Redigerer Holocaust i Østerrike (avsnitt)

==Bakgrunn==
[[Fil:Rudolf Ritter von Alt 006.jpg|miniatyr|Leopoldstädter Tempel, en av mange syngagoger i [[Leopoldstadt]], Wien. {{byline|Rudolf von Alt, 1860}}]]
[[Fil:Sigmund freud um 1905.jpg|miniatyr|[[Sigmund Freud]] var født inn i en jødisk familie med bakgrunn i [[Galicja]]. Han flyktet til Storbritannia fra nazistene etter at de hadde beslaglagt eiendommen hans og forfulgte familien.<ref>{{Kilde www|url=https://www.freud.org.uk/exhibitions/leaving-today-the-freuds-in-exile-1938/|tittel=Leaving Today: the Freuds in Exile 1938|besøksdato=2021-07-07|språk=en-GB|verk=Freud Museum London}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://time.com/3840374/freud-birthday-anniversary-history/|tittel=Why Freud Chose Nazi Germany Over America|besøksdato=2021-07-07|språk=en|verk=Time}}</ref> Han var da 82 år gammel (foto fra 1905).]]
[[Fil:Austrian Nazis and local residents watch as Jews are forced to scrub the pavement after Nazi annexation.jpg|miniatyr|''Hetz'' (fornøyelig trakassering): Jødiske østerrikere tvunget til skrubbe fortauet mens nazister og lokalbefolkningen ser på,{{Sfn|Lichtblau|2015|p=44-46}} etter Anschluss i mars eller april 1938.]]

Ved oppløsningen av [[Østerrike-Ungarn]] etter [[første verdenskrig]] ble det trukket nye landegrenser og de jødiske innbyggerne i den nye østerrikske republikken befant seg da hovedsakelig i Wien.{{Sfn|Lichtblau|2015|p=39}} De fleste østerrikere ønsket etter 1918 sammenslåing med [[Tysklands historie (1918–1933)|Tyskland]]. Ved [[Saint-Germain-traktaten]] ble sammenslutning med Tyskland forbud og Østerrike fikk forbud mot å bruk «tysk» i navnet på landet.{{Sfn|Lichtblau|2015|p=39}}

=== Jødiske innbyggere ===
[[Wien]] hadde i mellomkrigstiden over {{formatnum:200000}} jødiske innbyggere, nær 10 % av byens befolkning, hvorav mange bidro til byens produktive akademiske og kulturelle liv. Blant andre [[Sigmund Freud]], [[Gustav Mahler]], [[Stefan Zweig]], [[Karl Popper]] og [[Viktor Frankl]]. Nesten alle jødiske østerrikere bodde i Wien som var et viktig senter for [[sionisme]] og for jødisk kultur og utdanning.<ref name="Rozett 2013" /><ref name="NYT1981">{{Kilde avis|tittel=Austria's Jewish Question|url=https://www.nytimes.com/1981/05/03/magazine/austria-s-jewish-question.html|avis=The New York Times|dato=1981-05-03|besøksdato=2020-02-11|issn=0362-4331|språk=en-US}}</ref><ref name="austria">{{Kilde www|url=https://encyclopedia.ushmm.org/content/en/article/austria|tittel=Austria|besøksdato=2020-02-11|forfattere=|dato=|språk=en|verk=encyclopedia.ushmm.org|forlag=|sitat=In 1938, Austria had a Jewish population of about 192,000, representing almost 4 percent of the total population. The overwhelming majority of Austrian Jews lived in Vienna, the capital, an important center of Jewish culture, Zionism, and education. Jews comprised about 9 percent of the city's population. However, by December 1939 their number had been reduced to just 57,000, primarily due to emigration. … Between 1938 and 1940, 117,000 Jews left Austria.}}</ref> 

Ved folketellingen i 1934 bodde 92 % av Østerrikes {{formatnum:191481}} jødiske borgere i Wien. Videre bodde 6 % av jødene [[Niederösterreich]] som omslutter Wien og [[Burgenland]] langs grensen til Ungarn. I [[Graz]] og i Burgenland var i overkant av 1 % av innbyggerne jødiske. Denne fordelingen skyldtes bosettingsregler som til 1867 forbød jøder å bosette seg lenger vest. Østerrike hadde i 1934 6,6 millioner innbyggere og 2,8 % av disse var jødiske.{{Sfn|Lichtblau|2015|p=39}}

