Redigerer Hjerte (avsnitt)

== Menneskets hjerte ==
=== Anatomi ===
[[Fil:Heart numlabels.svg|thumb|Prinsipptegning av menneskehjertet sett forfra. Hvite piler viser normal blodstrøm.<br />1: høgre [[framkammer]] 2: venstre framkammer 3:øvre [[hulvene]] (Vena cava) 4:[[aorta]] (buen) 5:[[lungepulsåre|lungepulsåra]] (venstre sidegrein) 6:[[lungevene]] (nedre venstre) 7:[[mitralklaff]]en 8:[[aortaklaff]]en 9:venstre [[hjertekammer]] 10:høyre hjertekammer 11:nedre hulvene 12:[[trikuspidalklaff]]en 13:[[pulmonalklaff]]en]]
{{utdypende|Hjertemuskelen}}
Hjertet er en [[muskel]]struktur som består av fire hulrom, et venstre og et høyre forkammer (''atrium'') og et venstre og et høyre hjertekammer (''ventrikkel''). Det venøse [[blod]]et fra kroppen kommer inn til høyre forkammer fra den øvre og nedre store [[vena cava|hulvenen]] (''vena cava superior'' og ''vena cava inferior'').  Derfra pumpes blodet gjennom tricuspidalklaffen til høyre hjertekammer, og derfra gjennom [[pulmonalklaff]]en og ut i [[lungearterie]]n (''[[arteria pulmonalis]]'') til [[det lille kretsløp]]et (også kalt lungekretsløpet eller pulmonalkretsløpet). Via det lille kretsløp blir blodet tilført [[oksygen]] fra [[lunge]]ne, og det oksygenerte blodet kommer så tilbake til hjertet i venstre forkammer fra [[lungevene]]ne (''venae pulmonales''). Blodet pumpes så ut i venstre ventrikkel gjennom [[mitralklaff]]en, for så å bli pumpet ut gjennom [[aortaklaff]]en og ut i den store [[aorta|livpulsåren]] (''aorta thoracalis'').

Hjertets egen blodforsyning kommer fra høyre og venstre [[kransarterie]], som utløper fra den proksimale del av den store livpulsåren.

Et menneskehjerte er hos en voksen litt større enn en [[knyttneve]], og det veier 300&ndash;350&nbsp;gram.

===Fysiologi===
[[Fil:Hjerte01.jpg|thumb|upright|Modell av et menneskelig hjerte utstilt i [[Teknisk Museum]] i Oslo.{{byline|Erlend Bjørtvedt, 2008}}]]
[[Fil:CG Heart (cropped).gif|thumb|upright|[[Dataanimasjon]] av et gjennomskåret menneskehjerte.{{byline|DrJanaOfficial, 2016}}]]

====Kontraksjon og frekvens====
[[Fil:Apikal4D.gif|thumb|350 px|En tredimensjonal [[ekkokardiografi]]sk framstilling av et hjerte. Det store bildet viser hjertet sett fra spissen (apeks) inn mot klaffene. Om lag halve hjertekammeret, mot spissen, er fjernet. De to små bildene til venstre viser todimensjonale snitt, der hjertet står opp-ned. Øverst til venstre ser en de fire kamrene og klaffene mellom for- og hjertekammer, nedenfor ser en de venstresidige strukturene, blant annet mitral- og aortaklaffen. Se tegningen under for forklaring på 3D-bildet.{{byline|Kjetil Lenes}}]]
[[Fil:Apikal4D explained.png|thumb|Forklaring til det ekkokardiografiske 3D-bildet. MV: mitralklaffen, AV: aortaklaffen, TV: trikuspidalklaffen. Den røde linja viser hvor den øvre venstre 2D-sløyfa er tatt fra, den blå linja viser til den nedre. Den hele linja er skilleveggen (septum) mellom hjertekamrene, og ytterveggen. Den stiplede linja er yttervegg som ikke er med. {{byline|Kjetil Lenes}}]]
Muskelsammentrekningen (''kontraksjonen'') i hjertet settes i gang av en spontan [[depolarisering]] i selve hjertemuskelen. Dette skiller den fra [[skjelettmuskulatur]] som er avhengig av en [[nerveimpuls]] for å kontrahere. [[muskelfiber|Muskelfibrene]] i hjertet er organisert for å utføre en hensiktsmessig kontraksjon av hjertet:

