Redigerer Holocaust i Ungarn (avsnitt)

==Bakgrunn==
===Jødenes situasjon===
[[Fil:Northern Transylvania ethnic map.svg|thumb|Etnisk sammensetning av det nordlige Transilvania ved inngangen til krigen.]]
[[Fil:Part of the store-owners family.jpg|thumb|Familien Grünbaum utenfor sin lille butikk. {{byline|Johann Schediwy, 1930}}]]
Tross antisemittismen i landet ble Ungarns jødiske borgere på 1800-tallet stadig mer [[Assimilering|assimilert]]. Etter «[[Ausgleich]]», Ungarns likestilling med Østerrike innenfor [[Østerrike-Ungarn|riket]] i 1867, nøt jødene godt av et liberalt regime. I Østerrike-Ungarn regnes 1867 som jødenes frigjøring og likestilling med andre borgere.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Jews and politics in Hungary in the Dualist era, 1867–1914|publikasjon=East European Jewish Affairs|doi=10.1080/13501670903016282|url=https://doi.org/10.1080/13501670903016282|dato=2009-08-01|forfattere=|fornavn=Miklós|etternavn=Konrád|via=|serie=2|bind=39|hefte=|sider=167–186|issn=1350-1674|besøksdato=2020-08-25|sitat=n Hungary, Jewish political power took a slow, but upward trend. The importance of the Jewish population, which grew from half a million at the time of the emancipation in 1867, to more than 900,000, or 5% of the total population in 1910, ensured that Jews had significant political influence. This was all the more so since censitary suffrage advantaged Jews who were better off than their non‐Jewish fellow‐citizens and were thus over‐represented among the voters. Andrew C. Janos estimated that Budapest's Jewish inhabitants (203,687 persons, or 23.1% of the total population in 1910) …. With emancipation, which gave equal rights to Jews as Hungarians of the Jewish religion, Hungarian Jewry officially ceased to exist as a politically separate body. Naturally, specific interests still bound Hungary's Jews together.}}</ref> Jødene i det ungarske riket definerte seg selv som ungarere og var ungarske patrioter, for eksempel var jødiske ungarere sterkt overrepresentert blant hærens offiserer og mange jøder endret navn. Til gjengjeld sørget myndighetene for gode levevilkår for jødene og beskyttet dem mot antisemittisme. En god del fattige jøder snakket fortsatt jiddisch og ble nedlatende omtalt som «østjøder» eller «galisere», ble til dels oppfattet som en trussel mot kristne madjarer, og ble mest utsatt for antisemittisme. I Karpato-Ruthenia og Transilvania var ortodoks jødedom (særlig [[Ḥasidisk jødedom|hasidisk lære]]) utbredt, og assimileringen var klart mindre enn andre steder i riket. I disse provinsene bodde jødene i større grad på landsbygda. Byen Satu Mare, i [[Satu Mare (fylke)|Satu Mare fylke]] i Transilvania, hadde en stor jødisk befolkning og var et sentrum for hasidisk jødedom.{{sfn|Vagi|2013|p=xxxi}}<ref name="Ward" />{{sfn|Braham|2000|p=29}}{{sfn|Braham|2002|p=28}}

Jødene hadde historisk ikke anledning til å eie jord, mange jøder arbeidet derfor i handel, finans og frie yrker. I 1900 var 5 % av landets befolkning jødisk, mens innenfor handel og finans var over halvparten av arbeidstakerne jødiske. Halvparten av advokatene var jøder og ⅓ av legene. Det ungarske riket var utpreget multietnisk, og før første verdenskrig var etniske ungarere ([[madjarer]]) minoritet i over halvparten av fylkene. Ledende politikere håpet at «madjarisering» av jødene ville gjøre ungarere til flertall. I 1910 hadde 77 % av jødene ungarsk som morsmål. Til forskjell fra Polen og Romania var det ikke egne politiske partier for de jødiske borgerne.{{sfn|Vagi|2013|p=xxxi}}<ref name="Ward" />{{sfn|Braham|2000|p=29}}{{sfn|Braham|2002|p=28}} Den jødiske befolkningen i Budapest økte sterkt fra slutten av 1800-tallet og var i 1920 på over {{formatnum:200000}} som utgjorde 23 % av byens innbyggere. Budapest var dermed den største jødiske byen i Europa uten Warszawa. Jødene bodde særlig på Pest-siden der de i sentrale strøk utgjorde rundt en tredjedel.{{Sfn|Megargee|2018|p=323}}