I 1938 var det omkring {{formatnum:200000}} jødiske borgere i landet ifølge definisjonene i [[Nürnberglovene]]. Dette utgjorde 40 % av jødene i det utvidete tyske riket. Rundt 90 % av de jødiske østerrikerne bodde i [[Wien]] der det var {{formatnum:176000}} jødiske innbyggere. Den politiske antisemittismen vedvarte fra århundreskiftet gjennom mellomkrigstiden.<ref name="Rozett 2013"/>

=== Politisk situasjon ===
[[Karl Lueger]] ble borgermester i Wien i 1897 blant annet på et [[antisemittisk]] program. Etter første verdenskrig dominerte det sosialdemokratiske arbeiderpartiet det politiske styret i byen. En stor del av jødene stemte på sosialdemokratene, selv om sosialdemokratene til dels motarbeidet jødiske interesser blant annet for ikke å fremstå som jødeparti.{{Sfn|Lichtblau|2015|p=42}} 

Antallet jødiske innbyggere i Wien økte betraktelig under første verdenskrig på grunn av tilstrømming av flyktninger fra de tidligere østerrikske besittelse [[Galicja]] og [[Bukovina]]. De antisemittiske partiene fikk bekreftet sin forestilling om jødene som utlendinger eller «orientalske» med innflytting av fattige og fromme østjøder som skilte seg ut med utseende og antrekk. Guvernøren i Niederösterreich, Albert Sever, foreslo i 1919 å deportere de jødiske flyktningene for å avhjelpe mat- og husmangel i landet. Paraplyorganisasjonen Deutschösterreichische Schutzverein Antisemiten-Bund ble stiftet i 1919.{{Sfn|Lichtblau|2015|p=44}} 

Antisemittismen i mellomkrigstiden var mer håndfast og folkelig enn antisemittismen i keisertiden. På 1920-tallet ble flere viktig foreninger blant annet innenfor sport dominert av antisemitter. Noen turistdestinasjoner annonserte at jøder ikke var velkomne i håp om å tiltrekke seg flere turister.{{Sfn|Lichtblau|2015|p=43}} Antijødiske markeringer forekom blant annet i forbindelse med sionistkonferansen i 1925 i Wien og generelt på skoler og universiteter. Antisemittismen i Østerrike ble ikke opplevd som verre enn i andre europeiske land. Voldelig angrep forekom særlig fra og med 1933 da nasjonalsosialistene tok i bruk terror.{{Sfn|Lichtblau|2015|p=44}}

De østerrikske nasjonalsosialistene (nazistene) gjorde det godt ved lokalvalget i [[Innsbruck]] i april 1933 med 36 % av stemmene. I juni 1933 ble nazistpartiet forbudt og de gikk under jorden. I [[Oppstanden i Wien i 1934|februar 1934 brøt de ut væpnet kamp]] mellom sosialdemokratene og de kristelig-sosiale støttet av ''Heimwehren''. Sosialdemokratene ble nedkjempet og partiet forbudt. Den autoritære [[Engelbert Dollfuß]] forsøkte å opprette en [[austrofascisme|fascistisk stat]] eller korporativ stat. Nasjonalsosialistene som under østerrikeren [[Hitler]] hadde kommet til makten i Tyskland i 1933 øvet politisk og økonomisk press på Østerrike. Austrofascismen sto relativt svak med en den ikke spesielt populære «martyren» Dollfuß (myrdet i 1934), den ukarismatiske «føreren» [[Kurt Schuschnigg]] og lite utviklede nasjonalisme. Etter Hitlers maktovertakelse mottok Østerrike jødiske flyktninger fra Tyskland.{{Sfn|Lichtblau|2015|p=44-46}}

===Anschluss===
{{se også|Anschluss}}
[[Fil:JakobEhrlich (cropped).jpg|miniatyr|Jakob Ehrlich, en ledende jødisk politiker i Wien, ble mishandlet til døde i Dachau konsentrasjonsleir 2 måneder etter Anschluss.]]

