Redigerer Holmenkollen Skifestival (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Holmenkollbakken 1892 OB.F14463a.jpg|thumb|Holmenkollrennet 1892. {{byline|Thorkel Jens Thorkelsen, [[Oslo Museum]]}}]]
[[Fil:25461 Vinter-OL 1952 - Holmenkollen.jpg|thumb|Holmenkollbakken under [[Vinter-OL 1952]].{{byline|Wilse, Robert Charles / Oslo Museum}}]]
[[Fil:AndreasKoflerNyBakkerekord141meter.JPG|thumb|[[Andreas Kofler]] i svevet da han satte ny bakkerekord på 141 meter 5. mars 2011 under lagkonkurransen i [[Ski-VM 2011]].]]
[[Fil:Marit Bjørgen 15km 26 februar 2011.jpg|thumb|[[Marit Bjørgen]] ved [[Frognerseteren]] under 15 km duatlon under VM 2011.{{byline|Torstein Frogner}}]]
Stiftelsen av [[Foreningen til Ski-Idrettens Fremme]] (Skiforeningen) i [[1883]] hadde som hovedintensjonen å arbeide for «utbredelse av skiidrett og annet friluftsliv, samt å arrangere Holmenkollrenn». Skiforeningen tok over arrangementet av [[Husebyrennet]], som de første årene var arrangert av [[Christiania Skiklub]]. Frem til [[1891]] ble Husebyrennet arrangert årlig, da Skiforeningen flyttet det til [[Holmenkollen]] fra [[1892]]. I begynnelsen var det [[Kombinert|kombinasjonen]] av [[skihopp]] og [[langrenn]] som betegnet den gode skiløper. Hopp og 18&nbsp;km var Holmenkollrennenes viktigste konkurranse, men det ble også arrangert spesielt hopprenn for juniorer 18&ndash;20 år.

Siste januarsøndagen i [[1892]] gikk det første Holmenkollrennet ved [[Besserudtjernet]] av stabelen. Folk i Kristiania gikk mann av huse. ''[[Morgenbladet]]'' meldte dagen etter at alt lørdag ettermiddag var det nærmest umulig å oppdrive [[hest]] og [[slede]] hos [[vognmann|vognmennene]]. Alt var opptatt flere uker i forveien. På hjørnet av [[Parkveien (Oslo)|Parkveien]] og [[Wergelandsveien (Oslo)|Wergelandsveien]] søndag ettermiddag ble det på tre timer talt 396 skiløpere og 399 sleder.<ref>[[Arvid Møller]]: ''Høvding Herman'' (s. 39-42), Aschehoug Forlag, Oslo 1980, ISBN 82-03-10394-4</ref> 

Flertallet tok beina fatt. «Det var et ganske mærkeligt Skue, som Skraaningerne oppe i [[Vestre Aker]] frembød den smukke Søndags Formiddag.» Lange sammenhengende tog av hester og sleder buktet seg mellom fotgjengerne, over alle jorder en uendelighet av skiløpere som forsvant mellom [[grantre|granene]] for å komme til syne igjen i hver lysning. For anledningen var det lov å kjøre begge veier, både Frognerseterveien og den nye Keiser Wilhelms vei.<ref>Arvid Møller: ''Høvding Herman'' (s. 40)</ref> 

Vassende i snø til midt på livet kom folk frem til Besserudtjernet, der tilskuertribuner var oppført på isen som skal ha vært 20 [[tomme]]r tykk. Det ble anslått at 15-20.000 var møtt frem, og de frøs ille. Selv om solen skinte, lå [[temperatur]]en rundt 0. Bygatene ble betegnet som utdødde. Knapt noe rørte seg, ikke en hest var å se. Etterpå ble det bemerket hvor utrolig det var at det ikke skjedde en eneste ulykke i en slik sammenstimling av folk og hester.<ref>Arvid Møller: ''Høvding Herman'' (s. 41-42)</ref> 

Allerede i 1903 var utlendinger med på konkurransene. I dag møtes størsteparten av verdenseliten. Den første utlending som vant i Holmenkollen var [[Finland|finske]] [[Anton Collin]] som vant 50&nbsp;km i 1922. I 1929 vant første [[Sverige|svenske]] samme distanse. [[Sven Selånger]] (Sverige) var den første til å vinne i hoppbakken ([[1939]]), mens kombinertkonkurransen måtte vente til [[1947]] på sin første utenlandsseier ([[Sven Israelsson]], Sverige)

[[Kronprins Olav]] deltok i hopp i [[1922]] og [[1923]]. 