I 1930-årene var det anti-jødisk diskriminering og voldshandlinger flere steder i Øst-Europa. Ved fredsslutningen etter første verdenskrig ønsket Romania i utgangspunktet ikke å gi statsborgerskap til jødene i Transilvania. Jødene i Romania fikk fulle borgerretter i 1923. Fra rundt 1929 var det tiltagende antisemittisme i rumensk politikk og krav om å innskrenke jødenes rettigheter ble fremmet. De fleste jødene var svært fattige. Romania diskriminerte de jødiske innbyggerne fra midten av 1930-tallet blant annet ved lover som begrenset jøders yrkesvalg. Jødene i grenseområdene mot Ungarn ble særlig plaget fordi de ble forbundet med tidligere ungarsk herredømme over området. [[Jerngarden]], en fascistisk bevegelsen, fikk en god del tilslutning til sitt krav om at jødene måtte fjernes fra påståtte maktposisjoner i samfunnet og deretter utvist fra landet. I Transilvania var 3,5 % av befolkningen jødisk og var kulturelt og språklig knyttet til Ungarn.<ref>{{Kilde www|url=https://encyclopedia.ushmm.org/content/en/article/romania|tittel=Romania|besøksdato=2019-10-02|språk=en|verk=encyclopedia.ushmm.org}}</ref><ref>Gilbert, Martin: ''The Dent Atlas of the Holocaust'', Orion/Dent/Taylor & Francis, London.</ref><ref name="Ioanid">{{Kilde bok|tittel=The Holocaust in Romania: The Destruction of Jews and Gypsie under Antonescu|etternavn=Ioanid|fornavn=Radu|utgiver=Rowman & Littlefield|år=|isbn=|utgivelsessted=|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

Innenfor Ungarns grenser av 1930 bodde det {{formatnum:445000}} jøder, og {{formatnum:725000}} i 1941 innenfor de utvidede grensene.<ref name="Rozett 2013">[[#Encyclopedia|Rozett & Spector (2013)]] s. 14, 69-70</ref><ref name="Bierman 1981">{{Harvnb|Bierman|1981}} s.20</ref> I alt var det ifølge myndighetene {{formatnum:825000}} jøder i landet inkludert {{formatnum:100000}} [[Konversjon (religion)|konvertitter]] som myndighetene i henhold til raselovene regnet som jøder.{{Sfn|Braham|2002|p=17}}

{| class="wikitable"
|+Jødisk befolkning i Ungarn og annekterte områder
! !! Antall personer
!Merknad
|-
| Jøder totalt i 1941 etter raselovene|| {{formatnum:825000}}<ref name="Braham2004" />
|Forskjellen på tallene for 1941 og 1944 skyldes i hovedsak at et stort antall jødiske menn var på tvangsarbeid i Ukraina og Serbia.
|-
| Jøder innenfor grensene i 1941 || {{formatnum:725000}}<ref name="Braham2004" /><ref name="ReferenceA">[[#Encyclopedia|Rozett & Spector (2013)]] s. 128-129</ref>
|Tall fra folketellingen. Jøder utgjorde 5 % av en befolkning på 14,7 millioner{{sfn|Braham|2000|p=29}}
|-
| Kristne/konvertitter klassifisert som jøder|| {{formatnum:100000}}<ref name="Braham2004" />; {{formatnum:60000}}<ref name="Bartrop2017" />{{rp|1317}}
| Klassifisert som jøder i henhold til raselovene (per 1941)
|-
|Jøder innenfor grensene av 1937 ||  {{formatnum:490621}}<ref name="USHMMdeaths" />; <br>{{formatnum:450000}} (per 1930)<ref name="Yahil" />
|Ungarn innenfor grenser ifølge [[Trianon-traktaten]]
|-
|I Karpato-Ruthenia ||{{formatnum:78000}}{{sfn|Braham|2000|p=29}}; {{formatnum:100000}}<ref name="Segal" />
|Invadert og annektert i 1938-1939.
|-
|Det sørlige Slovakia|| {{formatnum:44000}}<ref name="Chichopek" />; {{formatnum:68000}}<ref name="Wyman" />
|Tildelt i 1938
|-
|I det nordlige Transilvania|| {{formatnum:135000}}-{{formatnum:146000}}{{sfn|Braham|2000|p=29}}<ref name="Ioanid" />; {{formatnum:160000}}{{Sfn|Megargee|2018|p=309}}
|Området ble overtatt i 1940. Tall for før krigen.
|-
| Jøder innenfor grensene i 1944 ifølge raselovene || {{formatnum:762000}}<ref name="Braham2004" />
|Forskjellen på tallene for 1941 og 1944 skyldes i hovedsak at et stort antall jødiske menn var på tvangsarbeid i Ukraina og Serbia. Det var {{formatnum:12000}}-{{formatnum:16000}} jødiske flyktninger fra nabolandene.{{sfn|Vagi|2013|p=xivi}}
|-
| I Budapest mars 1944|| {{formatnum:150000}}<ref name="Gilbert 2012 488">{{Harvnb|Gilbert|2012|p=488}}</ref> {{formatnum:231450}}<ref name="Braham2004" />
|Inkludert i tallet for hele landet
|}

Ungarns første antijødiske lov ble introdusert 22. september 1920 og inneholdt en såkalt ''numerus clausus'' som begrenset andelen jødiske studenter i høyere utdanning til den samme andelen som jødiske borgere i landet (6 %). Loven av 1920 innbefattet ikke en definisjon av hvem som skulle regnes som jødiske ungarere. Den offisielle begrunnelsen for begrensning var å korrigere for underrepresentasjon av [[madjarer]]. Loven av 1920 ble moderert i 1928 ved at de mest diskriminerende bestemmelsene ble tatt bort. Høyreekstremisten [[Gyula Gömbös]] argumenterte for at jødene ikke måtte få lykkes på noe område utover deres andel av befolkningen. I Gömbös' regjeringstid (1932–1936) ble det ikke innført nye anti-jødiske lover. På slutten av 1930-årene ble det i politisk debatt stadig sterkere krav om en juridisk løsning på «jødespørsmålet».<ref name="Cole" />{{sfn|Braham|2002|p=32}}

