Redigerer Holmenkollbakken (avsnitt)

== Historie ==
=== Forhistorien: Iversløkken og Husebyrennet ===
[[Fil:Holmenkollen ski jump.jpg|thumb|Holmenkollbakken i februar 2007.<br />Foto: Mathias Stang]]
Første gang det ble arrangert hopprenn i det daværende Kristiania var på Iversløkken ved [[St. Hanshaugen (park)|St. Hanshaugen]] i 1866. To år etter deltok blant annet [[Sondre Norheim (alpinist)|Sondre Norheim]] fra [[Morgedal]] i rennet på Iversløkken, og imponerte tilskuerne med teknikken sin, blant annet på grunn av hælbindingene han brukte. Noen vintre med lite snø gjorde at skirennet ble flyttet til [[Bærum]] fra 1875.

13. februar 1879 ble det første [[Husebyrennet]] arrangert, i [[Husebyrennet#Kastellbakken|Husebybakken]] (Kastellbakken) ved gården Søndre Huseby i daværende [[Aker#Aker herred|Aker herred]]. Husebyrennet ble arrangert årlig med unntak av 1880 og 1882, og besto hovedsakelig av [[kombinert]] og [[langrenn]]. Programmet varierte likevel noe fra år til år – i 1884 var det bare hopprenn og i 1887 bare langrenn, og enkelte år var det også innslag av det vi i dag vil kalle [[slalåm]] og [[utfor]].<ref>[[Jakob Vaage]]: ''Norske Skiløpere'', bind Østlandet Sør. Skiforlaget, Erling Ranheim, Oslo 1956. s. 109-124</ref> Snømangel i 1889, 1890 og 1891 gjorde det vanskelig å få avholdt Husebyrennet som planlagt, i 1890 måtte det sågar flyttes til [[Frognerseteren]]. Fra 1892 flyttet [[Skiforeningen]] Husebyrennet permanent til [[Holmenkollen]].

=== 1892-1930: De første Holmenkollrennene ===
{{Sitat|Den fyrste kom glidande ut or skodda, so uventa som utnemningi av den siste kyrkjestatsraad|Avisen [[Fjordenes Blad]] om Holmenkollrennet 1912<ref>''Holmenkollen - Historien og resultatene'', s. 68</ref>|right}}
Den første Holmenkollbakken var en ren [[naturbakke]] med naturlig tilløp og hopp av kvister og snø. Bakken hadde slette og tilskuerplass på [[Besserudtjernet]], på samme sted som Holmenkollbakken ligger i dag. Det første Holmenkollrennet besto av kombinert med langrenn lørdag 30. januar 1892 og hopprenn søndag 31. januar. [[Arne Ustvedt]] satte den første bakkerekorden med 21,5 meter.

Bakken ble utbedret for første gang i 1894, da en kul like ovenfor hoppet ble fjernet. Det første permanente hoppet av stein ble bygd i 1904, og tre år senere ble unnarennet gravd ut og gjort brattere. En to meter høy oppbygning av stein på toppen av bakken ble bygd i 1910, og i 1913 ble det første egentlige «tårnet» satt opp, et 9,5 meter høyt stillas av tre. I denne utgaven av bakken kom bakkerekorden opp i 46 meter, av [[Jacob Tullin Thams]] i 1922. Trestillaset falt sammen dagen etter Holmenkollrennet i 1927. Det ble erstattet samme år av et nytt, 19 meter høyt stillas.

I mange år besto [[Holmenkollrennene]] av kombinert og langrenn. Etter hvert kom det til spesielt hopprenn for junior (18-20 år) og aldersgruppen over 32 år. Spesielt hopprenn for alle over 20 år (senere 16 år) ble først arrangert i Holmenkollen i 1933. Unntaket var i [[Ski-VM 1930|1930]], da det ble arrangert [[Det internasjonale skiforbundet|FIS]]-renn (senere gitt VM-status) i nordiske grener i Holmenkollen, med blant annet spesielt hopprenn.

Kongefamilien var første gang til stede i Holmenkollen i 1906, og kongen eller andre representanter for kongefamilien har overvært Holmenkollrennet nesten hvert år siden. [[Olav V|Kronprins Olav]] deltok i juniorklassen i Holmenkollrennet i 1922 og 1923. [[Haakon VII|Kong Haakon]] var på til sammen 42 Holmenkollrenn, mens kong Olav overvar hele 72 renn.

