Redigerer Holocaust i Slovakia (avsnitt)

==Bakgrunn==
===Tsjekkoslovakia===
[[Fil:Czechoslovakia 1939 no.svg|miniatyr|upright=1.7|Oppdelingen av [[Tsjekkoslovakia]] etter [[Münchenavtalen]]. Det sørlige Slovakia ble overført til Ungarn i november 1938. Republikken Slovakia (oransje) erklærte uavhengighet 14. mars 1939 samtidig som protektoratet [[Böhmen-Mähren]] ble opprettet og [[Karpato-Ruthenia]] (lys rød) ble annektert av Ungarn (inkludert en stripe land erobret ved [[Den slovakisk-ungarske krig]]). Tsjekkoslovakia ble restaurert etter krigen med unntak av Karpato-Ruthenia som ble avstått til Sovjetunionen. ([https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/6/67/Czechoslovakia_1939_no.svg/2560px-Czechoslovakia_1939_no.svg.png større kart])]]
Slovakia var til slutten av første verdenskrig underlagt Ungarn innenfor [[Østerrike-Ungarn]] og ble i 1918 en del av republikken [[Tsjekkoslovakia]] som da ble opprettet. [[Béla Kun]] og kommunistpartiet kom til makten i [[Ungarn]] etter krigen og invaderte i 1919 Slovakia der de forsøkte å opprette en slovakisk sovjetrepublikk.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1995 | tittel = Det 20. århundre | isbn = 8203170390 | isbn = 8203164935 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010042903012 | side = }} </ref> Tsjekkoslovakia var en sekulær stat. I Slovakia sto den katolske kirke sterk og i mellomkrigstiden var slovakisk politikk preget av ''[[klerikalisme]]'' (ønske om å sikre og styrke kirkens makt politisk), antimodernisme og slovakisk nasjonalisme; det dominerende partiet var ledet av prestene [[Andrej Hlinka]] og Tiso.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1997 | tittel = Det 20. århundres historie: Europa, USA og Japan | isbn = 8200223833 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010060920003 | side = }} </ref><ref name="Seim" />

I 1938 ble de [[Sudetenland|sudettyske områdene]] innlemmet i [[Tyskland]] som følge av [[Münchenavtalen]]. Ved den første Wien-tildelingen (2. november 1938) ble et område på {{formatnum:11900}} km<sup>2</sup> langs grensen i sør overført fra Slovakia til Ungarn. Dette området hadde {{formatnum:870000}} innbyggere hvorav 87 % etniske ungarere. Tapet av grenseområdene i sør forsterket antisemittismen i Slovakia blant annet ved at jødene ble ansett som nasjonalt upålitelige.<ref name="Funnemark" /><ref name="Ward2015" /> Slovakia og fikk et visst indre selvstyre etter Münchenavtalen.<ref name="Seim" /> 

I forbindelse med Münchenavtalen hadde Ungarn i utgangspunktet krevd å få overført hele Slovakia. Ved forhandlingene i Wien 2. november 1938 ble Ungarn tildelt en liten del av Karpato-Ruthenia, inkludert hovedbyene [[Uzjhorod]] og [[Mukatsjeve]], resten ble okkupert av Ungarn etter Tsjekkoslovakias oppløsning i mars 1939.<ref name="Elster1939" /><ref name="Ward" />

Slovakia erklærte seg som autonomt (selvstendig) område 6. oktober 1938. Tsjekkoslovakia ble, under navnet Tsjekko-Slovakia, en føderal stat som resultat av München-avtalen.<ref name="Yahil" />{{rp|232}} Den østligste delen av Tsjekkoslovakia ble [[Karpato-Ruthenia]], en autonom region (på linje med Slovakia) under navnet [[Karpato-Ukraina]]. Ved den oppløsningen av Tsjekkoslovakia 15. mars 1939 ble området okkupert av Ungarn og gjort til regionen Kárpátalja.<ref name="Wyman" />

De slovakiske nasjonalistlederne [[Ferdinand Ďurčanský]] og [[Alexander Mach]] møtte sammen med Franz Karmazin (representant for den tyske minoriteten) den tyske nazilederen [[Hermann Göring]] i München 17. oktober 1938. Internt i regimet gikk Göring inn for uavhengighet for Slovakia blant annet av strategiske grunner ved eventuelle militære operasjoner østover. Tidlig i mars avsatte president [[Emil Hácha]] selvstyreregjeringene i Slovakia og Rutenia.<ref name="Shirer" />{{rp|459-462}}