'''Sinusknuten''' utgjør den delen av muskelen som har raskest depolariseringsfrekvens (ca. 100 slag i minuttet). Dette gjør at denne normalt setter i gang kontraksjonene i hjertet, og styrer dermed frekvensen. Den fungerer som hjertets naturlige [[pacemaker]]. Videre brer impulsen seg nedover i hjertet til forkamrene (se over) slik at disse kontraherer (og pumper dermed blodet inn i hjertekamrene).

Deretter når impulsen '''AV-knuten''' (atrioventrikulærknuten) som forsinker impulsen før den slipper den videre ned til hjertekamrene. Dette er hensiktsmessig for at blodet skal rekke å fylles over i ventriklene før disse kontraherer. AV-knuten har en naturlig depolariseringsfrekvens på ca. 40 slag i minuttet, og blir derfor normalt overstyrt av sinusknuten.

'''His-bunten og purkinjefibrene''' er spesialiserte muskelfibre som leder impulsen raskere enn vanlige hjertemuskelfibre. De sørger for at impulsen brer seg så raskt som mulig til begge hjertekamre for at de skal kontrahere synkront. Disse har en naturlig depolariseringsfrekvens på ca. 20 slag i minuttet.

[[Hjertefrekvens|Hjertets frekvens]] styres av 3 mekanismer som alle utøver sin påvirkning på sinusknuten:
* Øker kontraksjonsfrekvensen
** Sympatisk innervering (''[[truncus sympaticus]]'')
** Hormonell sympatisk stimulus (''[[adrenalin]]'', og ''[[noradrenalin]]'')
* Reduserer kontraksjonsfrekvensen
** Parasympatisk innervering (''[[nervus vagus]]'')

Under hvile slår hjertet 50&ndash;70&nbsp;ganger per minutt, og hvert hjertekammer pumper ca. 5&nbsp;liter blod per minutt. Under hardt muskelarbeid kan hjertet slå opptil 200&nbsp;ganger per minutt og hvert hjertekammer pumpe 20&ndash;25&nbsp;liter per minutt (hos trente idrettsfolk mer).

====Patologisk frekvens====

Sinusknutens egenfrekvens er på ca.100 slag per minutt, men i hviletilstand slår hjertet ca. 60 ganger per minutt.  Dette betyr at i hvile er en parasympatisk stimulus på sinusknuten til stede. Hos personer som er [[transplantasjon|hjertetransplantert]], eller som av andre grunner ikke har parasympatisk eller sympatisk innervering av hjertet, vil det stabilisere seg på 100 slag i minuttet.

Ved [[infarkt]] i sinusknuten, vil AV-knuten overta rollen som pacemaker, ettersom den har nest høyest frekvens.

Ved infarkt i AV-knuten vil det ikke ledes impulser fra atriene til ventriklene, og disse vil slå i utakt (AV-blokk). Atriene stimuleres fortsatt av sinusknuten (normal frekvens), og ventriklene stimuleres av His-bunten og purkinjefibre.

===Undersøkelser av hjertet===
* [[EKG]] (Elektrokardiografi) er elektrisk registrering av hjertets virksomhet.
* [[Ekkokardiografi]] er ultralydundersøkelse av hjertet.
* Belastningsprøver
* Blodprøver
* [[Hjertekateterisering]]

=== Sykdommer ===
* [[Hjerteinfarkt]]
* [[Hjertesvikt]]
* [[Medfødt hjertefeil]]

=== Hjertestans ===
I [[Norge]] får ca. 5000 [[menneske]]r [[hjertestans]] hvert [[år]]. Bare ti prosent overlever. God [[hjerte-lunge-redning]] kan redde mange liv.