=== Mellomkrigstiden: Besserudtjernet tappet, nye utbygginger ===
[[Fil:Oslo from Holmenkollen2.jpg|thumb|Holmenkollbakken med [[Besserudtjernet]] i juli 2002.<br />Foto: Olivier Bruchez]]
Flere år var det store problemer med vann på isen på [[Besserudtjernet]], som var slette i bakken og hadde oppsatt [[tribune]]r til hvert Holmenkollrenn. Besserudtjernet var blitt til ved at en bekk på Besserudmyra ble demmet opp i slutten av 1880-årene, for å være vannkilde til det nye Holmenkollen turisthotell. Det tre meter dype tjernet ble tappet ned med én meter i 1928, men det fjernet ikke problemet med overvann. Fra 1930 ble Besserudtjernet tappet helt ned og etter hvert gravd ut. Etter dette var det vann i tjernet bare om sommeren, mens bunnen av tjernet fungerte som slette i bakken om vinteren.

Med unntak av det aller første rennet i 1892, ble hopprennet under Holmenkollrennene de første tiårene holdt på en mandag. Først i 1926 gikk man over til å holde hopprennet på søndag. I 1925 ble hopprennet for første gang kringkastet på radio.<ref>''Holmenkollen – Historien og resultatene'', s. 60-63</ref>

Til tross for nye utbygginger, mente mange likevel at Holmenkollbakken var for liten. I 1937 sendte Skiforeningen ut et skjema til 240 kombinert- og spesialhoppere, med spørsmål om hva utøverne mente om bakken. Blant de som svarte på undersøkelsen var [[Birger Ruud]], som likte bakken, men mente at den var for liten til internasjonale renn.<ref>''Holmenkollen – Historien og resultatene'', s. 38</ref>

Oslo ble tildelt VM på ski [[Ski-VM 1940|1940]], og Holmenkollbakken ble utbygd til mesterskapet. I 1938 ble hoppet flyttet oppover og hevet, og det ble gravd ut i overgangen. Samme år startet byggingen av et nytt, 40 meter høyt tårn av betong og trefagverk, men det nye tårnet sto ikke ferdig før sommeren/høsten 1939. Under Holmenkollrennet 1939 ble bakkerekorden forbedret hele 7 ganger, sist til 62 meter av [[Sverige|svenske]] [[Sven Selånger]]. Bakkerekorden hans var den første av en utlending, og bidro også til at han ble første utlending som vant spesialhopprennet i Holmenkollen. Det ble arrangert Holmenkollrenn i 1940, med nye bakkerekorder, men både VM og OL [[Vinter-OL 1940|1940]] (som for første gang skulle holdes samme sesong) ble avlyst på grunn av utbruddet av [[2. verdenskrig]].

=== Tiårene etter krigen: OL 1952 og VM 1966 ===
[[Fil:Olav V Holmenkollbakken OB.A8587.jpg|thumb|Kong [[Olav V]] i Holmenkollbakken, ca. 1975<br />Foto: Henrik Ørsted / Oslo Museum]]
Det ble ikke hoppet i Holmenkollen de fem årene krigen varte. Blant annet «glemte» man å tappe ut vannet i Besserudtjernet høsten 1940, og det ble satt igang sprengningsarbeider som også gjorde det umulig å hoppe.<ref>Trygve Christensen: ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008112512001 Marka og krigen - Oslomarka 1940-1945]''. Oslo 1993. 82-992916-0-7, s. 148 (digitalisert av [[Nasjonalbiblioteket]])</ref> Under fredsrennet i 1946 var det ca. 106 000 tilskuere i bakken. Oslo ble tildelt OL [[Vinter-OL 1952|1952]], og Holmenkollbakken ble utbygd videre. Ledet av arkitektene [[Frode Rinnan]] og [[Olav Tveten]] ble tårnet ombygd, og under hoppet ble det gitt plass til [[Skimuseet]] og en restaurant. Tårnet ble hvitmalt og fikk heis, mens det ble utgravd i Besserudtjernet. Det ble satt opp permanente tribuner av tre, samt nytt dommertårn og kongetribune. Under spesialhopprennet i OL var det 104 102 betalende tilskuere<ref>[http://www.nrk.no/sport/1.6253837?index=8#image-gallery-content NRK: Holmenkollen i bilder] (bilde 9, besøkt 16. januar 2011)</ref>, samt et femsifret antall på [[Gratishaugen]], til sammen anslagsvis mellom 120 000 og 150 000. Det kan ha vært det hopprennet i historien med flest tilskuere. (130 000 tilskuere skal ha vært tilstede ved OL-hopprennet i [[Olympiabakken (Garmisch-Partenkirchen)|Olympiabakken]] i [[Garmisch-Partenkirchen]] i 1936.<ref>[http://olympiaschanze.garmisch-partenkirchen.de/historie.html Olympiaschanze.garmisch-partenkirchen.de: Historie] {{Wayback|url=http://olympiaschanze.garmisch-partenkirchen.de/historie.html |date=20100819080054 }} (besøkt 16. januar 2011)</ref>)