Før oppdelingen av Tsjekkoslovakia hadde den slovakiske delen av landet {{formatnum:136737}} jødiske innbyggere. De fleste jødene bodde i [[Bratislava]], [[Košice]], [[Nitra]] og [[Zvolen]]. Etter at Ungarn ble tildelt grensestripen i sør havnet {{formatnum:44000}} av disse i Ungarn.<ref name="Chichopek">Cichopek-Gajraj, A. (2014). ''Beyond violence: Jewish survivors in Poland and Slovakia, 1944–48.'' Cambridge University Press.</ref>{{rp|11}} I [[Karpato-Ruthenia]] var det rundt {{formatnum:110000}} jødiske innbyggere og disse utgjorde over 15 % av befolkningen i regionen. I dette området arbeidet en firedel av jødene i landbruket, noe som var uvanlig i Europa på den tiden. De fleste jødiske barn gikk på [[tsjekkisk]]-språklige skoler og ble beskyldt for å drive «tsjekkifisering» av området.<ref name="Wyman" />

===Republikken Slovakia===
{{se også|Republikken Slovakia}}
[[file:Jozef Tiso (Berlin).jpg|thumb| [[Jozef Tiso]] (til høyre) hilser på [[Adolf Hitler]] (til venstre) i [[Berlin]] oktober 1941. [[Alexander von Dörnberg]], protokollsjef i [[Auswärtiges Amt]] (utenriksdepartementet), i bakgrunnen. {{byline|Narodowe Archiwum Cyfrowe, 2-12457 (det polske riksarkivet)}}]]
[[Jozef Tiso]] som var leder av selvstyreregjeringen i Bratislava, erklærte 14. mars 1939, med tysk støtte, [[Republikken Slovakia]]s uavhengighet fra Tsjekkoslovakia. Fører og rikskansler [[Adolf Hitler]] påtok seg 16. mars å beskytte den nye staten Slovakia, og utenriksminister [[Joachim von Ribbentrop]] undertegnet traktat om dette med Tuka 23. mars. Traktaten inneholdt et hemmelig tillegg som ga Tyskland enerett til å utnytte Slovakias næringsliv.<ref name="Shirer" />{{rp|464-470}} Hele Tsjekkoslovakia var da i praksis under tysk kontroll, mens Republikken Slovakia formelt forble en uavhengig stat.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Hildingson, Kaj | utgivelsesår = 1990 | tittel = Øst-Europa | isbn = 8205192715 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007082904056 | side = }} </ref> 

Den ungarske trusselen mot Slovakias sørlige grense medvirket til at Slovakia ble en klientstat av Tyskland.<ref name="Ward2015" /> Tyskland intervenerte i innenrikspolitiske saker i Slovakia via Tysklands ambassadør.<ref>{{Kilde bok | forfatter = Eriksen, Nina  | utgivelsesår = 2000 | tittel = Variasjoner i minoritetspolitikk: en sammenliknende studie av åtte østeuropeiske land | utgivelsessted = [Bergen] | forlag = Senter for samfunnsforskning | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011032805042 | side = }} </ref> [[USA]] anerkjente ikke Republikken Slovakia, men betraktet Tsjekkoslovakias eksilregjering i London som landets eneste representant under krigen. USA ignorerte også Slovakias krigserklæring i desember 1941.<ref name="Sniegon" />{{rp|5}}