Østerrike ble utsatt for tysk press over tid og i februar 1938 følte Schuschnigg seg tvunget til å nazi-vennlige personer i regjeringen, særlig [[Arthur Seyss-Inquart]]. Tyskland annekterte Østerrike i mars 1938 i det såkalte [[Anschluss]] og Seyss-Inquart overtok etter Schuschnigg inntil annekteringen var formelt ordnet..<ref name="Safrian" /><ref name="Niewyk" />{{Sfn|Lichtblau|2015|p=46-48}} 

Antisemittisk aktivitet tiltok straks etter Anschluss med plyndring, konfiskering av eiendom og offentlig ydmykelse særlig i Wien. Ikke-jøder med antatt jødisk utseende eller antatt jødiske navn ble også trakassert. Den nye situasjonen var sjokkerende for jødene som ikke lenger fikk beskyttelse fra myndighetene. Det tyske naziregimet ble straks innført i Østerrike. SS-sjef [[Heinrich Himmler]] og sjef for sikkerhetspolitiet [[Reinhard Heydrich]] kom allerede 12. mars til Wien for å «rense» politiet og innledet internering av regimekritikere. Gestapo etablerte seg i Wien 15. mars og det lokale politiet måtte 16. mars i Himmlers nærvær sverge lojalitet til Hitler. Hitler utnevnte i april [[Josef Bürckel]] til leder for kontoret for gjenforening av Østerrike og Tyskland. I slutten av mars 1938 ble jøder utestengt fra universitetene og fra stillinger i det offentlige. Jøder som ønsket å forlate landet måtte i praksis etterlate mesteparten av sine eiendeler fordi det ikke fantes noen lovlig måte å ta med seg verdier ut av landet. Det ble også innført en egen avgift for utvandring, ''Reichsfluchtsteuer''.<ref name="Safrian" /><ref name="Niewyk" />{{Sfn|Lichtblau|2015|p=46-48}}

===Forfølgelse===
Den første deportasjonen til [[Dachau konsentrasjonsleir]] ble gjennomført 1. april 1938 og besto av 150 personer hvorav 60 jøder. Blant de internerte i Dachau var ledende personer i jødiske organisasjoner inkludert [[Jakob Ehrlich]] som døde der i mai 1938 etter mishandling. Ehrlich var det første jødiske dødsoffer. Robert Stricker og Desider Friedmann ble senere deportert til Auschwitz og drept der. ''[[Völkischer Beobachter]]'' agiterte i april for at «det jødiske elementet» i Wien måtte fjernes innen 1942. Provinsaviser lovet også at området snart ville være jødefritt. For eksempel i [[Frauenkirchen]] i Burgenland ble den jødiske befolkningen i mars 1938 stengt inne i en låve over natten mens eiendommer og butikker ble plyndret. [[Nürnberglovene]] ble innført i Østerrike i mai 1938.{{Sfn|Lichtblau|2015|p=49}}<ref>{{Kilde artikkel|tittel=The Jews of Vienna from the "Anschluß" to the Holocaust [1987]|publikasjon=Historical Social Research / Historische Sozialforschung. Supplement|url=https://www.jstor.org/stable/43941256|dato=2016|fornavn=Gerhard|etternavn=Botz|serie=28|sider=316–334|issn=0936-6784|besøksdato=2023-08-19|sitat=....when the Völkischer Beobachter, in its Vienna edition of 26 April 1938, wrote about the popular mood six weeks after the Anschluss: By the year 1942 the Jewish element in Vienna will have to have been wiped out and made to disappear. No shop, no business will be permitted by that time to be under Jewish management, no Jew may find anywhere any opportunity to earn a living and with the exception of those streets where the old Jews and Jewesses are using up their money, the export of which is prohibited, while they wait for death, nothing of it may show itself in the city...}}</ref>