Den tiltagende antisemittismen på 1930-tallet skyldes blant annet påvirkning fra nazismen i Tyskland. De antijødiske tiltakene skulle blant annet kompensere for en forestilt økonomisk marginalisering av etniske ungarere og dessuten demme opp for mer radikale krav fra den høyreekstremistene. Antisemittismen førte til at [[sionisme]] ble mer populært i Transilvania der sionisme tidligere var ukjent. Blant etniske ungarere i Romania begynte dette etter hvert å bli utkikk etter syndebukker som kunne beskyldes for adskillelsen fra moderlandet. Jøder i Transilvania ble mistenkt for å spre kommunisme. På 1930-tallet ble klassisk antisemittisme tydeligere for eksempel i form av påstander om at jødene gjennomførte rituelle drap. Ungarske aviser i Transilvania krevde innføring av Ungarns antijødiske lover også i Transilvania. Jøder ble beskyldt for å fortrenge etniske ungarere fra den velstående middelklassen. Flertallet av etniske ungarere var enige i at denne økonomiske uretten måtte korrigeres. Nasjonalistiske ungarere mente at jødene måtte overlate de gunstige posisjonene i økonomien til ungarere og dessuten gi fra seg verdiene som de urettmessig hadde tilegnet seg ved utnyttelse av kristne ungarere. Etniske ungarere så frem til at de igjen kunne slutte seg til moderlandet etter at Ungarns revisjonistiske utenrikspolitikk førte frem.<ref name="Horvath" />

Jødenes borgerrettigheter ble gradvis innskrenket fra 1938 ved innføringen av jødefiendtlige lover etter mønster av de tyske [[Nürnberglovene]] av september 1935.<ref name="Rozett 2013"/><ref name="Bierman 1981"/> Lov XV av 28. mai 1938 bestemte at andelen jøder i pressen, de frie yrkene, finanssektoren og storindustri skulle begrenses til 20 %. Loven la til grunn at jøder var tilhengere av den israelittiske religion uten nærmere definisjon. Personer som hadde konvertert til kristendommen før 1. august 1919 var unntatt fra bestemmelsen. Krigsinvalider fra første verdenskrig var unntatt sammen med enker og barn av falne under krigen. De antijødiske lovene var stort sett ungarske initiativ og ikke resultat av tysk press.<ref name="Cole">Cole, T. J. (1999). Constructing the'Jew', Writing the Holocaust: Hungary 1920-45. ''Patterns of prejudice'', 33(3), 19-27.</ref>{{sfn|Vagi|2013|p=xxxix}}
[[Fil:Új zsinagóga, a Jósika utca - Gutenberg utca sarokról nézve. Fortepan 86290.jpg|miniatyr|[[Synagoge]]n i [[Szeged]], reist 1907 i «madjarisk» stil.]]

Lov IV av 4. mai 1939 omhandlet jøders deltakelse i offentlig og økonomisk virke. Denne loven var mer vidtrekkende enn loven av 1938 og definerte «jøde» som et medlem av den israelittiske trosretning eller en person med jødisk mor eller far, eller minst to jødiske besteforeldre på det tidspunktet loven trådte i kraft. Denne loven introduserte en delvis biologisk (rasebasert) definisjon. Unntakene fra bestemmelsen var mer vidtrekkende enn foregående lov, og omfattet «fremstående tjeneste for nasjonen» blant annet militært, politisk eller akademisk. Lov XV av 1941 endret tidligere ekteskapslov og forbød jøder å gifte seg med ikke-jøder, loven forbød også seksuelle forbindelser. Ifølge holocausthistorikeren [[Randolph L. Braham]] er dette den mest skamløst rasistiske loven i Ungarns historie. Loven fra 1941 la til grunn at det var tilstrekkelig at minst to av besteforeldrene var født inn i den israelittiske tro.<ref name="Cole" /> Denne loven gjorde også «jøde» til et rasebegrep og ikke et spørsmål om religion. Jødene fikk ikke lov til å handle matvarer før klokken 11.00, da det etter dette var svært lite tilgang på ferske jordbruksvarer.<ref name="Cole1995" /> Innen 1943 mistet {{formatnum:40000}}–{{formatnum:90000}} arbeidet som følge av disse lovene.{{sfn|Vagi|2013|p=xiiii}}

I mellomkrigstiden var «fjerning» av jøder og andre minoritetsgrupper fra landets utkanter til Galicja et tema i offentlig debatt i Ungarn. Det festet seg en forestilling om et skille mellom jøder fra «gamle» Ungarn og jøder som tidligere hadde innvandret blant annet fra Galicja - de siste ble omtalt nedsettende som galiciere. Da ungarsk politikk ble radikalisert på slutten av 1930-tallet ble «utenlandske» jøder en besettelse særlig hos ytre høyre.<ref name="Eisen" />

===Sigøynernes situasjon===

I mellomkrigstiden ble forslag til løsning på «sigøyner-spørsmålet» diskutert, blant annet ved tvunget fast bosetting og konfiskering av hester og vogner for å forhindre omstreifende sigøynere. I 1930-årene ble sterilisering foreslått som tiltak for å «befri» landet for sigøynere. Etter at anti-jødiske lover var innført ble det diskutert tilsvarende lover for sigøynere.<ref>Fings, K. (1997). ''The Gypsies During the Second World War: The final chapter'' (Vol. 12). Univ of Hertfordshire Press.</ref>