Etter at [[Det internasjonale skiforbundet|FIS]] innstiftet verdenscupen i hopp, langrenn og kombinert har øvelsene variert med tildelingen fra FIS. Hopp i normalbakken [[Midtstubakken]] har vært arrangert, og stafetter har også vært på programmet. Snømangel har ikke vært et stort problem, men det stoppet hele rennet i 1898, og 50&nbsp;km i 1905 og 1925. I 1946 gikk 50&nbsp;km fra [[Sollihøgda]] og  i 1990 og 1995 fra [[Gåsbu]] i [[Vang (Hamar)|Vang]].<ref name="Skiforeningen2">{{Død lenke}} [http://www.skiforeningen.no/medlem2/medlemsaktuelt/holmenkollrennenes_historie Holmenkollrennenes historie]{{død lenke|dato=juli 2017|bot=InternetArchiveBot}} – Skiforeningen, 16. desember 2012</ref> I senere tid har også vintrene til tider vært for milde, men teknologi gjør det mulig å frakte snø, og produsere snø nok til å gjennomføre konkurransene. I 2009, da skianlegget var under ombygging, ble hopprennet flyttet til [[Vikersund Hoppsenter|Vikersund]] og langrennene til [[Granåsen skisenter|Granåsen]] i Trondheim.

Fra 1973 ble arrangementet utvidet med [[Barnas Holmenkolldag]]. Året etter ble [[Holmenkollmarsjen]] lagt til. Med disse nye arrangementene ble navnet endret til Holmenkollen skifestival eller Holmenkollen Ski Festival.<ref name=Vinje/> I 1976 ble Garderennet på 30&nbsp;km med militær oppakning og innlagt skyting lagt til. Holmenkollrennene har vært i kontinuerlig endring og justering. Renn for [[funksjonshemmet|bevegelseshemmede]] og ungdomsstafett med regionlag fra hele Norge er også lagt til rennene.

I 2014 ble selskapet Holmenkollen Skifestival AS opprettet av Norges Skiforbund og Skiforeningen og er offisielt arrangørselskap for [[verdenscup]] i [[nordiske grener]] (Skifest i Holmenkollen), verdenscup i [[skiskyting]] (Skiskytterfest) og showrennet Holmenkollen Skishow. Siden 2020 er selskapet eid av Norges Skiforbund og Norges Skiskytterforbund.

Grunnet koronapandemien ble verdenscup i nordiske grener i mars 2020 gjennomført uten publikum og verdenscup i skiskyting ble avlyst på kort varsel.

=== Kombinert ===
Kombinasjonen langrenn og skihopp ble sett på krevende, men kombinasjonen viste utøverens totale beherskelse over ski. [[Damenes pokal]] var innført i Husebyrennene fra 1884, og ble med til Holmenkollen. Pokalen ble delt ut til den utøveren som vant hopprennet. Stil og eleganse var sterkt vektlagt i skihopp, det sammen var høflig og sjarmerende fremferd overfor konkurrenter og publikum. Ved to tilfeller ble pokalen ikke delt ut, siden hopperens langrennsløp ble vurdert altfor dårlig ([[Gjert Andersen]] og [[Bengt Eriksson|Bengt («Silver-Bengt») Eriksson]])

=== Langrenn ===
Fra [[1900]] begynte spesiallangrenn, først som 30&nbsp;km, og som 50&nbsp;km, den klassiske ''[[Femmila i Holmenkollen|5-mila]] i Kollen'' fra [[1902]]. I 1933 ble 18&nbsp;km spesiallangrenn innført (endret til 15&nbsp;km fra [[1954]]).

Fra 1954 fikk kvinnene også tilbud om å delta i langrenn, 10&nbsp;km, utvidet med 5&nbsp;km i [[1967]] og 20&nbsp;km i [[1981]]. I perioden 1988–2022 var distansen [[Tremila for kvinner i Holmenkollen|30 km]] og fra 2023 50 km også for kvinner. Juniorøvelser ble lagt til fra [[1959]], med 10&nbsp;km for menn junior (15&nbsp;km fra [[1963]]), og 5&nbsp;km for kvinner junior fra [[1975]], samt nasjonalt juniorhopprenn fra [[1972]].

=== Skihopp ===
Fra starten i 1892 ble det konkurrert i spesielt hopprenn kun for aldersgruppen 18–20 år (yngste klasse). For seniorklassen var hopprennet en del av kombinertkonkurransen. I 1905 ble spesialhopp også åpnet for utøvere over 32 år. Først i 1933 ble det egentlige Holmenkollrennet i skihopping innført: Spesielt hopprenn for alle over 20 år (senere endret til over 16 år). Se oversiktsartikkel [[Spesialhopprenn i Holmenkollbakken]].

=== Alpint ===
I [[1947]] ble [[alpin skisport|alpint]], med [[slalåm]] og [[utfor]] for begge kjønn, lagt til i programmet (fra [[1951]] ble også [[storslalåm]] øvelse). Alpintkonkurransene (kalt Holmenkollen Kandahar) ble arrangert utenfor selve Holmenkollområdet. Alpint ble fjernet fra programmet da verdenscupene til FIS tok over valg av øvelser og grener. 1. januar 2018 og 1. januar 2019 ble det gjennomført nyttårsrenn i parallelslalåm som «alpint city event». Bakken ble bygget som et stillas fra VM-haugen og ned i motbakken i hoppbakken. Den var 180 meter lang med 18 porter og ett hopp.