Redigerer
Holmenkollen kapell
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
==Planlegging og bygging av det gamle kapellet 1903== Holmenkollen kapell ble først bygget i 1903 etter tegninger av arkitekt [[Holger Sinding-Larsen|Peter Andreas Holger Sinding-Larsen]] som en panelt trekirke med stolpekonstruksjon. «Holmen og Voxenselskabet» ble stiftet i 1880-årene for ervervelse og utbygging av området til [[friområde]] for byens befolkning. Da selskapet ble oppløst i 1890, overdro den en av sine tomter på 10 mål til [[Kristiania]] kommune til oppføring av et sportskapell. Det var spesielt tre ivrige ildsjeler som brant for ideen om et sportskapell. Veidirektør [[Hans Kragh]], som utvilsomt var [[primus motor]], godt fulgt opp av borgermester [[Evald Rygh]] og hotellmannen doktor [[I.C. Holm]]. ===Fortidsminneforeningen=== Nært knyttet til Holmenkollen kapell var [[Fortidsminneforeningen]]. Denne foreningen ble etablert i 1844 med flere malere som initiativtakere. Det var primært maleren [[I. C. Dahl]] som talte stavkirkens sak. Foreningen ble selve arnestedet for den arkitektgenerasjonen som rundt århundreskiftet arbeidet med eldre norske trearkitektur. De søkte tilbake til tidlig middelalder da Norge hadde sin storhetstid. De understreket identitet og tok utgangspunkt i vår egen historie, natur og arkitektur. Holmenkollen kapell ble et konkret resultat av den unge arkitektgenerasjonens gryende bevissthet om denne kulturarven. ===Fra bedehus til kirke=== Fra åpningen i 1903 ble kapellet benyttet som bedehus. Først i 1913 ble det innviet til bruk for høymesse og kirkelige handlinger som dåp, konfirmasjon, vigsel og bisettelse. Kapellet var ment som et tilbud til turfolk som også gjerne ville få med seg gudstjenesten på søndag, selv om de valgte å dra opp i høyden for mosjon og frisk luft. Turer i skog og mark var nærmest en motesak i siste halvdel av 1800-tallet. Turisthoteller, restauranter, sanatorier og kurbad ble bygget i området og ble utfartsmål for den stadig økende befolkning i hovedstaden Kristiania, som i 1925 skiftet navn til Oslo. Turstier og veier førte oppover Holmenkollåsen. Pastor Thore Godal sa under innvielsesfesten i 1903: «End om vi tog Herrens Hus med op i skoven». Det var det som skjedde, kirken flyttet etter folket og folket kom til kapellet. ===Kongsseteren=== I 1910 ble [[Kongsseteren]], som ligger like i nærheten av kapellet, gitt til Kong Haakon og Dronning Maud i kroningsgave fra det norske folk. Kongsseteren er ikke et fast tilholdssted for kongefamilien, men hver gang de er der – særlig i julehøytiden og under de tradisjonsrike Holmenkollrennene i mars – besøker de Holmenkollen kapell.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon