Redigerer Hoenskatten (avsnitt)

== Funnet ==
Vikingskatten ble funnet en sommermorgen i 1834 av [[husmann]]en Halvor Torstensen Kvernmoen som flikket på en grøft i [[myr]]en ved Nedre Hoen gård i [[Hokksund]], [[Øvre Eiker]], [[Buskerud]], da han plutselig fikk øye på en gullring på [[Spade|spaden]] sin, del av en nesten 2,5 kilo tung skatt bestående av 50 [[smykke]]r og 20 [[mynt]]er,<ref>{{Kilde www|url=https://www.dokpro.uio.no/umk/funn/honovers.html|tittel=Myntkabinettets elektroniske utstilling: Oversikt over mynter i Hon-funnet|besøksdato=2023-07-12|verk=www.dokpro.uio.no|forlag=Myntkabinettet, [[UiO]]}}</ref> 200 perler av glass og [[halvedelsten]]. Både finneren Kvernmoen og gårdeieren [[Borger Chr. Hoen|Borger Christofersen Hoen]] fikk utbetalt [[finnerlønn]] etter ekstraordinær bevilgning fra [[Stortinget]], 1&nbsp;015 [[spesidaler]] til hver.<ref>[https://web.archive.org/web/20200128120924/https://hoenviking.com/hoenskatten «Hoenskatten»,''hoenviking.com''] hentet fra ''[[Wayback Machine]]</ref> 

Antakelig har skatten vært pakket i et klede som senere gikk i oppløsning. 

[[Drammenselva]]s [[vannstand]] i [[vikingtid]] var 5-6 meter høyere enn i dag, slik at [[Hokksund]] tjente som [[havn]] for steder lenger inne i landet som [[Numedal]] og [[Hallingdal]]. [[Arkeolog|Arkeologen]] [[Øystein Kock Johansen]] anslår i bind I av ''Eikers historie'' at det trolig var minst 120 gårder og rundt 3&nbsp;000 innbyggere på Øvre Eiker i vikingtid.<ref>[https://www.forskning.no/arkeologi-historie-middelalderen/vikingene-var-fra-hokksund/1355863 Nina Kristiansen: «Vikingene var fra Hokksund», ''forskning.no'' 7. juli 2019]</ref> Ut fra alderen på de nyeste myntene dateres nedgravingen til mellom 875 og 900e.Kr.<ref>Aannestad, Hanne Lovise: «Hoenskatten» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 1. november 2024 fra [https://snl.no/Hoenskatten]</ref>

I vikingtid ble gull og sølv sjelden brukt som gravgaver; heller ble det gjemt «''i urd og jord, i røys eller mellom svære steiner på bortgjemte steder som ikke skulle finnes''».<ref>[https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/26673/Masteroppgave_Haugbrott.pdf?sequence=2 Rune Soma: «Haugbrott og herskermakt» (s. 63), masteroppgave, UiO, høsten 2007]</ref> Funnet på Hoen har vært tolket som en tempelskatt, men det finnes ikke slike ellers på nordisk område. En annen tolkning er at det er et [[votivgave|votivfunn]], men de fleste heller nå til at det er et «klassisk» skattefunn, der en enkeltperson eller familie har samlet verdisaker, og kanskje gjemt dem unna i en akutt situasjon i den hensikt å grave dem opp igjen senere.

Hoenskatten er unik i norsk sammenheng, for skattefunn fra vikingtiden er hovedsakelig i sølv, med bare små innslag av gull. I dette funnet er det omvendt. Smykkene er hovedsakelig produsert i Skandinavia, med enkelte [[angelsaksisk]]e og [[Frankerriket|frankiske]] innslag.

Helt spesielt var ett av de største smykkene i funnet. Det var laget i [[Karl den store]]s rike; opprinnelig en beltespenne, der remmene møttes i tre korte armer - senere omgjort til et smykke, kanskje et kvinnesmykke, med en nål bakpå. Dette var det første av denne typen [[fibula|brosje]] funnet i Norge, og det ble snart kopiert og svært populært som kvinnesmykke båret i halsen. Faktisk førte denne spennen til en ny smykkestil; for også de norskproduserte smykkene i funnet ble kopiert, men i billigere materiale som [[bronse]].<ref>[https://www.forskning.no/arkeologi-historie-middelalderen/vikingene-var-fra-hokksund/1355863 Nina Kristiansen: «Vikingene var fra Hokksund», ''forskning.no'' 7. juli 2019]</ref>

Smykkene har vært utstilt i [[London]], [[Berlin]], [[Paris]] og [[New York City|New York]], men er nå utstilt i [[Kulturhistorisk museum]] i Oslo<ref name="Kulturhistorisk Museum">[https://www.khm.uio.no/besok-oss/vikingskipshuset/vikingtid/vapen-og-gullskatter/skatter/hoen-skatten.html Hoen-skatten]. [[Kulturhistorisk Museum]]. Hentet 28/1-2020</ref> i vikingtidsutstillingen «VÍKINGR» som åpnet i 2019.<ref>[https://www.khm.uio.no/besok-oss/historisk-museum/utstillinger/faste/vikingr/index.html Kulturhistorisk museums vikingtidsutstilling «VÍKINGR»]</ref>
[[Fil:Hoenskatten 23 BG 8.jpg|miniatyr|Informasjonstavle]]
En forstørret replika av [[Spade|spaden]] som ble brukt til å grave opp skatten, finner man i [[rundkjøring]]en i sentrum av Hokksund. En informasjonstavle finnes på stedet hvor skatten ble funnet.

Ifølge den britiske arkeologen og kunsthistorikeren David Wilson i boka ''The Hoen Hoard'' fra 2006 er skatten omtalt i hver eneste [[lærebok]] om vikingtiden siden [[andre verdenskrig]].<gallery>
Fil:KHM Hoenskatten 2016 (1).jpg|Halsringer og andre smykker utstilt på [[Kulturhistorisk museum|Kulturhistorisk Museum]] i Oslo
Fil:Hoenskatten 1834 Armbånd Bilde 2.jpg|Armring{{Byline|Eirik Irgens Johnsen, Kulturhistorisk Museum}}
Fil:Hoenskatten 1834 Gullbeslag Bilde 4.jpg|Beslag{{Byline|Mona Knudsen, Kulturhistorisk Museum}}
Fil:Hoenskatten 1834 Futeral Bilde 6.jpg|Futeral{{Byline|Carine S. R. Eymundsson, Kulturhistorisk Museum}}
Fil:Hoenskatten 1834 Fingerring Bilde 7.jpg|Fingerring{{Byline|Kirsten Helgeland, Kulturhistorisk Museum}}
Fil:Hoenskatten 1834 Mynt Bilde 4.jpg|Smykkemynt{{Byline|Eirik Irgens Johnsen, Kulturhistorisk Museum}}
Fil:Hoenskatten 1834 Armbånd Annheng Bilde 3.jpg|Anheng{{Byline|Kulturhistorisk Museum}}
</gallery>