Regjeringen i Berlin ønsket å ta kontroll over plyndringen i Wien for å sikre at verdiene kom staten til gode. I mai 1938 ble en avdeling for eiendomsoverføring (''Vermögensverkehrstell'') opprettet i finansdepartementet i Wien. Avdeling hadde 200 ansatte og administrasjonen av «arifisering» av jødisk eiendom utformet der ble senere kopiert i andre kopierte områder og i selve Tyskland. Omtrent en tredjedel av personene som overtok virksomheter tilhørende jøder i Wien var medlemmer av nazipartiet. Arifiseringen var stort sett fullført i løpet av 1939. Bürckel etablerte en egen «likvidieringskommissær» (''Stillhaltekommissar'') for foreninger og forbund 18. mars 1938. Noen jødiske organisasjoner ble unntatt fra likvidering for å bistå med emigreringen. Kommissæren beslagla midler og eiendom tilhørende blant annet organisasjoner som B'nai B'rith. Myndighetene oppløste menigheter og jødiske foreninger rundt om i landet og lederne ble arrestert eller trakassert. Jødisk eiendom utenfor Wien ble også plyndret. Nasjonalsosialister mente de hadde rett til en del av byttet som godtgjørelse for sin innsats for partiet.{{Sfn|Lichtblau|2015|p=51-52}} 

Noen familier sendte barna til selv Tyskland fordi det fremsto som tryggere. Jødiske barn ble trakassert blant annet ved at de i mai 1938 ble utvist fra offentlige skoler. Sommeren 1938 fikk ingen nye jødiske studenter begynne ved universitetene. Et par tusen jødiske leietakere ble sommeren 1938 kastet ut fra kommunale boliger.{{Sfn|Lichtblau|2015|p=54}}

Krystallnatten var særlig brutal i Østerrike og tilskyndet flukt fra landet.<ref name=":0" /> Andre østerrikere brydde seg lite om den organiserte volden jødene ble utsatt for i november 1938: SS ødela synagoger og andre religiøse bygg, [[Sturmabteilung|SA]] angrep boliger og bedrifter tilhørende jøder. I Wien ble 42 religiøse bygg ødelagt, over 4&nbsp;000 butikker ble stengt og 7&nbsp;800 personer ble internert. Mobben i Graz tok med seg rabbiner David Herzog til gravlunden der han måtte grave sin egen grav: Herzog ble grovt mishandlet til han var bevisstløs og overlevde krigen etter flukt til Storbritannia. Omtrent halvparten av de internerte etter [[krystallnatten]] 10. november ble deportert til [[Dachau konsentrasjonsleir]]. De ble tydelig for de fleste jødiske østerrikere at de ikke kunne bli værende i landet.{{Sfn|Lichtblau|2015|p=54-55}}

Jødiske innbyggere ble presset sammen i stadig mindre boligområder innenfor klart avgrensede bydeler som ble en slags gettoer. Bymyndigheten i Wien gjennomførte våren 1939 en stor jødiske folkeflytting i regi av det nye jødekontoret (''Dienststelle für Juden'') i boligetaten. Jødiske innbyggere fikk bare gå i bestemte butikker og bare tile bestemt tider av døgnet, i 1940 ble dette utvidet til portforbud for jøder. I 1940 ba [[Baldur von Schirach]], stattholder og gauleiter, om stadig mer systematisk (''planvoll'') og drastisk konsentrasjon av jødene i Wien..{{Sfn|Lichtblau|2015|p=55-59}} 

Etter deportasjonen i mars 1941 fikk jødene ordre om å oppholde seg i Wiens 2., 9. og 12. distrikt (som utgjort et sammenhengende område). I september 1941 måtte alle jøder gå med gul stjerne utenpå klærne. Da Wien sendte noen hundre jøder på tvangsarbeid i Eisenerz måtte disse gå med gult armbind med svart stjerne, andre steder måtte jødiske tvangsarbeidere ha et rødt merke på ryggen. I 1943 (etter at de fleste jøder var fordrevet eller deportert) ble også jøder i blandingsekteskap utskrevet til tvangsarbeid. I 1944 var 90 % av gjenværende jøder i tvangsarbeid, inkludert barn og eldre.{{Sfn|Lichtblau|2015|p=55-59}}