Spesialhopprennet under Holmenkollrennene ble for første gang avlyst i 1954, da sterk vind gjorde det umulig å hoppe. I stedet ble det holdt et eliterenn i bakken 4. april. I 1962, foran VM [[Ski-VM 1966|1966]], ble bakken utvidet ytterligere, da tårnet ble utvidet bakover og oppover. Året etter ble det for første gang gjort TV-opptak av hopprennet i Holmenkollen. Foran VM-rennet i stor bakke var det [[tåke]] i Holmenkollen. Tåka ble bekjempet ved hjelp av [[tørris]] fra fly, men dette gjorde at det i stedet begynte å snø, og forholdene under rennet ble ujevne og vanskelige.<ref>''Holmenkollen – Historien og resultatene'', s. 71</ref> Små ombygginger av bakken ble gjort på 1970-tallet, blant annet ble ovarennet flombelyst fra 1977 ([[flomlys|flombelysning]] av resten av bakken kom først i 1992) og heisen i tårnet ble skiftet ut i 1978.

I 1973 og 1974 ble rockefestivalene [[Ragnarock]] arrangert i Holmenkollbakken.

=== 1980-2000: VM 1982, Ta sjansen og Sommerkonsert ===
[[Fil:Holmenkollen.JPG|thumb|Holmenkollbakkens karakteristiske profil, august 2005.<br />Foto: Lukas Riebling]]
Oslo ble tildelt VM [[Ski-VM 1982|1982]], og også foran det mesterskapet ble Holmenkollbakken utvidet. Tårnet ble utvidet enda mer, det ble tatt i bruk et elektronisk lengdemålingssystem (av det [[Øst-Tyskland|østtyske]] merket [[Robotron]]), og det ble montert en bevegelig startplattform. Det ble også sprengt ut enda mer i unnarennet, slik at Besserudtjernet ble 7 meter dypere. Tretribunene ble erstattet av tribuner av betong. Det ble også bygd nye dommerbokser, kommentatorbokser og kongetribune. Under Holmenkollrennet i 1980 kom det første hoppet over 100 meter i Holmenkollbakken, da [[Tom Levorstad]] hoppet 105 meter. De to første som prøvde bakken etter denne ombyggingen, ei uke før rennet i 1980, var de to rennlederne [[Torbjørn Yggeseth]] og [[William Nygaard d.y.|William Nygaard]], som da var 46 og 37 år gamle.<ref>''Holmenkollen – Historien og resultatene'', s. 37</ref><ref>[http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article3005616.ece Aftenposten: Tilløp til drama] (30. mars 2009, besøkt 16. januar 2011)</ref>

VM-rennet i stor bakke i 1982 ble igjen plaget av tykk tåke, men da ble det ikke gjort forsøk på å fjerne tåka med tørris. I 1983 fikk Skimuseet nye lokaler, utsprengt i fjellet ved hoppet. Mindre forbedringer av bakken ble gjort i 1992 og 2000, da blant annet kulen fikk profil tilpasset [[V-stil]]en. I 1990 gjorde snømangel at det spesielle hopprennet måtte avvikles på [[porselen]]ssporet i ovarennet, og det kunne derfor ikke telle som verdenscuprenn. Det spesielle hopprennet ble for andre gang etter krigen avlyst i 1994, på grunn av for sterk vind.