Folketellingen i 1941 fant at {{formatnum:57372}} personer ble klassifisert som sigøynere etter språk og {{formatnum:76209}} regnet seg selv som sigøynere.<ref name="Fischel2010" /> Andre kilder anslår at det var {{formatnum:71000}}–{{formatnum:100000}} sigøynere i Ungarn under andre verdenskrig. I 1941 vurderte myndighetene å bosette arbeidsløse sigøynere i egne leirer. Ungarsk presse mente det gjaldt {{formatnum:200000}} personer, og var kritisk til at myndighetene brukte store budsjettmidler på folkegruppen. Enkelte tjenestemenn hintet om at ekteskap mellom etniske ungarere og sigøynere var uheldig fordi det ville skape en gruppe «halvkaster». I 1942 foreslo den ungarske landbruksforeningen sterilisering av alle mannlige sigøynere.<ref name="DeCoste">DeCoste, F. C., & Schwartz, B. (2000). ''The Holocaust's ghost: Writings on art, politics, law, and education.'' University of Alberta.</ref>

===Utenrikspolitikk og grensenderinger 1918–1941===
[[Fil:Hungary in 1941 with territories annexed in 1938-1941.png|miniatyr|Ungarns territoriale ervervelser 1938–1941. Grensene ble endret ved «den første Wien-[[voldgift]]en» (det sørlige Slovakia og sørlige Karpato-Ruthenia, 1938), «den andre Wien-[[voldgift]]en» (det nordlige [[Transilvania]], 1940), ved annekteringen av [[Karpato-Ruthenia]] og ved erobringen av et mindre område fra Jugoslavia ([[Bačka]]).<ref name="Cosman" />]]
{{se også|Münchenavtalen|Republikken Slovakia|Den slovakisk-ungarske krig}}
Nesten halvparten av de drepte under holocaust i Ungarn var innbyggere av områder som i mellomkrigstiden tilhørte [[Tsjekkoslovakia]] (Karpato-Ruthenia og det sørlige Slovakia) og [[Romania]] (deler av [[Transilvania]]). Ved grenseendringene 1938–1940 kom en stor jødisk befolkning under ungarsk styre.<ref name="USHMMdeaths" /><ref name="Cole1995" />

Ungarn avsto ved [[Trianon-traktaten]] av 1920 etter [[første verdenskrig]] det såkalte ''Felvidék'' eller Øvre Ungarn (Slovakia og Karpato-Ruthenia) til den nye republikken [[Tsjekkoslovakia]] og [[Transilvania]] til Romania. Omkring 4 millioner etniske ungarere havnet da i nabolandene. Tilbakeføring av disse områdene var en sterk drivkraft i ungarsk politikk i mellomkrigstiden. De patriotiske bevegelsene som oppsto i denne tiden var også opptatt av «jødespørsmålet». Etter 1920 ble Ungarn en langt mer etnisk homogen stat og «madjariserte» jøder ble uviktige som motvekt mot andre folkeslag i landet.{{sfn|Braham|2002|p=31}}

Østerrike, Italia og Ungarn signerte i 1934 [[Romaprotokollene]] som omhandlet økonomisk samarbeid, samtidig hadde partene oppdeling av Jugoslavia i baktankene. Hitler tilbød i 1937 utenriksminister [[Kálmán Kánya]] området Felvidék i bytte mot ungarsk støtte til Hitlers politikk overfor Tsjekkoslovakia. I 1938 avslo Ungarn å støtte Tyskland militært under [[Sudetenkrisen]] og Italia støttet Ungarns krav om felles grense med Polen. Anti-sovjetiske holdninger var en viktig bakgrunn for Ungarns utenrikspolitiske orientering.<ref name="Ward">{{Kilde artikkel|tittel=The 1938 First Vienna Award and the Holocaust in Slovakia|publikasjon=Holocaust and Genocide Studies|doi=10.1093/hgs/dcv004|url=https://academic.oup.com/hgs/article/29/1/76/625383|dato=2015-04-01|forfattere=|fornavn=James Mace|etternavn=Ward|via=|serie=1|språk=en|bind=29|hefte=|sider=76–108|issn=8756-6583|besøksdato=2019-09-16|sitat=The 1938 First Vienna Award obliged Slovakia to cede substantial territories to Hungary. For many Slovaks, the logic of ethnic borders transformed Jews into, or confirmed them as, “security threats,” accentuating the goal of ethnic homogeneity as a defense against Hungarian irredentism. … Hungarian irredentism sought to regain territories lost as a result of the 1920 Treaty of Trianon. Among the most important of these lands were the Felvidék (the Czechoslovak provinces of Slovakia and Subcarpathian Rus') and Transylvania (which Romania had gained).  … Strengthening the radicals' case was a November 1937 meeting between German Chancellor Adolf Hitler and Hungarian Foreign Minister Kálmán Kánya at which Hitler revealed his intention to dismember Czechoslovakia.}}</ref><ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1995 | tittel = Det 20. århundre | isbn = 8203170390 | isbn = 8203164935 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010042903012 | side = }}</ref><ref name="Wagner" /><ref name="Winchester">{{Kilde artikkel|tittel=Hungary and the “Third Europe” in 1938|publikasjon=Slavic Review|doi=10.2307/2495494|url=https://www.cambridge.org/core/journals/slavic-review/article/hungary-and-the-third-europe-in-1938/3E19DFA630F62DD5FC10DBBCA557AD68|dato=1973|forfattere=|fornavn=Betty Jo|etternavn=Winchester|via=|serie=4|språk=en|bind=32|hefte=|sider=741–756|issn=0037-6779|besøksdato=2019-09-11|sitat=}}</ref> Blant konservative i Ungarn var det fra 1938 ideer om å skape «et tredje Europa» som motvekt til tysk dominans, dette skulle være en nøytral blokk bestående av Polen, Ungarn, Romania, Jugoslavia og Italia. Ideen forutsatte en felles ungarsk-polsk grense og var dermed fiendtlig til Tsjekkoslovakia. Tysklands raske manøver med Anschluss i mars 1938 gjorde ungarske politikere nervøse.<ref name="Ward2015" />

