Redigerer Hipacy Pociej (avsnitt)

==Liv og virke==
=== Bakgrunn===
Tyszkowicz kom fra en adelig familie.{{Tr}} Faren Lev Tyszkowicz var kongelig skriver for den polske dronning [[Anna Jagiellonica]]. Hans mor Anna født Łosa giftet seg etter hun ble enke med guvernøren i [[Smolensk]]. Adam ble begunstiget{{Klargjør}} av fyrst [[Mikołaj Radziwiłł]] og studerte på en [[kalvinistisk]] skole. Han konverterte til kalvinismen og studerte ved [[det jagiellonske universitet]] i [[Krakow]].

===Karriere===
I 1572 var han sekretær for kong [[Sigismund III]]. Han ble etterhvert urolig over det han oppfattet som ekstrem strenghet i kalvinismen. Rundt 1574 vendte han tilbake til den ortodokse tro.<ref>{{cite book | last =Borys | first =Gudziak |chapter=The Kyivan Hierarchy |editor=Bert Groen | title = Four hundred years Union of Brest (1596-1996) : a critical re-evaluation : acta of the congress held at Hernen Castle, the Netherlands, in March 1996 | publisher = Peeters | location = Leuven, Belgium | year = 1998 | isbn = 978-90-429-0670-9 |pages=29–32}}</ref> Han giftet seg med Anna av Hołownia-Ostrożec, som han hadde seks barn med.

Tyszkowicz ble distriktsdommer i Brest i 1580 og kastellan (festningsguvernør) i Brest og senator i 1588.<ref name="CH">{{cite encyclopedia |url=http://www.encyclopediaofukraine.com/display.asp?linkpath=pages\P\O\PotiiIpatii.htm |title=Potii, Ipatii |encyclopedia=Encyclopedia of Ukraine |access-date=26. april 2011}}</ref>

=== Navneskifte ===
Han ble født som Adam Tyszkowicz. Etter å ha avlagt munkeløfter i 1592 ble han munk etter konas død, tok han det ortodokse klosternavnet Hypatios (Ipati, også Hypatius, Hipacy). Hans etterfølgere kalte seg Pociej (fra Hipacy). Dette navnet ble tillagt til ham i ettertid. I moderne historiografi blir han utelukkende referert til med dette navnet.{{Tr}}

===Ortodoks biskop===
I 1593 ble han ortodoks biskop av Volodymyr og Brest etter oppfordring fra [[voivod]]en av Kiev, hans nære venn [[Konstanty Ostrogski]].{{Tr}} Han ble konsakrert til biskop den 6. juni 1593 (etter [[Den julianske kalenderen|den julianske kalender]] den 27. mai 1593) av metropolitt [[Mykhajlo Rohoza]].<ref name="Pekar">{{cite journal |author=A. Пекар |year=1996 |title=Іпатій Потій - провісник з'єднання |journal=[[Analecta Ordinis S. Basilii Magni]] |issue=Sectio II, vol XV (XXI), Fasc 1-4 |pages=151–152 |publisher=sumptibus PP. Basilianorum |location=Roma }}</ref>

Hypatios var en av de mest aktive forkjemperne for en sammenslåing av den ortodokse rutenske{{Klargjør}} kirke i Polen-Litauen og den romersk-katolske kirke.{{Tr}} I 1595 forhandlet han som representant{{Klargjør}} med kong Sigismund III i Krakow om unionen. Samme år fikk han [[pave Klemens VIII|pave Klemens VIII{{Klargjør}}]] under et besøk i Roma sammen med biskop [[Kyrill Terlecki]] av [[Lutsk]]. Paven aksepterte deres betingelse om at de beholdt [[den bysantinske ritus]], sine egne liturgiske regler og kalender, og at de ikke ville fremsi [[filioque]]-formelen.{{Klargjør}} De var tilbake i Lutsk i mars 1596.<ref name="CE">Catholic Encyclopedia (1912): ''Union of Brest''</ref>

===Forent med Roma===
Etter [[unionen i Brest]] i 1596 forble han biskop av Vladimir, nå i en kirke som var blitt forenet – undert{{Klargjør}} – med Roma. I 1599 ble han utnevnt til ny unert{{Klargjør}} metropolitt av Kiev av kong Sigismund, han ble i 1600 bekreftet i embedet av pave Klemens VIII. Hans hovedsete var i [[Vilnius|Vilna]]. Kongen gikk kraftig frem{{Klargjør}} mot ortodokse klostre, broderskap og menighet og overførte mange kirker til den unerte kirke.{{Tr}}

Hypatios døde i Volodymyr i 1613 og ble gravlagt i krypten til Maria innsovelses katedral.

===Skrifter===
Flere av Hypatios' polemiske skrifter og traktater har blitt bevart. De gikk fremfor alt inn for unionen og for den unerte kirke i særdeleshet.