Det TV-sendte show-rennet [[Ta sjansen]] ble arrangert i Besserudtjernet fra 1983 til 2002. Fra 1984 ble det holdt [[Sommerkonsert i Holmenkollen|sommerkonsert]] på scenen i Besserudtjernet.<ref>[http://www.nrk.no/nyheter/kultur/2661533.html NRK: Avlyser Sommerkollen] (2. april 2003, besøkt 16. januar 2011)</ref>

=== Rødkleiva, nytt VM og ny Holmenkollbakke ===
[[Fil:Air holmenkollen midtstuen.jpg|miniatyr|Holmenkollen og Midtstubakkene (2015)]]
Oslo søkte om ski-VM 2009, men tapte overraskende avstemningen i 2004 mot [[Liberec]] som fikk mesterskapet. Oslo søkte igjen om VM [[Ski-VM 2011|2011]], og vant avstemningen i 2006 mot [[Val di Fiemme]] og [[Zakopane]]. I forbindelse med VM-søknadene, samt diskusjon om [[Vikersundbakken]]s status som fortsatt nasjonalarena i [[skiflyging]], kom det opp forslag om å bygge en ny skiflygingsbakke i [[Rødkleiva]] i [[Nordmarka]] i Oslo. Alt i 1912 hadde [[Fritz Reichwein Huitfeldt|Fritz Huitfeldt]] i Skiforeningen foreslått å bygge en større hoppbakke i Rødkleiva, og ideen dukket opp igjen på 1930-tallet.<ref>''Holmenkollen – Historien og resultatene'', s. 36-37</ref> Den nye planen var å bygge en normalbakke først, og deretter bygge den ut til skiflygingsbakke. Normalbakken skulle brukes under ski-VM i 2011, i tillegg til Holmenkollbakken. På sikt skulle bakken i Rødkleiva overta for både Vikersundbakken og Holmenkollbakken.<ref>[http://www.aftenposten.no/nyheter/sport/article948003.ece Aftenposten: Vil flytte Kollen-brølet] (14. januar 2005, besøkt 16. januar 2011)</ref> Denne planen ble vedtatt av skitinget i [[Norges Skiforbund]] i mai 2005.<ref>[http://www.nrk.no/sport/hopp/1.1189171 NRK: Skitinget valgte Rødkleiva] {{Wayback|url=http://www.nrk.no/sport/hopp/1.1189171 |date=20110628203028 }} (28. mai 2005, besøkt 16. januar 2011)</ref> Etter sterke protester, særlig fra Vikersund, omgjorde skitinget vedtaket i juni 2008.<ref>[http://www.nrk.no/sport/hopp/1.5921403 NRK: Vikersund fortsatt nasjonalanlegg] (7. juni 2008, besøkt 16. januar 2011)</ref>