Ifølge et tillegg til [[Münchenavtalen]] i 1938 måtte Tsjekkoslovakia innen 3 måneder løse problemet med polske og ungarske minoriteter innenfor landets grenser. Mussolini sto bak dette tillegget til avtalen fordi han fortsatt håpet på å få i stand en blokk sammen med Ungarn og Polen og fordi han ville pleie forholdet til Ungarn. Det ble det forhandlet om grenseendringer i Wien 2. november 1938 («den første Wien-voldgiften»). Om Ungarn fikk overta hele Slovakia med Ruthenia ville Ungarn danne en barriere mot tysk ekspansjon østover, den tyske utenriksministeren [[Joachim von Ribbentrop]] støttet derfor Slovakia ved forhandlingene.<ref name="Wagner" /><ref name="Ward2015" /> Ungarn fikk ved [[voldgift]]en overført et areal på {{formatnum:11900}} km² langs Slovakias sørlige grense, inkludert landets nest største by [[Košice]]. Dette området hadde {{formatnum:870000}} innbyggere, hvorav {{formatnum:44000}} jøder, området var for øvrig nær 90 % etnisk ungarsk. I Košice bodde det omkring {{formatnum:12000}} jøder, og disse utgjorde 20 % av byens befolkning.<ref name="Chichopek">Cichopek-Gajraj, A. (2014). ''Beyond violence: Jewish survivors in Poland and Slovakia, 1944–48.'' Cambridge University Press.</ref>{{rp|11}}<ref name="Funnemark" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.dw.com/en/pain-remains-for-slovak-holocaust-survivor/a-16541205|tittel=Pain remains for Slovak Holocaust survivor {{!}} DW {{!}} 23.01.2013|besøksdato=2019-04-01|forfattere=|dato=23. januar 2013|fornavn=|etternavn=|språk=en-GB|verk=Deutsche Welle|forlag=|sitat=Until 1938, Kosice had been a thriving city in eastern Czechoslovakia. Hungarians, Germans, Slovaks and Jews - 12,000 of them, 20 percent of the population - lived alongside each other in relative harmony.}}</ref> Ved samme forhandlinger fikk Ungarn i tillegg tildelt en stripe av [[Karpato-Ukraina]] (Karpato-Ruthenia) inkludert hovedbyene [[Uzjhorod]] og Mukatsjeve. Ungarn okkuperte resten av Karpato-Ruthenia etter Tsjekkoslovakias oppløsning 15. mars 1939, under navnet Kárpátalja.<ref name="Wyman" /><ref name="Ward2015"/><ref name="Elster1939" />

[[Fil:PérdidasTerritorialesRumanas1940-ro.svg|miniatyr|Romanias grenser i 1940 etter «den andre Wien-voldgiften». Innenfor disse grensene overlevde de fleste jøder krigen. I det nordlige Transilvania, avstått til Ungarn i 1940, ble de jødiske innbyggerne deportert til Auschwitz.<ref name="Cosman" />]]

[[Karpato-Ruthenia]] strekker seg sørover fra [[Karpatene]], med hovedbyene i overgangen mellom det ungarske slettelandet og fjellene. Over 60 % ({{formatnum:445000}} personer) av befolkningen før krigen var [[rutenere]] og omkring {{formatnum:115000}} var etniske [[madjar]]er. Jødene var med sine {{formatnum:100000}}–{{formatnum:110000}} personer den tredje største etniske gruppen og utgjorde 15 % av befolkningen i regionen. I tillegg var det et lite antall etniske tsjekkere, slovaker, rumenere og tyskere samt sigøynere.<ref name="Segal" /> I Karpato-Ruthenia arbeidet en firedel av jødene i landbruket, noe som var uvanlig i Europa på den tiden. De fleste jødiske barn gikk på [[tsjekkisk]]-språklige skoler og ble beskyldt for å drive «tsjekkifisering» av området.<ref name="Wyman">Wyman, D. S., & Rosenzveig, C. H. (1996). ''The world reacts to the Holocaust.'' Johns Hopkins University Press, Baltimore.</ref>