Republikken gikk i 1940 inn i [[tremaktspakten]] med [[Det tredje riket|Tyskland]] og [[Italia]]. Slovakia deltok i [[Operasjon Barbarossa|angrepet på Sovjetunionen]] i juni 1941. En folketelling i desember 1940 viste at landet på denne tiden hadde {{formatnum:88951}} jødiske borgere.<ref name="USmuseum">{{Kilde www|url=https://encyclopedia.ushmm.org/content/en/article/the-holocaust-in-slovakia|tittel=The Holocaust in Slovakia|besøksdato=2019-03-30|språk=en|verk=encyclopedia.ushmm.org}}</ref> Jødene utgjorde omkring 4 % av Slovakias innbyggere. Jødiske slovaker arbeidet for en stor del innenfor handel og finans, mens godt over halvparten av befolkningen ellers arbeidet i landbruk og skogbruk.<ref name="Yahil" />{{rp|179}} Tiso var en kjent [[antisemitt]].<ref name="Ward" /> Han videreførte Hlinkas katolsk-nasjonalistiske politikk, også kalt [[klerikal fascisme]].<ref name="Halvorsen">{{ Kilde bok | forfatter = Halvorsen, Dag | utgivelsesår = 1979 | tittel = Øst-Europa - idé og virkelighet | isbn = 8205120129 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007062900041 | side = }} </ref> Av parlamentets 63 medlemmer var 16 katolske prester.<ref name="Wyman" />{{rp|169}} Regimet hadde dessuten nær forbindelse med [[Vatikanet]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Laqueur, Walter  | utgivelsesår = 1991 | tittel = Det ufattelige var sant: historien om hvordan Vesten fikk kjennskap til Endlösung | isbn = 8275190010 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Document | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013082605154 | side = }}</ref>

{{flere bilder |retning=horisontal |justering=venstre|bredde=250
|bilde2= Antisemitická_Propaganda_na_Slovensku.jpg
|bildetekst2 = En antisemittisk plakat kalt «Ut av Slovakia» ({{språk|sk|Marš zo Slovenska!}}) oppfordrer til å kaste jødene ut av landet 
|bilde3 = Ľudové noviny 1941.jpg
|bildetekst3 = Propagandadepartementets utgivelse ''Ľudové noviny'' 21. september 1941 med overskriften: «Vi har tatt oss av jødene: De slovakiske anti-jødiske lovene er de strengeste i Europe» (slovakisk: ''Už odbilo Židom: Najprísnejšie rasové zákony na Židov sú slovenské''}}

Jødiske slovaker ble utsatt for forfølgelse straks republikken Slovakia var opprettet. Fra april 1939 ble jøder i stadig større grad utestengt fra forretningsliv og offentlig administrasjon.<ref name="Longerich2010" /> Det jødiske miljøet i Slovakia drev hjelpearbeid for flyktninger som kom til landet fra Østerrike, [[Böhmen-Mähren]] og Polen. Da det jødiske miljøet i Slovakia ble avskåret fra det jødiske tyngdepunktet i [[Praha]] (i Bøhmen), etablerte de sine egne organisasjoner for det jødiske miljøet i Slovakia..<ref name="Yahil" />{{rp|232-233}}  

De jødiske slovakene var blant annet delt i ortodokse og [[sionisme|sionister]]. Arbeidet med å legge til rette for utvandring til [[Palestina]] ga lite resultat. Sionistorganisasjonen ble i 1940 nedlagt av myndighetene og kontorene beslaglagt. Jødiske barn og unge ble utvist fra den offentlige skolen.<ref name="Yahil" />{{rp|232-233}} Jødiske slovaker ble beskyldt for å ha medvirket til tap av territorium til Ungarn.<ref name="Wyman" />{{rp|169}} Regimet hadde mål om et jødefritt Slovakia og tilskyndet utvandring og innledet i 1940 en gradvis ghettoisering.<ref name="Jelinek">Jelinek, Y. (1971). The" Final Solution"-The Slovak Version. ''East European Quarterly'', 4(4), 431.</ref>

På et møte i [[Salzburg]] i slutten av juli 1940 strammet Hitler opp det slovakiske regimet fordi han mente de opptrådte for selvstendig.<ref name="Ward" /> Hitler krevde opptrapping av de anti-jødiske tiltakene etter mønster av [[Det tredje riket]]. Ribbentrop beordret sine folk til å sørge for tyske rådgivere i den slovakiske regjeringene på områdene politi, propaganda, økonomi og jødesaker. I august 1940 kom [[hauptsturmführer]] [[Dieter Wisliceny]] til Bratislava som rådgiver i jødesaker. Wisliceny var utsending fra [[SS|SS-lederen]] [[Adolf Eichmann]]s kontor og arbeidet sammen med de tyske diplomatene i Bratislava. Han arbeidet særlig tett med den slovakiske regjeringen og hans assistenter ble utplassert i departementene. En lov iverksatt 30. august 1940 krevde at eiendom tilhørende jøder skulle registreres særskilt. En grunnlovsendring vedtatt av parlamentet 3. september ga regjeringen fullmakt til å iverksette «arianisering», og de etterfølgende månedene utarbeidet regjeringen hundrevis av bestemmelser som fjernet jødenes livsgrunnlag og borgerlige retter. ''Judenkodex'' (slovakisk: ''Židovský kódex'') av 9. september 1941 samlet de anti-jødiske bestemmelsene i 270 paragrafer hvorav mange allerede var trådt i kraft.<ref name="Yahil" />{{rp|180-181}} Ved rettsoppgjøret etter krigen uttalte Dieter Wisliceny at planen var å fjerne jødenes livsgrunnlag og slik skape et sosialt og økonomisk problem som kunne løses ved å deportere jødene.<ref name="Jelinek" /> 

