Redigerer Hjelm (øy) (avsnitt)

== Øyas historie ==
Hjelm har vært bebodd siden [[steinalderen]], men øya kommer først inn i [[Danmarks historie]] etter mordet på [[Erik Klipping]] i [[1286]]. Øya ble kjent som [[Stig Andersen Hvide|Marsk Stigs]] tilfluktssted etter [[danehof]]et i [[pinse]]n [[1287]], hvor han og åtte andre ble dømt [[fredløs]]e for [[mord]]et. Dommen har siden vært meget omdiskutert, og de fleste sakkyndige heller mot at det var et [[justismord]].

=== Fredløse og falskmyntnere ===
De fredløse søkte hjelp hos den [[Norge|norske]] kong [[Eirik II Magnusson]], og han leverte tropper og [[Marine|flåtestyrker]] som plyntret de danske kystbyene fra [[1290]], med Hjelm som base. Øya ble befestet med hele tre [[borg]]anlegg: Fyrbakken, Kastelbakken og den noe mindre Skådebakken, bygget fortrinnsvis av tre, slik at de dannet en trekant på den sydlige delen av øyas ca. 40 m høye [[morene]]bakke. Borgene var beskyttet av [[vollgrav]]er og [[palisade]]r. Kampplassene ble siste undersøkt [[arkeolog]]isk i [[1999]] og [[2000]].

Foruten å være base for en flåte, ble Hjelm også brukt til falskmyntneri. De danske myntene hadde på den tiden kun et [[sølv]]innhold på omkring ti prosent &mdash; resten var [[kobber]] &mdash; men på hjelm lagde man mynter i rent kobber. Ved å dyppe myntene i en [[ammoniakk]]holdig oppløsning (f. eks. med [[urin]]) kunne man danne et tynt skinnende lag på dem, slik at de lignet på sølvmynter. De falske myntene finnes i dag på flere [[Museum|museer]], blant annet i Ebeltoft.

Marsk Stig døde på Hjelm i [[1293]], og den danske kongen [[Erik Menved]] fikk muligheten til å inngå en fredsavtale med Eirik II Magnusson i [[1295]]. Nordmennene fikk lov til å beholde Hjelm, og de overlevende fredløse kunne vende hjem. Til gjengjeld skulle plyndringstogene og falskmyntneriet innstilles. Avtalen holdt tilsynelatende.

I [[1306]] følte Erik Menved seg sterk nok til å bryte avtalen og ta tilbake øyen. En større styrke ble sendt til øya, og den lille norske [[garnison]]en kapitulerte etter en kort kamp, hvorpå troppene fikk lov til å seile hjem til [[Norge]]. I [[Christoffer 2.]]s [[håndfestning]] [[1320]] ble de dømte rehabilitert, og de &mdash; eller deres arvinger &mdash; fikk de konfiskerte eiendommene tilbake.

=== Bønder og fyrvoktere ===
Etter dette forsvant Hjelm ut av storpolitikken igjen. De ble i mange år drevet [[Stutteri|hestestutteri]] og landbruk på øya. I [[1856]] ble det bygd et [[fyr]] på kampstedet Fyrbakken, som voktes av fyrmester og fyrassistent.

I begynnelsen av [[1900-tallet]] bodde der 10 &ndash; 30 personer på Hjelm, men øya ble langsomt avfolket etter [[andre verdenskrig]]. Siden slutten av [[1960-tallet]], da fyret ble automatisert, har øya vært uten faste beboere. Øya er i dag eid av en familiekrets, bortsett fra et område rundt fyret.

Selv om fyret ble automatisert, måtte det fremdeles kontrolleres en gang i måneden, blant annet i forbindelse med drivstoffylling. Dette ble et problem da øyens anløpsmolo raste sammen, og man måtte bruke en ekstra båt for å komme i land. Derfor oppstod der en tanke om at fyret kunne drives ved hjelp av [[solenergi]]. I [[2005]] ble det satt opp et [[solcelle]]-anlegg, slik at det kun er nødvendig med to årlige besøk.

For å spare kostnader på vedlikehold ble fyrbygningene revet i [[2007]], slik at kun tårnet står igjen.

Ut over fyrtårn og et mindre maskinhus er det to private beboelseseiendommer på øya, deriblant et tidligere gårdsbruk som ble nedlagt rundt 1960.
[[Fil:Solar Panels On Hjelm Island.JPG|thumb|[[Solcellepanel]]er på Hjelm, fotografert i [[2005]].]]