====Transilvania====
Ved «den andre Wien-voldgiften» fikk Ungarn overført det nordlige [[Transilvania]] (inkludert hele Maramureș og deler av Crișana med [[Oradea]]) fra Romania.<ref name="Cosman">{{Kilde artikkel|tittel=Rational and Irrational Beliefs and Coping Strategies Among Transylvanian Holocaust Survivors: An Exploratory Analysis|publikasjon=Journal of Loss and Trauma|doi=10.1080/15325024.2012.687322|url=https://doi.org/10.1080/15325024.2012.687322|dato=2013-03-01|forfattere=|fornavn=Ioana|etternavn=Cosman|etternavn2=Macavei|fornavn2=Bianca|etternavn3=Sucala|fornavn3=Madalina|etternavn4=David|fornavn4=Daniel|via=|serie=2|bind=18|hefte=|sider=179–194|issn=1532-5024|besøksdato=2019-09-08|sitat=All of the Jewish population from northern Transylvania (with the exception of those who were in forced labor detachments) was sent to Auschwitz during the months of May and June 1944. Prior to deportation, ghettos were established in the main towns of the region within areas surrounded by barbed wire, but mostly inside brick factories that were no longer in function. The Jews were kept in these ghettos for 3 to 4 weeks, some of them being tortured to confess where they had hidden their belongings.}}</ref><ref>Stahel, D. (Ed.). (2017). ''Joining Hitler's Crusade: European Nations and the Invasion of the Soviet Union, 1941''. Cambridge University Press.</ref> Området er på {{formatnum:43104}} km<sup>2</sup> og hadde før krigen en befolkning på 2,6 millioner hvorav jødiske innbyggere utgjorde omkring {{formatnum:135000}}–{{formatnum:146000}} personer.<ref>{{Kilde bok|tittel=Romania and the Holocaust: Events Contexts Aftermath|etternavn=Geissbühler|fornavn=Simon|utgiver=Columbia University Press/Ibidem|år=2016|isbn=|utgivelsessted=New York/Stuttgart|side=|sider=|kapittel=|sitat=An additional 135,000 Romanian Jews under Hungarin control in Northern Transylvania also perished in the Holocaust as did some 5,000 Jews in other countries.}}</ref>{{sfn|Braham|2000|p=29}} Ifølge Ungarns folketelling i 1941 utgjorde den jødiske befolkningen {{formatnum:164052}} mens det var 1,34 millioner etniske ungarere (52 % av befolkningen). Jødene i Transilvania var skeptiske til økende antisemittisme i Ungarn, men ønsket grenseendringen velkommen. En god del jøder flyttet fra det sørlige Transilvania over delelinjen til ungarsk-kontrollert område blant annet på bakgrunn av antisemittisme og antijødiske tiltak fra den rumenske regjeringen. Mens Romania hadde kontroll over Transilvania sørget regjeringen for å fylle offentlige stillinger med etniske rumenere og jødene ble syndebukker for de etniske ungarernes frustrasjon.<ref name="Horvath" />

Omkring hundretusen etniske ungarere flyttet til Transilvania over den tidligere grensen, og rundt hundretusen flyttet fra områder under rumensk kontroll. Tilflyttede etniske ungarere slo seg ned i byer på jakt etter arbeid og kom der i konkurransesituasjon med de lokale jødene som stort sett bodde i byene og livnærte seg som kjøpmenn, håndverkere og advokater. I 1940 ble venstreorienterte, sosialdemokratiske, og liberale aviser og tidsskrift forbudt av regjeringen og offentligheten ble preget av høyrevridde og antisemittiske aviser. Fra 1941 fikk ytre høyre i Ungarn fotfeste i Transilvania, blant annet Pilkorsbevegelsen. I 1942 ble det fremmet krav om å etablere en statlig etat til å forberede eventuell forflytning av den jødiske befolkningen som ifølge dette kravet skulle holdes adskilt fra kristne inntil de forlot landet for godt.<ref name="Horvath" /> Området hadde rundt {{formatnum:60000}} [[Siebenbürgen-sakserne|etnisk tyske]] innbyggere og disse fikk anledning til å utvandre til Tyskland innen to år. Innbyggere av området fikk anledning til å velge rumensk statsborgerskap innen seks måneder, og forpliktet seg da til å flytte til rest-Romania.<ref name="Wachenheim">Wachenheim, H. (1942). [https://www.foreignaffairs.com/articles/poland/2016-10-31/hitlers-transfers-population-eastern-europe-excerpt Hitler's transfers of population in Eastern Europe]. ''Foreign Affairs,'' 20(4), 705-718.</ref>

====Invasjon av Bačka====
Ungarn okkuperte jugoslavisk [[Bačka]] (ungarsk: ''Bácska'' som var del det historiske Ungarns sørlige områder kalt ''Delvidek'') i 1941 etter [[invasjonen av Jugoslavia]]. Okkupasjonen var over i 1944, og området ble en del av [[Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia]].<ref name="Braham" /> Før krigen bodde omkring {{formatnum:15000}} jøder i Bačka (i hele [[Vojvodina]] var det {{formatnum:19290}} jøder) og disse utgjorde omkring 20 % av Jugoslavias jødiske befolkning. Jødene i Bačka brukte hovedsakelig [[jiddisch]], og ble regnet som [[askenaser]].<ref>Byford, Jovan (2011). The Collaborationist Administration and the Treatment of the Jews in German-Occupied Serbia. I Ramet, Sabrina P.; Listhaug, Ola (eds.). ''Serbia and the Serbs in World War Two.'' London, England: Palgrave Macmillan. pp. 109–127. ISBN 978-0-230-27830-1.</ref><ref name="TRAMES">Terzić, A., & Bjeljac, Ž. (2014). THE EXTERMINATION OF JEWISH POPULATION AND HERITAGE IN BAČKA REGION OF AP VOJVODINA (SERBIA). ''TRAMES: A Journal of the Humanities & Social Sciences'', 18(1).</ref> Området hadde omkring {{formatnum:190000}} [[Donauschwabere|etnisk tyske]] innbyggere.<ref name="Wachenheim" /> Jugoslavia hadde etter tysk press innført antijødiske lover i 1940.<ref name="ReferenceA"/>