I juli 1941 reiste fire ledende slovakiske tjenestemenn og to tyske rådgivere til [[Øvre Schlesien]] på invitasjon av [[gauleiter]] der. Delegasjonen inspiserte der anlegg av arbeidsleirer for jøder. Izidor Koso, stabssjef ved statsministerens kontor, konkluderte at leirene hadde ukristelig og ikke-humane forhold, og at Slovakia måtte finne en annen løsning. Den slovakiskfødte, israelske historikeren Yeshayahu Jelinek skriver at dette viser at regimet tidlig vurderte muligheten for å deportere landets jøder.<ref name="Jelinek" />
[[file:Temporary_Slovak_passport_issued_in_1940_to_a_Jewish_refugee_family.jpg|thumb|Midlertidig pass utstedt i 1940 til en jøde som flyktet til Italia]]
I løpet av et år var over 10 000 firmaer eid av jøder oppløst, og over 2000 andre var overført til «ariske» eiere. De beslaglagte eiendelene ble solgt unna til lave priser eller fordelt til personer som støttet regimet. Regjeringen tvangsflyttet rundt {{formatnum:10000}} jødiske innbyggere fra Bratislava til den østlige delen av landet.<ref name="Wyman" />{{rp|169}} Etter Salzburg-møtet forsøkte Tuka og Mach å gjennomføre en radikal nazifisering av Slovakia. I september 1941 innførte de antijødiske bestemmelser etter mønster av [[Nürnberglovene]], og innen mars 1942 hadde de sikret seg den jødiske befolkningens eiendeler. Tiso motsatte seg ytterligere nazifisering landet slik Tuka og Mach ønsket.<ref name="Ward" /> Tuka representerte den ytterliggående og aggressive slovakiske nasjonalismen, mens Tiso hadde en viss modererende innflytelse. Den politiske situasjonen i Slovakia lignet på den politiske situasjonen i Romania.<ref name="Seim" />

Slovakias relasjon til Ungarn og de anti-ungarske holdningene var trolig medvirkende til antisemittismen i landet. Alexander Mach fortalte under rettsoppgjøret at han anså jødespørsmålet som «det ungarske spørsmålet» fordi de aller fleste jødene ikke snakket slovakisk og ble assosiert med Ungarn. Tidligere økonomiminister Gejza Medricky mente at de måtte løse jødeproblemet fordi jødene representerte et ungarsk og ikke-slovakisk innslag i landets byer. I Slovakia var det en utbredt oppfatning at jødene egentlig var ungarere eller tjente ungarske interesser.<ref name="Ward2015" />

===Det okkuperte Polen===
Med [[Felttoget i Polen i 1939|okkupasjonen av det vestlige Polen i 1939]] kom flere millioner jøder under tysk herredømme. Fra høsten 1939 begynte tyske myndigheter å deportere jøder fra Danzig, Vest-Preussen, Poznan og Schlesien til Generalguvernementet. Polske jøder i alderen 14 til 60 år ble satt til tvangsarbeid. Jødene ble stuet sammen i [[getto]]er der det i [[Warszawagettoen]] (etablert oktober 1940) alene var flere jøder enn i Tyskland. Jødene ble isolert i gettoer omgitt av gjerder og de fikk bare med seg noen få personlige eiendeler.<ref>[[#Encyclopedia|Rozett & Spector (2013)]] s. 46-60</ref> Før invasjonen av Sovjetunionen i juni 1941 pågikk det ikke systematisk utryddelse av jøder i Polen.<ref>Zalc, C., & Bruttmann, T. (Eds.). (2016). ''Microhistories of the Holocaust'' (Vol. 24). Berghahn Books.</ref>

