Redigerer Hofoss (avsnitt)

== Historie ==
Historisk var gården Hofoss tidlig ute med [[mølle]]drift, og er i den forbindelse nevnt i et offentlig rettsdokument fra 1312.<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=11882&s=n&str= Diplomatarium Norvegicum]</ref> Gården omtales her med [[dativ]]formen «a Hauæfossæ»<ref>[http://www.dokpro.uio.no/perl/navnegransking/rygh_ng/rygh_visetekst.prl?s=n&Vise=Vise&KRYSS44784%4010163 O. Rygh ''Norske Gaardnavne'']</ref>, [[norrønt]] «á Hávafossi», [[nominativ]] «Hávifoss» (moderne norsk: «Høyefoss»). (Jfr. [[Høgefoss]] i [[Nissedal]] kommune.)<ref> Privat korrespondanse med språkforsker [[Arne Torp]]</ref> Mølledriften på Hofoss har fram til moderne tid vært en sterk økonomisk drivkraft for gårdssamfunnet, direkte og indirekte. Den siste mølla ble revet i 1952. Steinfundamentet og rester av vassrenna i tre er fortsatt synlige.

I perioden 1600–1800 utviklet det seg på Hofoss et [[klyngetun]], en bebyggelsesstruktur som har vært utbredt på Vestlandet, men heller sjelden på Østlandet. På denne tiden tok folketallet igjen høymiddelaldermaksimumet fra før [[svartedauden]],<ref>Store norske leksikon: [http://snl.no/Norge/1130%E2%80%931537%3A_Norsk_h%C3%B8y-_og_senmiddelalder Norge – 1130–1537: Norsk høy- og senmiddelalder]{{Død lenke|dato=oktober 2018 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> og det ble trangere på gårdene. På Hofoss ble gården delt opp i flere bruk, med [[våningshus]]ene og uthusene i en klynge, uten at selve tunet ble delt opp. Jordteigene ble liggende blandet ([[teigblanding]]) rundt bebyggelsen. Ennå i dag bærer brukene navn som Gamlestuen, Halvorstuen, Nordstuen og Tostenstuen. 

Hofoss ble direkte rammet, såvel som trukket inn militærstrategisk, under krigene mellom Danmark-Norge og Sverige på 1600-tallet. I 1644, under [[Hannibalsfeiden]] (1643-45), ble Hofoss plyndret og brent av soldater i svensk tjeneste. Flere Hofossbønder ble drept i angrepet. En haug i området fikk navnet Vardehaugen (i dag, Mjølnrudshaugen). Det ble også opprettet en militær vaktpost, en postering, på en åskam mellom Hofoss og [[Åfloen]]. Denne ble utbedret i 1711 ([[Den store nordiske krig]], 1709-1720), med en brakke og en chartaque, et vakttårn. Trolig ble det også bygget et forskansningsverk i tømmer, retrenchment.<ref>[[Johannes Henrik Schiøtz]]: Kongsvinger festnings og Kongsvinger-avsnittets militære historie 1644-1814, bind II, s. 117</ref> Under utgravning av den gamle posteringen på 1970-tallet, ble det funnet blykuler, uniformsknapper, mynter, krittpiper, og annet.

Næringslivet på Hofoss var og er preget av skogsdrift. Tømmeret ble [[Tømmerfløting|fløtet]] langs Skasvassdraget og ut i Glomma, så lenge dette var lønnsomt. I denne forbindelse ble Åfloen (opprinnelig en naturlig utbuktning på åa) demt opp til en kunstig innsjø. Videre ble det bygget skådammer (sidedemninger) i tre og stein nedover åa, for slik å lede tømmeret mer effektivt. Noen av disse skådammene er fremdeles delvis intakte. (Tømmerfløting i Åfloen er dokumentert i filmen ''[[Finnskog og trollskap]]'' fra 1956.) Damanlegget ved Åfloen er i dag en liten severdighet og et rekreasjonsområde. Det er anlagt en kultursti langs Hofossåa, over Åflodammen og opp til den gamle posteringen.

'''Åflodammen'''

Åflodammen ble bygd aller først på 1700-tallet, men i den som står idag ble bygd 1900 og pusset opp 1990. Åflodammen ble brukt til tømmerfløting. 

'''Hofoss-gården'''

Hofoss Gården er den største gården på Hofoss idag. Før tilhørte området vi idag kjenner som Lundersæter til Hofoss gården.


'''Funnene av Hannibalsfeiden'''

En del av vår viten om Hofoss under Hannibalsfeiden er takket være Yngve Strand sine funn rundt posteringen. Han fant flint, knapper mynter, bly osv. Men det beste funnet er nok et militært emblem som ble sent til Krigs/militær museet i Oslo som de ikke hadde før.