===Den militære situasjonen===
[[Fil:Eastern Front 1943-08 to 1944-12.png|thumb|Hovedtrekk ved Østfrontens bevegelse i 1944.]]
{{utdypende|Østfronten (andre verdenskrig)|Slaget om Budapest}}
Ungarn avslo, til forskjell fra Slovakia, å støtte Tyskland i [[Felttoget i Polen i 1939|angrepet på Polen]] i september 1939. Flere hundre tusen polske flyktninger kom til Ungarn på den tiden.<ref name="Wagner" /> I 1939 forlot Ungarn [[Folkeforbundet]], sluttet seg til [[Antikominternpakten]], og i 1940 underskrev regjeringen [[Tremaktspakten]] som knyttet landet til alliansen mellom Tyskland og Italia.{{sfn|Vagi|2013|p=xii}}

Ungarn deltok fra 26. juni 1941 motvillig på tysk side ved invasjonen av Sovjetunionen. Den ungarske hæren led store tap ved [[Stalingrad]] og [[Voronezj]] i januar-februar 1943.{{sfn|Braham|2004|p=177}} På grunn av ungarske styrkers medvirkning på Østfronten erklærte Storbritannia krig mot Ungarn 6. desember 1941. Etter press fra Tyskland erklærte statsminister [[László Bárdossy]], uten godkjenning fra Horthy eller parlamentet, krig mot USA 13. desember.<ref name="Cornelius" /> Etter [[Invasjonen av Sicilia]] i 1943 frigjorde [[De allierte (andre verdenskrig)|allierte styrker]] det sørlige Italia og inntok Roma 4. juni 1944. Amerikanske og britiske styrker [[Operasjon Overlord|gikk i land i Normandie 6. juni 1944]] og innledet frigjøringen av Frankrike. Den ungarske ledelsen håpet opprinnelig på alliert landgang på Balkan slik at de både kunne bli kvitt nazistene og blokkere sovjetisk dominans i Sentral-Europa.{{sfn|Braham|2002|p=36}}

Holocaust i Ungarn pågikk i 1944 mens sovjetiske styrker raskt nærmet seg Ungarn østfra. Frontlinjen gikk i slutten av august omtrent ved Ungarns daværende østgrense ved [[Karpatene]] og ved Romanias østgrense. Høsten 1944 rykket [[Slaget om Romania (1944)|sovjetiske styrker inn i Romania]], noe som ledet til regimeskifte og at [[Romania]] gikk over til de allierte.<ref>Folly, M. (2004). The ''Palgrave Concise Historical Atlas of World War II''. Springer.</ref><ref>Duffy, C. (2014). ''Red Storm on the Reich: The Soviet March on Germany 1945''. Routledge.</ref> Horthy avsatte i august 1944 Sztójay og innsatte en militærregjering under generalen [[Géza Lakatos]]. Lakatos gjenopptok arbeidet med å inngå separatfred med de allierte. Noen dager før en planlagt ungarsk uttreden av krigen og våpenhvile med Sovjetunionen gjennomførte de nazistiske [[pilkorspartiet|pilkorserne]] med tysk hjelp den 15. oktober 1944 et statskupp.<ref name="Bartrop"/>{{sfn|Bloch|1992|p=414}}  Sovjetiske styrker drev i løpet av oktober ut ungarske og tyske styrker fra [[Karpato-Ruthenia]] og krysset i oktober 1944 grensen til Ungarn.<ref name=":0">{{Kilde oppslagsverk|tittel=Miklós Horthy|url=http://snl.no/Mikl%C3%B3s_Horthy|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2019-01-14|besøksdato=2019-02-09|språk=no|fornavn=Vince|etternavn=Sulyok}}</ref> Sovjetiske styrker nådde utkanten av [[Budapest]] 30. oktober, i løpet av desember var byen helt omringet og beleiret.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1993 | tittel = Det 20. århundre | isbn = 8203164935 | isbn = 8203170366 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014042407033 | side =61 }}</ref><ref>[[#Christensen|Christensen (1979)]] s. 397</ref><ref name="Piekalkiewicz" />{{rp|23}} De siste soldatene i Budapest kapitulerte 13. februar 1945, og sovjetiske styrker tok kontroll over landet.<ref>{{Kilde bok|tittel=Battle for Budapest: one hundred days in World War II.|etternavn=Ungváry|fornavn=Krisztián|utgiver=I.B. Tauris|år=2003|isbn=|utgivelsessted=London|side=|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

