Redigerer Hokksund (avsnitt)

==Historie==
Egentlig ble Hokksund skrevet ''Haugsund,'' av gårdsnavnet ''Haug'' og ''sund'', «fergested», (andre skrivemåter som var i bruk var ''Hougsund'', ''Hochsund'', ''Hoxssund'' og ''Høgssund''). ''Haugsund'' skapte mange forviklinger at navnet lignet på [[Haugesund]], spesielt for postvesenet. Det ble derfor i [[1920]] vedtatt i departementet at stedet skulle skrives ''Hokksund''. Denne skrivemåten ble valgt fordi den lå nærmere uttalen av stedsnavnet, som er ''høkksunn'' eller ''håkksunn'', tross sterke protester fra herredsstyre og lokalbefolkning som heller ville ha navnet [[Eiker]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Ek, Bent | utgivelsesår = 1998 | tittel = Fabrikken ved Hellefossen: Borregaard Hellefos 1898–1998 | utgivelsessted = Hokksund | forlag = Borregaard Hellefos | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014021108006 | side =29 }}</ref> 

Hokksund har utviklet seg på begge sider av [[Drammenselva]]. Reisende som skulle til [[Hallingdal]] og [[Numedal]] fra [[Oslo]] eller [[Drammen]] måtte passere Hokksund, og de som skulle til [[Kongsberg]] måtte krysse elva. De ble rodd over av ''sundmenn''. Da det ble funnet sølv i Kongsberg i [[1623]] bestemte kongen at det skulle bygges [[Kongevei|kjørevei]] mellom Kongsberg og Hokksund, og videre til Drammen og Oslo. Veistrekningen Kongsberg-Hokksund ble således [[Norge]]s første kjørevei. Det gikk likevel noen år før de to sidene ble knyttet sammen av en bro. Den første [[Hokksund bru]], over elva stod klar i 1853 og kostet 14162 Spd.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Johnsen, Nils | utgivelsesår = 1914 | tittel = Eker. Træk av en storbygds saga| forlag = [s.n.] | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011060723003 | side =369–370 }}</ref> Dagens bru er fra 1958.

Det meste av bebyggelsen og sentrum lå først på østsiden av elven, det som i dag heter Gamle Hokksund og Dynge.<ref>{{Kilde www|url=https://ovre-eiker.kommune.no/kultur/Documents/Fagrapport%202%20-%20nyere%20tids%20kulturminner.pdf|tittel=KULTURMINNER I ØVRE EIKER|forfattere=Jo Sellæg|dato=2016|besøksdato=2021-09-16|arkiv-dato=2021-09-16|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210916092624/https://ovre-eiker.kommune.no/kultur/Documents/Fagrapport%202%20-%20nyere%20tids%20kulturminner.pdf|url-status=yes}}</ref>

I [[1866]] kom også jernbanen dit med byggingen av [[Randsfjordbanen]]. [[Hokksund stasjon]] er i dag et viktig knutepunkt både for [[Bergensbanen]] og [[Sørlandsbanen]].

Jernbanen ga arbeid til mange og var også viktig for utviklingen av det lokale næringslivet. Flere bedrifter anla jernbaneskinner inn på tomta. Drammenselva ble dessuten brukt til å tømmerfløtinga ned mot Drammen, der videre utskiping skjedde. Mindre sideelver ble gjerne oppdemmet, slik at de kunne bringe tømmer ned til elva når demningene ble åpnet og vannføringingen ble stor nok. Det var også en del passasjertrafikk med båt mellom Hokksund og Drammen i gamle dager.

[[Hoenskatten]] ble funnet på gården Nedre Hoen i [[1834]]. Det er Norges største funn av gullsmykker fra vikingtiden med i alt ca. 2,5 kg [[gull]] og noen [[Sølv|sølvsmykker]]. Skatten er utstilt i [[Kulturhistorisk museum]] i Oslo. En forstørret replika av spaden som ble brukt til å grave opp skatten finne man i rundkjøringen i sentrum av Hokksund. En informasjonstavle finnes på stedet hvor den ble funnet.

I tillegg til Hoenskatten er det gjort mange andre funn fra [[Vikingtiden|vikingtida]] på Eiker. Det ble i 1911 på en annen gård i området funnet en sølvskatt og det er også funnet 20 graver og 13 enkeltfunn. I 2014 fant man en vikinggård ikke langt fra Hokksund sentrum. Det er funnet mange våpen i gravene og i andre funnsteder, flere våpen enn i andre områder i Norge, det var sverd, økser, spyd, skjold og pilspisser. Det kan virke som om eikværingene var glade i å slåss. Halvparten av gravene inneholdt våpen og i to graver ble det funnet skip, men skipene var i dårlig forfatning. Også hester, som var gravlagt med eierne, og rideutstyr er funnet i fire av gravene.<ref>{{Kilde www|url=https://forskning.no/arkeologi-historie-middelalderen/vikingene-var-fra-hokksund/1355863|tittel=Vikingene var fra Hokksund|besøksdato=2023-03-06|dato=2019-07-07|fornavn=Nina|etternavn=Kristiansen|språk=no|verk=forskning.no}}</ref>

Flere utgravinger foregikk ved Sem i 10 uker våren og sommeren 2023. Det ble funnet tydelige spor etter et stort hus med en bredde på hele 17 meter. Det ble gravd ut i en lengde på 22 meter, men det fortsetter sannsynlig under Semsveien og videre på andre siden på jordet som ennå ikke er undersøkt. Det ble også funnet spor etter tre mindre hus fra rundt 300-400-tallet. Funn av 30 - 40 kokegroper som antas være fra år 300-500 e.kr. er også gjort. Feltet langs Semsveien som ble undersøkt tror man å ligge i utkanten av det som en gang var en bykjerne.<ref>{{Kilde www|url=https://www.bygdeposten.no/5-58-271025|tittel=(+) Spektakulære funn på Sem: – Det kan være et massivt hus!|besøksdato=2023-07-19|dato=2023-07-16|språk=no|verk=Bygdeposten}}</ref>
[[Fil:Övre Eiker raadhus IMG 2720.JPG|miniatyr|300x300pk|Øvre Eiker rådhus i Stasjonsgata i Hokksund.]]