[[Konsentrasjonsleiren Belzec]] var den første tillintetgjørelsesleiren i [[Generalguvernementet]] og var i drift fra mars 1942. I Belzec ble fangene drept i et gasskammer med eksos fra en dieselmotor, og likene ble lagt i massegraver. [[Sobibór]] var i drift fra april 1942, og der ble det også brukt eksos i gasskamrene, men likene ble her brent. Den første [[Auschwitz]]-leiren var i drift som fangeleir fra 1940, og den første store fangetransporten dit skjedde 14. juni 1942, med politiske fanger og polske motstandsfolk. De første fangene i den store konsentrasjonsleiren Auschwitz-Birkenau var krigsfanger fra felttoget i Sovjetunionen. Gasskamrene i Auschwitz-Birkenau var klare til bruk i mars 1942, og der ble giftgassen [[Zyklon B]] tatt i bruk til avliving av fangene. I [[Konzentrationslager Majdanek|Majdanek]] ble også Zyklon B brukt i gasskamre som var klare i september 1942.

===Invasjonen av Sovjetunionen===
{{utdypende|Operasjon Barbarossa|Holocaust i Litauen}}
[[Den tyske invasjonen av Sovjetunionen|Invasjonen av Sovjetunionen i juni 1941]] kalt «Operasjon Barbarossa», var trolig en hovedgrunn til beslutningen om å tilintetgjøre jødene.<ref name="Snyder2012">Snyder, T. (2012). The causes of the Holocaust. ''Contemporary European History,'' 21(2), 149-168. «Physical extermination was already German policy well before Auschwitz became the extermination facility with which we are familiar. Whether or not there was a camp at Auschwitz the Holocaust would have happened; indeed most of it happened before the major gas chambers at Birkenau were even on line; the same cannot be said about the German invasions of Poland and the Soviet Union – without these, the Holocaust is inconceivable.»</ref><ref>{{Kilde bok | forfatter= [[Bjarte Bruland|Bruland, Bjarte]] | utgivelsesår= 2008 | tittel= Det norske Holocaust | forlag=HL-senteret | isbn=9788299750394 }}</ref> Omfattende og systematiske drap på jøder begynte i [[Litauen]] dagen etter invasjonen av Sovjetunionen 22. juni 1941.<ref name="Matthaus">Matthäus, J. (2004). Operation Barbarossa and the onset of the Holocaust, June-December 1941. I Christopher R. Browning: ''The Origins of the Final Solution: The Evolution of Nazi Jewish Policy'', University of Nebraska Press, Lincolcn 244-308.</ref><ref>Kwiet, K. (1998). Rehearsing for murder: The beginning of the Final Solution in Lithuania in June 1941. ''Holocaust and Genocide Studies,'' 12(1), 3-26. «When the Nazis launched their assault on the Soviet Union in June 1941, they targeted Jews and communists in the Lithuanian border villages for immediate liquidation. The Germans carried out the mass executions, disguised as cleansing operations (Sduberungsaktionen) and retaliatory actions (Strafaktionen), smoothly and without any interference, thus signaling the beginning of the "Final Solution."»</ref> Massakrer i de erobrede områdene fra Østersjøen i nord til Svartehavet i sør, skjedde i hovedsak i regi av SS' [[Einsatzgruppen]].<ref>[[#Encyclopedia|Rozett & Spector (2013)]] s. 51</ref><ref name="Solonari">Solonari, V. (2002). From silence to justification?: Moldovan historians on the holocaust of bessarabian and transnistrian jews. ''Nationalities Papers'', 30(3), 435-457.</ref><ref name="Fischel">Fischel, J. (1998). ''The Holocaust.'' Greenwood Publishing Group.</ref> Drapsmetoden var først masseskyting, noe som var det vanlige på erobret sovjetisk territorium. SS var ikke fornøyd med skyting fordi det ikke var en rask og hemmelig nok metode, og de tok i bruk såkalte [[gassvogn]]er til å drepe jøder fra sent i 1941.<ref>[[#Encyclopedia|Rozett & Spector (2013)]]</ref>  Innen utgangen av 1941 var mellom {{formatnum:500000}} og {{formatnum:800000}} jøder drept og hele regioner ble erklært som «jødefrie».<ref name="Matthaus" />