=== Holocaust i Europa ===
{{utdypende|Holocaust}}
[[Fil:WannseeList.jpg|miniatyr|SS-offiseren [[Adolf Eichmann]]s liste over jøder i Europa lagt frem på [[Wannsee-konferansen]] (januar 1942). Ungarn er oppført i del B, land som ikke var okkupert. Listen angir {{formatnum:742000}} jøder i Ungarn og med det et av landene med størst jødisk befolkning utenom Polen og Sovjetunionen.]]
Deportasjonene fra Ungarn 1944 skjedde nesten tre år etter iverksettelsen av holocaust i forbindelse med [[den tyske invasjonen av Sovjetunionen]] 22. juni 1941.<ref name="Snyder2012">Snyder, T. (2012). The causes of the Holocaust. ''Contemporary European History,'' 21(2), 149–168. «Physical extermination was already German policy well before Auschwitz became the extermination facility with which we are familiar. Whether or not there was a camp at Auschwitz the Holocaust would have happened; indeed most of it happened before the major gas chambers at Birkenau were even on line; the same cannot be said about the German invasions of Poland and the Soviet Union – without these, the Holocaust is inconceivable.»</ref> Massedrap på jøder i det okkuperte Polen og Sovjetunionen var kjent i Ungarn før 1944, men det er uklart hvor kjent systematikken og omfanget var.<ref name="Rozett 2013"/><ref name="Erez" />

Omfattende og systematiske drap på jøder begynte straks etter invasjonen av Sovjetunionen, blant annet av rumenske styrker i [[Bessarabia]], [[Bukovina]] og [[Transnistria-guvernementet|Transnistria]] i juli og august 1941. Massakrer pågikk i de erobrede områdene fra Østersjøen i nord til Svartehavet i sør. Drapsmetoden var først masseskyting i regi av SS' [[Einsatzgruppen]], og i 1941–1942 ble [[gassvogn]]er og gasskamre tatt i bruk.<ref>[[#Encyclopedia|Rozett & Spector (2013)]] s. 51</ref><ref name="Solonari">Solonari, V. (2002). From silence to justification?: Moldovan historians on the holocaust of bessarabian and transnistrian jews. ''Nationalities Papers'', 30(3), 435-457.</ref><ref name="Fischel">Fischel, J. (1998). ''The Holocaust.'' Greenwood Publishing Group.</ref>

Massedrap i spesielt anlagte leirer som [[Treblinka]] pågikk i stor skala først i [[Generalguvernementet]], etter hvert også i fangeleiren [[Auschwitz]] som ble utvidet med et stort drapsanlegg. I Auschwitz ble fanger avlivet med [[Zyklon B]].<ref name="Grant" /><ref>Browning, Christopher: ''The path to genocide'', Cambridge 1992</ref> Det tyske regimet tok trolig den prinsipielle beslutningen om å drepe alle jødene høsten eller i desember 1941. [[Wannsee-konferansen]], som skulle samordne det allerede pågående folkemordet, ble avholdt i januar 1942.<ref name="Snyder2015" /><ref name="Gerlach" />

I Slovakia [[Holocaust i Slovakia|ble en stor del av landets jøder i 1942 deportert]] til Generalguvernmentet eller Auschwitz av landets regjering. En del jøder i Republikken Slovakia flyktet over grensen til Ungarn. I [[Holocaust i Riksprotektoratet|Riksprotektoratet]] opprettet okkupasjonsmakten konsentrasjonsleiren [[Theresienstadt]] i 1940, og fra denne ble etter hvert jøder fraktet over til drapsanlegget i Auschwitz.<ref name="ReferenceB">[[#Encyclopedia|Rozett & Spector (2013)]] s. 14-15, 51</ref>

Romania hadde en fascistisk regjering under [[Ion Antonescu]] fra 1940. Romania hadde i 1930 totalt {{formatnum:760000}} jødiske borgere, vel 4 % av befolkningen, men dette tallet var redusert til {{formatnum:342000}} etter at landet var blitt tvunget til å avstå deler av territoriet, i hovedsak til Ungarn. Antonescu og [[Jerngarden]] styrte landet med hard hånd, og var spesielt brutale overfor landets jødiske minoritet. I [[Bessarabia]] og nordre [[Bukovina]] massakrerte de tyske og rumenske militærstyrkene {{formatnum:150000}} jøder i juli og august 1941. De overlevende ble deportert til [[Transnistria]]. Innenfor Romanias 1940-grenser overlevde nesten hele den jødiske befolkningen.<ref name="ReferenceB"/>

Jøder fra Østerrike ble sammen med [[Holocaust i Tyskland|jøder fra Tyskland]] deportert til gettoer og utryddelsesleirer i øst fra november 1941.<ref name="Gerlach">{{Kilde artikkel|tittel=The Wannsee Conference, the Fate of German Jews, and Hitler's Decision in Principle to Exterminate All European Jews|publikasjon=Journal of Modern History|url=https://www.journals.uchicago.edu/doi/abs/10.1086/235167?journalCode=jmh|dato=1998|forfattere=Gerlach, Christian|via=|bind=70|hefte=4|sider=759-812|sitat=}}</ref> Bulgaria nektet å deportere sine jødiske borgere, men gikk med på deportasjon fra okkuperte områder (Trakia og Makedonia).<ref name="Lutz" />