Redigerer Hjerte (symbol) (avsnitt)

==Historikk==
===Opprinnelsen til hjertefiguren===
[[File:Dionysos thiasos Staatliche Antikensammlungen 2344.jpg|thumb|En [[Greske_vaser#Rødfigurvaser|gresk rødfigurvase]] fra rundt 500 fvt. dekorert med maleri av blant annet fruktbarhetsguden [[Dionysus]] pyntet med hjerteformede blader i hodekransen.{{byline|Fra ''Staatliche Antikensammlungen'' i München}}]]
[[File:Roman de la poire heart metaphor.jpg|thumb|Det eldste kjente bildet av det visuelle hjertesymbolet med et moderne betydningsinnhold er dette [[miniatyrmaleri]]et av en ung elsker som rekker over hjertet til sin kvinne. Illustrasjonen er hentet fra manuskriptet ''Roman de la poire'' fra 1250-tallet.]]

Hjerte som en grafisk figur formet med to halvsirkler øverst og spiss nederst minner lite om et virkelig hjerte med vener, klaffer og kamre. Opprinnelsen er ukjent. 

Én av flere hypoteser forelsår at formen opphavelig kan ha representert et blad fra et gammelt tre som antikkens grekere mente måtte være veien til [[udødelighet]].{{tr}} På 1500-tallet skal en ha misforstått dette livssymbolet og begynt å male bladene i rødt istedenfor i grønt.{{tr}} Hjerteformen minner sterkt om frøkapselen til silfion (''[[silphium]]''), en ettertraktet mat- og legeplante i antikken der den blant annet ble brukt til å fremkalle [[abort]]er.<ref name="TED"/> Frukten er gjengitt som dekor på gamle mynter fra 500-tallet før vår tidsregning, men det er usikkert om det moderne hjertesymbolet kan knyttes til dette opphavet. Utformingen kan like gjerne ha oppstått som en nokså tilfeldig kunstnerisk stilisering av et sammensatt, muskelformet organ.<ref name="Biedermann"/> 

Formen kan også forstås som en utbrettet [[vulva]], et [[venusberg]] eller en kvinnerumpe, elementer som er kjent fra [[førhistorisk]] kunst og  trolig har representert [[fruktbarhet]]. Formen kan dessuten tolkes som to deler som forener seg. Hjertefiguren kan også oppstå naturlig mellom halsene på to [[svane]]r under parringsleken.   

Selv om hjertefiguren forekom allerede i oldtida, skal betydningen som kjærlighetssymbol ikke ha oppstått før mot slutten av [[middelalderen]] i Europa. Den spesielle grafiske formen ser ikke ut til å ha representert hjertet før på 1300-tallet. Symbolverdien som [[metafor]] for indre sinnstilstander og kjærlighet ble trolig vanlig i løpet av 1400-tallet og endelig fastlagt på 1500-tallet.{{tr}} 

[[Hjerter]] ([[fransk]] ''coeur'') har vært symbol på [[spillkort]] siden 1400-tallet, en figur som kan ha utviklet seg fra tegninger av et løvblad eller et beger på eldre kortstokker. Begre og kalker kan ha representert [[geistlighet]]en.<ref>[https://www.theatlantic.com/technology/archive/2017/08/the-lost-origins-of-playing-card-symbols/537786/. ''The Atlantic'' 2017: ''The Lost Origins of Playing-Card Symbols'']</ref>

=== Utbredelse og betydning ===
[[File:El pesado del corazón en el Papiro de Hunefer.jpg|thumb|Utsnitt av en [[egyptisk dødebok]] fra ca. 1275 f. Kr. viser [[Anubis]] (med sjakalhode) som veier skriveren [[Hunefer]]s hjerte (i en krukke) mot «sannhetens fjær» på vekten til [[Maat]]. [[Thoth]] (med ibishode) noterer resultatet for gudene. Er hjertet lettere enn fjæra, får den døde passere til etterlivet i [[Aaru]], hvis ikke, blir han slukt av [[Ammit]], et demon satt sammen av krokodille, løve og flodhest.]]
[[File:The Christ Child preserves the believer's heart from a Wellcome L0043663.jpg|thumb|Religiøst motiv av den flamske kunstneren [[Anton Wierix]] (ca. 1552– ca. 1604) som viser hvordan «troen på [[Jesus Kristus|Kristus]] redder den troendes hjerte ut av det [[verdslig]]es nett av [[falskhet]]». Hjertesymbolet har stilisert [[aorta]].]]
I [[Bibelen]] er hjerte brukt som symbol både i det gamle og i Det nye testamentet.<ref>[https://www.bibel.no/Nettbibelen?submit=Vis&parse=hjerte*&type=and&book2=-1&searchtrans= Søk på «hjerte» som ord i Bibelen på norsk]</ref> I [[kirkekunst]]en inngår det blant annet i symboler for «[[tro, håp og kjærlighet]]».<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Ursin, J. | utgivelsesår = 1975 | tittel = Kristne symboler: en håndbok | isbn = 8205081700 | isbn = 8205081719 | utgivelsessted = | forlag = Land og Kirke | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012111606110 | side =110-111 }}</ref> Også [[lutherrose]], den tyske kirkereformatoren [[Martin Luther]]s personlige segl fra [[1530]], inneholder et hjerte.<ref name="Ursin Luther">{{ Kilde bok | forfatter = Ursin, J. | utgivelsesår = 1975 | tittel = Kristne symboler: en håndbok | isbn = 8205081700 | isbn = 8205081719 | utgivelsessted = | forlag = Land og Kirke | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012111606110 | side = 12–16}}</ref> Hjertet der representerer liv og kjærlighet, mens den hvite [[Rose (heraldisk)|rosen]] står for glede og fred og [[kors]]et for troen på den korsfestede Jesus Kristus. 

I [[poesi]], [[opera]], film, populærmusikk og liknende brukes hjerte som symbol så mye (blant annet i sammensetningen «hjerte og smerte») at mange personer mener at hjertet er blitt en [[klisje]], det vil si mindreverdig eller iallfall nokså banalt som symbol.

I vestlig kulturkrets er det vanlig å avbilde symbolske hjerter i en nærmest trekantet form med spissen nedover og øverst to buede kanter som møtes i en liten spiss som peker nedover. 

<gallery>

File:Antique Valentine 1909 01.jpg|Amerikansk valentinskort fra 1909 med [[eros]]liknende [[kjerub]]er som maler et flammende hjerte. I engelskspråklige land er det vanlig å feire [[Valentinsdagen]] («alle hjerters dag») med kjærlighetshilsner.

File:They All Look Alike cover.jpg|Musikkhefte fra den amerikanske musikalen ''Have a Heart'' («å vise omtanke») fra 1916 rikt dekorert med hjertesymboler.

File:Purple_Heart_case.jpg|[[Purple Heart]] er en hjerteformet militær [[utmerkelse]] som siden 1932 kan gå til skadde og drepte [[amerikanske soldater]].

File:Pahnila Outhouse Simo 20090630.JPG|[[Utedo]] med hjerteformet tittehull og lysglugge på et utendørsmuseum i [[Simo]] i Finland.

</gallery>