Redigerer Hoffdame (avsnitt)

== Historie ==
Utviklingen av embetet for hoffdame i Europa er knyttet til utviklingen av det kongelig hoff. Under det [[Karolingerne|karolingiske]] riket på [[800-tallet]] beskrev juristen og teologen [[Hinkmar av Reims]] kongehuset til [[Karl den skallede]] i ''De Ordine Palatii'' fra [[882]], hvor han uttalte at hoffmenn tok ordre fra dronningen så vel som fra kongen. [[Merovingere|Merovingerdronninger]] formodet å ha hatt sine personlige tjenere, og på 800-tallet bekreftes det at karolingiske dronninger hadde et følge av vakter fra adelen som et tegn på deres verdighet og høye rang, og noen embetsmenn oppgis å ha tilhørt dronningen framfor kongen.<ref name="Kolk">Kolk, Caroline zum (Juni 2009): «The Household of the Queen of France in the Sixteenth Century», ''The Court Historian'', '''14''' (1). [https://cour-de-france.fr/histoire-et-fonction/maisons-services-et-charges/etudes-modernes/article/the-household-of-the-queen-of-france-in-the-sixteenth?lang=fr Utdrag]</ref>

På slutten av [[1100-tallet]] er det bekreftet at dronningene av Frankrike har hatt sin egen husholdning, og adelskvinner nevnes som hoffdamer.<ref name="Kolk"/> I løpet av [[middelalderen]] var imidlertid husstanden til en europeisk dronningen vanligvis liten i antall, særlig sammenlignet med de koner til adelsmenn som fulgte ektemennene deres til hoffet. I 1286 hadde dronningen i Frankrike bare fem hoffdamer i sin tjeneste, og det var først i 1316 at hennes husholdning ble klart skilt fra de kongelige barnas husholdning.<ref name="Kolk"/> På 1300-tallet er det kjent at [[Margaret av Frankrike]], dronning av England. hadde syv hoffdamer: tre gifte, som ble kalt ''Domina'', og fire ugifte ''maids of honour'' («ærespiker»), men ingen førstedame blant hoffdamene er nevnt,<ref>Thoms, William J. (2016): ''The Book of the Court2016 (Exhibiting the History, Duties, and Privileges of the English Nobility and Gentry. Particularly of the Great Officers of State and Members of the Royal Household), Palala Press, først utgitt 1844</ref> og fram til 1400-tallet var flertallet av embetsinnehaverne i dronningens husholdning fortsatt menn.<ref>Weir, Alison (2014): ''Elizabeth of York: A Tudor Queen and Her World'',  Ballantine Books, ISBN 978-0345521378</ref>

[[Fil:Royal Visit Toronto 2010 5.JPG|thumb|right|Gående bak dronning [[Elizabeth II av Storbritannia|Elizabeth II]] ved et kongelig besøk til [[Toronto]] i 2010 er to av hennes hoffdamer: Lady Susan Hussey (venstre) og Diana Maxwell, baronesse Farnham (høyre)]]
Kvinnenes rolle i Europa endret seg dramatisk i løpet av [[renessansen]]s tidsalder da et nytt seremonielt hoffliv hvor kvinner spilte en betydelig rolle, utviklet seg som en maktrepresentasjon ved hoffene i [[Italia]]. Det spredte seg til [[Burgund]], og fra Burgund spredte det seg til Frankrike, og derfra til resten av hoffene i Europa.<ref name="Kolk"/> Hoffet til hertugdømmet Burgund var det mest forseggjorte i Europa på [[1400-tallet]] og ble et eksempel for Frankrike da det franske kongehoffet utvidet seg på slutten av 1400-tallet og innførte nye embeter for både menn og kvinner for å kunne svare på nytt renessanseideal.<ref name="Kolk"/>

Fra en liten krets av gifte ''Femmes'' og ugifte ''Filles'', med en relativt ydmyk plass i bakgrunnen gjennom middelalderen, ble antallet franske hoffdamer raskt utvidet, delt inn i et avansert [[hierarki]] med flere kontorer og gitt en viktig og offentlig rolle å spille i det nye seremonielle hofflivet i Frankrike på begynnelsen av [[1500-tallet]].<ref name="Kolk"/> Dette eksemplet ble fulgt av andre hoff i Europa, da hoffene ble utvidet og ble mer seremonielle i løpet av 1500-tallet, og kvinners embeter, antall og synlighet utvidet seg i [[tidlig moderne tid]].<ref name="Kolk"/>

Ved slutten av [[1800-tallet]] og begynnelsen av [[1900-tallet]] begynte imidlertid de fleste europeiske hoff å redusere antallet ansatte, ofte på grunn av nye økonomiske og politiske omstendigheter som minsket hoffenes representasjon.

Betegnelsen er like mellom de skandinaviske språkene, ''hovdam'' på [[svensk]] og ''hofdame'' på [[dansk]]. På [[fransk]] er betegnelsen ''Dame de compagnie'', noe som tilsvarer selskapsdame, men på [[engelsk]] er betegnelsen foruten ''court lady'' også ''lady-in-waiting''.<ref>[https://en.wiktionary.org/wiki/lady-in-waiting «lady-in-waiting»], ''Wiktionary''</ref> ''Waiting'' her har betydning å være tilstede i forståelsen av å betjene.<ref>[https://en.wiktionary.org/wiki/waiting#English «waiting»], ''Wiktionary''</ref>