Med [[K-punkt]] 115 meter og [[bakkestørrelse]] 128 meter var Holmenkollbakken uansett for liten og gammeldags for et nytt VM. Etter at Oslo i 2006 fikk tildelt VM 2011, utlyste Oslo kommune en arkitektkonkurranse for å avgjøre utformingen av den nye Holmenkollbakken.<ref>[http://www2.arkitektur.no/files/holmenkollen2011.pdf Oslo kommune: Nye Holmenkollbakken – Åpen internasjonal arkitektkonkurranse]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }} (invitasjon til arkitektkonkurransen, 30. mars 2007)</ref> Av de 104 innkomne forslagene ble det belgisk-danske arkitektfirmaet JDS Architects' forslag «Nye Holmenkollen Fyr» valgt.<ref>[http://www.tu.no/bygg/article110444.ece Teknisk Ukeblad: Her er nye Holmenkollen] {{Wayback|url=http://www.tu.no/bygg/article110444.ece |date=20081216005647 }} (4. september 2007, besøkt 16. januar 2011)</ref> [[Oslo]] kommune hadde i utgangspunktet satt en kostnadsramme på 581 millioner kroner for hele Holmenkollen nasjonalanlegg, hvorav 340 millioner skulle brukes på den nye Holmenkollbakken og resten til ny normalbakke i [[Midtstubakken|Midtstuen]], modernisert langrennsarena osv.<ref>[http://www.bystyret.oslo.kommune.no/samferdsel_og_miljo/article80823-5156.html Oslo kommune, bystyret: Holmenkollbakken bygges om til storbakke for VM i 2011] (31. januar 2007, oppdatert 8. februar 2007, besøkt 16. januar 2011)</ref> Underveis i planleggingen og byggingen av skianlegget steg kostnadene, fra det opprinnelige anslaget på rundt 40 millioner kroner ble den endelige prisen for hele anlegget rundt 1,8 milliarder kroner, en økning på 4400 prosent.<ref>[http://e24.no/makro-og-politikk/hoppbakken-som-ble-4-400-prosent-dyrere-enn-planlagt/23571220 «Hoppbakken som ble 4.400 prosent dyrere enn planlagt»], fra artikkel på nettstedet e24.no 6. desember 2012</ref> Den store budsjettoverskridelsen førte til at Oslos byråd for næring og idrett [[Anette Wiig Bryn]] gikk av.<ref>[http://www.dagsavisen.no/sport/article432813.ece Dagsavisen: Ny Kollen-pris: 1,8 milliarder] {{Wayback|url=http://www.dagsavisen.no/sport/article432813.ece |date=20091022023133 }} (17. august 2009, besøkt 16. januar 2011)</ref>
[[Fil:Holmenkollen Tower Old.jpg|thumb|Øvre del av tårnet i Holmenkollbakken med «Diamanten» på toppen, mars 2006. Hopperen er kombinertløper [[Felix Gottwald]].<br />Foto: Alexander Nilssen]]
Tribunene, dommertårnet og scenen i Besserudtjernet ble revet i september 2008. Rivingen av tårnet i den gamle bakken startet 16. oktober, da «Diamanten», toppen av tårnet, ble fjernet. «Diamanten» ble senere solgt på [[eBay]] og kjøpt av gründeren [[Tommy Sharif]] for 37 300 [[amerikansk dollar|dollar]].<ref>[http://www.aftenposten.no/nyheter/sport/article2811096.ece Aftenposten: «Diamanten» solgt] (7. desember 2008, oppdatert 8. desember 2008, besøkt 16. januar 2011)</ref> Den er senere blitt montert ved den nye Midtstubakken, der den skal bli varmestue for de mindre hoppbakkene i anlegget.<ref>[http://oslopuls.aftenposten.no/restaurant_uteliv/article386224.ece Aftenposten: Toppen av Oslo blir ny] {{Wayback|url=http://oslopuls.aftenposten.no/restaurant_uteliv/article386224.ece |date=20100530023732 }} (27. mai 2010, besøkt 21. januar 2011)</ref> Etter at «Diamanten» var fjernet, tok det fyr i toppen av tårnet om kvelden 17. oktober. Brannen ble slukket etter en times tid, og oppsto sannsynligvis etter bruk av en [[skjærebrenner]] under rivningsarbeidet.<ref>[http://www.aftenposten.no/nyheter/oslo/article2719933.ece Aftenposten: Brann i Holmenkollen] (18. oktober 2008, oppdatert 19. oktober 2008, besøkt 16. januar 2011)</ref><ref>[http://www.akersposten.no/nyheter/brann-i-holmenkollen-1.4764292 Akersposten: Brann i Holmenkollen]{{Død lenke}} (20. oktober 2008, besøkt 16. januar 2011)</ref> Byggingen av den nye bakken startet i januar 2009, og pågikk helt til sommeren 2010, etter at bakken var åpnet og tatt i bruk.
[[Fil:New Holmenkollbakken in progress August 2009.JPG|thumb|Nye Holmenkollbakken under bygging i august 2009]]
[[Fil:Holmenkollbakken 14 march 2010.JPG|thumb|Nye Holmenkollbakken 14. mars 2010. <br />Foto: Erlend B. Bjørtvedt]]
Byggingen av den nye Holmenkollbakken gjorde at verdenscuprennene i spesielt hopp og kombinert vinteren 2009 ikke kunne holdes der. De ble i stedet holdt i [[Vikersund]].

Den nye Holmenkollbakken har tårn/tilløp av stål og tribuner av stål og betong. Bakken har permanent vindskjerming med to «armer» som følger hele bakken og avsluttes i tribunene på begge sider. Vindskjermene er ca. 2 meter høye ved hoppkanten og 12 meter på det høyeste.<ref>[http://www.holmenkollen.com/nor/content/download/477/2799/file/FaktaarkHolmenkollen.pdf Holmenkollen.com: Øvrig informasjon om det nye Holmenkollanlegget]</ref> Et åpent utsiktsplatå ligger på toppen av tårnet. Etter JDS Architects' planforslag for bakken skulle det på toppen av tårnet være store lyskastere som skulle sende en lysstråle oppover mot himmelen som en forlengelse av tilløpets profil. Det er imidlertid ikke realisert pr. januar 2011.<ref>[http://www.nrk.no/kultur-og-underholdning/1.7472011 NRK: – Ikke bakken slik vi tegnet den] (21. januar 2011)</ref> En [[stolheis]] går fra bakkeplan og opp til kulen, og en [[skråheis]] (kabinheis) går på undersiden av tilløpet. Tribuneanlegget i [[amfi]]et har plass til 20 000 tilskuere, i tillegg er det terrengtribuner til ca. 10 000 tiskuere. Det er også bygd nytt dommertårn og ny kongetribune.

