Redigerer Holmen stavkirke (Sigdal) (avsnitt)

== Historien == 
Tverrdalene lå i [[Eidsivatingslagen]] og ble lagt til [[Hamar bispedømme]] da dette ble skilt ut fra det opprinnelige [[Oslo bispedømme]] i forbindelse med opprettelsen av [[Nidaros erkebispedømme]] i 1152/1153. Stavkirkens nøyaktige alder er ukjent, men den må ha blitt reist før år 1370, for da nevnes kirken «''a Holmemi''» i et middelalderbrev <small>([[Diplomatarium Norvegicum|DN]] VIII nr. 257)</small>.<ref name="Rygh/Falk (1909)"/> Både kirken og prestegården nevnes av [[biskop]] [[Jens Nilssøn]] i [[1595]] <small>([[s:Visitatio in Telemarchis, ao 1595#353|JN 353]])</small>.<ref name="Rygh/Falk (1909)"/> Biskopen forteller blant annet at det ligger to annekser til hovedkirken, hvorav ett i [[Krødsherad]] (''Krøsherrit'') og ett i [[Eggedal]] (''Eggedall''). Han beskrev videre kirken på Holmen som «''en liten trekirke med omgang rundt''». Det betyr at kirken hadde [[svalgang|sval]] ved inngangen til [[1600-tallet]].

På 1500-tallet bar kirken [[takrytter]] med to [[klokke (for å lage lyd)|klokker]]. Klokkeopphenget ble reparert 1625 og stavkirken ble omfattende endret utover på 1600-tallet. I forbindelse med en reparasjon i 1616 omtales skip og kor som adskilte bygningsledd.<ref name="Christie & Christie (2012)"/> Kirken antas å ha hatt rektangulært skip og smalere kor. Skipet ble forlenget mot vest med 10 [[alen]] {{nowrap|(cirka 6,20 m)}} i 1628. Koret ble trolig revet omkring midten av 1600-tallet og erstattet med et tømret kor i samme bredde som skipet.<ref name="Christie & Christie (2012)"/> I 1651 blir det satt opp et nytt tårn i bindingsverk, omgitt av fire små spir (se Kaja Stubs tegning). Det nye koret har etter tegningen å dømme hatt samme høyde og bredde som skipet, som var blitt forlenget vestover i 1628. Under en besiktigelsen 1673 hadde kirken fortsatt svalganger, men disse var vekk i 1688.<ref name="Christie & Christie (2012)"/> Kirken ble utvidet til korskirke på 1700-tallet. I en besiktigelse i 1724 opplyses koret å være 7 alen {{nowrap|(cirka 4,40 m)}} og skipet 20 alen langt og 10 alen bredt (Ca. 12,40 X 6,20 m).<ref name="Christie & Christie (2012)"/> En beskrivelse ført i pennen av sogneprest Jens Krogh Stub tyder på at de forskjellige delene ikke stod så godt til hverandre rent arkitektonisk. Den eneste kjente illustrasjon fra 1845 gjort av den gamle stavkirken er en tegning utført av prestedatteren ''Kaja Stub''.

Av inventaret er altertavlen overført til [[Norsk Folkemuseum]], mens prekestolen og døpefonten er i bruk i dagens kirke. Tavlen ble anskaffet til stavkirken i 1653, og det antas at det er den samme tavlen som ''Christopher Bildsnider'' utførte noe arbeid på i 1662,<ref name="Christie & Christie (2012)"/> og som ble malt i 1687. Den ble overmalt i 1727. I 1695 fikk kirken prekestol og døpefont med himlinger. «Norges kirker» gjør ikke rede for disse inventarstykkenes skjebne, men ser ut til å mene – med støtte i Roar Hauglid<ref name="Hauglid (1950)"/> – at det som faktisk ble overført, ble laget av Thomas Blix<ref name="Ellingsgard (2022-06-30)"/> bare 25 år senere.

Stavkirken ble etter hvert i dårlig stand, og den begynte å sige. På 1840-tallet ble det besluttet å oppføre ny kirke. Dette tok litt tid, men [[Holmen kirke (Buskerud)|dagens kirke]] ble innviet 9. november 1853 ca. 500 meter lenger vest, på den andre siden av prestegården og nærmere sentrum i Prestfoss.

Middelalderkirkegården var i bruk fram til 1890, og den holdes fremdeles i hevd. Et nytt gjerde ble satt opp rundt det meste av den gamle kirkegården i 1968, men det skal også finnes enkelte gravminner utenfor gjerdet.