Jødiske østerrikere ble tatt til tvangsarbeid i teglverk, på [[Autobahn|autobahnanlegg]], i søppelkjøring og på damanlegg i Østerrike, samt på vei- og damanlegg i Nord-Tyskland. Opprinnelig var det planlagt å interne Østerrikes jøder i tvangsarbeidsleirer rundt om i Tyskland, denne planen ble lagt til side da krigen brøt ut og det i stedet ble lagt planer for deportering østover.{{Sfn|Lichtblau|2015|p=58}}

===Mulighet for flukt===
[[Fil:Fürdaskindvienna.JPG|miniatyr|Minnesmerke over ''Kindertransport'' fra [[Wien Westbahnhof]] til Storbritannia.]]
{{se også|Éviankonferansen}}
Holdningen til jødiske flyktninger i andre land endret seg i løpet av 1938 først med [[Anschluss]] så med [[Krystallnatten]]. President Roosevelt inviterte i juli 1938 til [[Éviankonferansen]] for å diskutere utfordringen med flyktninger fra Tyskland og Østerrike, der 32 land og 24 frivillige organisasjoner møttes. Konferansen ga få resultater. Storbritannia motsatte seg mer innvandring til [[Palestinamandatet]] der innvandringen allerede var stramt svært til etter det arabiske opprøret i 1936.<ref name=":2" /> 

Europeiske land som allerede hadde tatt i mot flyktninger ville ikke ta i mot flere. USA ville ta i mot en kvote på {{formatnum:27230}}, mens Den dominikanske republikk tilbød seg å ta i mot {{formatnum:100000}} - det urealistiske tilbudet var trolig et PR-fremstøt. Australias representant uttalte: «As we have no racial problem, we are not desirous of importing one.» (Vi har ikke et raseproblem og er derfor ikke interessert i å importere et.)<ref name=":2">[[#Silberklang|Silberklang (2013)]] s. 76-77</ref>

Fysikeren [[Walter Kohn]] var blant de som ble reddet i ''[[kindertransport]]'' etter Anschluss. Kohns foreldre ble drept i Auschwitz.<ref>https://www.washingtonpost.com/national/health-science/walter-kohn-onetime-refugee-who-became-nobel-laureate-in-chemistry-dies-at-93/2016/04/24/77b6f896-08c0-11e6-bdcb-0133da18418d_story.html</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nobelprize.org/prizes/chemistry/1998/kohn/biographical/|tittel=The Nobel Prize in Chemistry 1998|besøksdato=2021-08-16|språk=en-US|verk=NobelPrize.org|sitat=My feelings towards Austria, my native land, are – and will remain – very painful. They are dominated by my vivid recollections of 1 1/2 years as a Jewish boy under the Austrian Nazi regime, and by the subsequent murder of my parents, Salomon and Gittel Kohn, of other relatives and several teachers, during the holocaust.}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Walter Kohn (1923–2016)|publikasjon=Nature|doi=10.1038/534038a|url=https://www.nature.com/articles/534038a|dato=2016|fornavn=Lu J.|etternavn=Sham|serie=7605|språk=en|bind=534|sider=38–38|issn=1476-4687|besøksdato=2021-08-16|sitat=Kohn, who died on 19 April, was born in Vienna in 1923. In 1939, not long after the annexation of Austria by Nazi Germany, Kohn's parents sent him to England on a convoy of the Kindertransport, an operation to rescue Jewish children from Europe before the outbreak of the war. His mother and father were later killed at Auschwitz.}}</ref> Fra desember 1938 til august 1939 ble 2&nbsp;337 mindreårige sendt med Kindertransport fra Wien til Storbritannia.<ref>DOI:10.14324/111.444.jhs.2020v51.003</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=The Kindertransport from Vienna: the children who came and those left behind|publikasjon=Jewish Historical Studies|doi=10.14324/111.444.jhs.2020v51.003|url=https://www.scienceopen.com/hosted-document?doi=10.14324/111.444.jhs.2020v51.003|dato=2020-04-27|fornavn=Paul|etternavn=Weindling|issn=2397-1290|besøksdato=2021-08-16}}</ref>

[[Emmerich Kálmán]] og [[Sigmund Freud]] er blant kjente personer som kom seg ut i tide.