[[Besserudtjernet]] er tappet og fjernet helt, og innsigsvannet går i en 585 meter lang tunnel til et nytt, kunstig tjern i Midtstulia, der det skal brukes som reservoar for snøproduksjon.

=== Sagen-/Romøren-kontroversen ===
Den nye Holmenkollbakken ble åpnet med et nasjonalt åpningsrenn med 21 inviterte hoppere 3. mars 2010. Oslo kommune plukket ut [[Anette Sagen]] til å gjøre åpningshoppet, etter at kommunen hadde invitert publikum til å foreslå og stemme fram kandidater.<ref>[http://www.holmenkollen.oslo.kommune.no/article.php?articleID=156919&categoryID=30816 Oslo kommune: Hvem skal hoppe først i den nye Holmenkollbakken?] (4. februar 2010, besøkt 16. januar 2011)</ref><ref>[http://www.byradet.oslo.kommune.no/getfile.php/Byrådet%20(BYR)/Internett%20(BYR)/Dokumenter/Pressemeldinger/100301%20pm%20Sagen%20første%20hopper.pdf Oslo kommune, byrådet: Anette Sagen hopper først i Holmenkollen] (1. mars 2010)</ref> [[Bjørn Einar Romøren]] var en av de andre favorittene til å gjøre åpningshoppet, og blant andre Roar Gaustad i [[Kollenhopp]] hadde argumentert for at åpningshoppet burde gjøres av en med lokal tilknytning til bakken. Sagen ble imidlertid soleklar vinner av publikumsavstemmingen. Dagen før den offisielle åpningen testhoppet [[Bjørn Einar Romøren]] og elleve andre hoppere i bakken, med Romøren som den første testhopperen.<ref>[http://www.nrksport.no/hopp/1.7020476 NRK: Romøren hoppet først i nye Kollen] (3. mars 2010, besøkt 16. januar 2011)</ref> Saken skapte mye engasjement blant publikum, og det hele ble oppfattet som en protest mot den avgjørelsen som publikum og Oslo kommune hadde tatt. Anette Sagen gjorde det offisielle åpningshoppet som planlagt 3. mars.<ref>[http://nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/1.7021603 NRK: - En helt nydelig hoppbakke] (3. mars 2010, besøkt 16. januar 2011)</ref> Landslagsledelsen reagerte med å utelate Romøren fra de to neste verdenscuprennene, mens [[Norges Skiforbund]] ila styreleder i [[Kollenhopp]] Roar Gaustad og rennleder i Holmenkollbakken Torgeir Nordby en irettesettelse.<ref>[http://www.skiforbundet.no/Nyheter/2010/mars2010/Sider/skistyretvedtak.aspx Norges Skiforbund: Om førstehoppet i nye Holmenkollen - Vedtak i skistyret 16. mars] {{Wayback|url=http://www.skiforbundet.no/Nyheter/2010/mars2010/Sider/skistyretvedtak.aspx |date=20110724183656 }} (besøkt 16. januar 2011)</ref>

Anette Sagens åpningshopp var på 106,5 meter. [[Rune Velta]] vant åpningsrennet med et hopp på 141 meter, som var ny bestenotering i Holmenkollbakken.<ref>[http://oslo2011.custompublish.com/rune-velta-vant-aapningsrennet-i-holmenkollen.4754859-124868.html Oslo ski-VM 2011: Rune Velta vant åpningsrennet i Holmenkollen] {{Wayback|url=http://oslo2011.custompublish.com/rune-velta-vant-aapningsrennet-i-holmenkollen.4754859-124868.html |date=20221130161905 }} (3. mars 2010, besøkt 15. mai 2018)</ref> De første offisielle rennene i bakken var [[kontinentalcupen i skihopping|kontinentalcup]]renn for menn 6. og 7. mars og verdenscuprenn 14. mars.