Redigerer Historie (avsnitt)

== Etymologi ==
[[Fil:(Venice) Aristide - Francesco Hayez - gallerie Accademia Venice.jpg|miniatyr|[[Aristoteles]], som maleren Francesco Hayez tenkte seg ham.]]
Ordet historie kommer fra [[gresk]]e ἱστορία (''historia''), igjen avledet fra [[urindoeuropeisk]] ''*wid-tor-'', fra [[rot (ord)|rotordet]] ''*weid-'', «å vite», «å se».<ref>Joseph, Brian; Janda, Richard, red. (2004): ''The Handbook of Historical Linguistics'', Blackwell Publishing, s.163, ISBN 978-1405127479</ref> Dette rotordet er også til stede i de [[norsk]]e ordene «vite», «[[visdom]]», «visjon» og «[[idé]]», i det [[Sanskrit|sanskritiske]] ordet ''veda''<ref>Mahony, William K. (1998): ''The Artful Universe: An Introduction to the Vedic Religious Imagination'', Albany, New York: State University of New York Press, ISBN 0791435806, s. 235</ref>, og i det [[Slaviske språk|slaviske]] ordet ''videti'' og ''vedati'', foruten en rekke andre.<ref>[http://www.etymonline.com/index.php?search=history&searchmode=none «history (n.)»], ''Online Etymology Dictionary''</ref> ([[Asterisk]]en * foran et ord indikerer at det er [[Hypotese|hypotetisk]] konstruksjon, ikke en dokumentert form.)

Det [[gammelgresk]]e ordet ἱστορία, ''historía'', som [[Herodot]] brukte kalte sitt verk, betyr «undersøkelse», og slik ble ordet lenge brukt. For Herodot var historie noe som måtte undersøkes og ettergås, ikke baseres på rykter og gjetninger.<ref>[https://direct.mit.edu/books/book/2726/HistoriaEmpiricism-and-Erudition-in-Early-Modern Gianna Pomata og Nancy Siriasi: ''Historia: empiricism and erudition in early modern Europe'', 2005,] ISBN 9780262281775</ref> Det var i den betydningen at [[Aristoteles]] brukte ordet i sin Περί Τά Ζωα Ιστορία, ''Peri Ta Zoa Istória'', eller i den [[latin]]ske utgaven, ''Historia Animalium''.<ref name="Ferrater-Mora">Ferrater-Mora, José (1994): ''Diccionario de Filosofia''. Barcelona: Editorial Ariel.</ref> Begrepet er avledet fra ἵστωρ, ''hístōr'', i betydningen «vismann», «vitne», eller «dommer». Vi kan se tidlige dokumentasjoner på ἵστωρ i [[homer]]ske hymner, hos [[Heraklit]], i den [[athen]]ske [[Efebos|efobiske]] eden (ved unggutters overgang til voksenalderen), og i inskripsjoner fra [[Boiotia]] (i en rettslig betydning, enten «dommer» eller «vitne» eller tilsvarende). Spiranten<ref>''Spirant'': språklyd som dannes ved trang passasje for luftstrøm, frikativ 'f' og 's' er s-er</ref> er problematisk, og ikke til stede i det språklig beslektede greske ''eídomai'' («å oppstå»). Formen ''historeîn'', «å undersøke», er en [[Jonia|jonisk]] avledning som spredde seg først til det [[Klassisk tid|klassiske Hellas]] og til slutt til hele den [[Hellenisme|hellenistiske]] sivilisasjons [[Koiné|fellesgreske språk]].

Det var fortsatt i den greske betydningen [[Francis Bacon]] brukte begrepet på slutten av [[1500-tallet]] da han skrev ''Natural History'' (''Naturhistorie''). For ham var ''historia'' «kunnskapen om objekter bestemt av rom og tid», den typen kunnskap som kom fra minnet (mens [[vitenskap]]en var skaffet av [[fornuft]], og [[poesi]] av [[fantasi]]).

Ordet kom inn i [[engelsk språk]] i [[1390]] med betydningen «hendelsers forhold» (= det som har skjedd), «fortelling». I [[mellomengelsk]] var meningen hovedsakelig «fortelling». Begrensningen til betydningen «nedtegnelser av tidligere hendelser» kom på slutten av [[1400-tallet]]. På [[tysk]], [[fransk]] og de fleste [[germanske språk]] (herunder også [[norsk]]<ref>[http://ordbok.uib.no/perl/ordbok.cgi?OPP=historie «historie»], ''Bokmålsordboka''</ref>) og [[romanske språk]] blir det samme ordet fortsatt benyttet i betydningen både «historie» og «fortelling». På engelsk er ''historical/historic'' («historisk») attestert fra mellom [[1661]] og [[1669]].<ref name="Whitney">Whitney, W. D. (1889): [http://books.google.com/books?id=wrACAAAAIAAJ ''The Century dictionary; an encyclopedic lexicon of the English language]''. New York: The Century Co.</ref>

''Historiker'' i betydningen en som forsker på historie er attestert i England fra [[1531]]. I alle europeiske språk er substantivet «historie» fortsatt i bruk i betydningen «hva som skjedde med mennesker», og «forskningstudiet av hva som skjedde». Den siste betydningen er stundom framhevet med begrepet ''[[historiografi]]''.<ref name="Ferrater-Mora"/>