Redigerer
Hino
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
==Hino i Norge== Historien for Hino begynte i 1972 da to lastebiler ble registrert med norske skilter i Arendal og Larvik som de første av partiet på tjue biler som var importert av Normax A/S som umonterte chassis i perioden 1972-1976. Montering av bilkjøretøyer for kommersiell benyttelse var vanlig i Norge. Etter å ha solgt partiet trakk Normax A/S seg ut slik at Thrane-Steen Last A/S overtok monteringsarbeidet i 1976, og skulle ett år senere skifte navnet om til ''Hino Motor Norge A/S'' med montering i verkstedlokalet på [[Kalbakken]], [[Oslo]].<ref>Norsk Lastebilleksikon II, s. 173</ref> Monteringen av Hino lastebilene hendt i beskjedent omfatning med SKD (Semi Knocked Down) hvor man sammensatt delene som var ferdigbygd som førerhusene som var levert i ett stykke. Dette var nødvendig fordi datidens bilskip ikke kunne frakte lastebiler fra Japan til Norge, dermed sendte Hino Motors Ltd. sine lastebilene pakket i containere som CKD (Completely Knocked Down) eller SKD for monteringsarbeid på importlandet. CKD betyr at ferdigbyggingen fullbyrdes i importlandet mens man bare satt sammen ferdigbygde kjøretøyer om disse leveres som SKD.<ref>Made in Norway, s. 126</ref> SKD var foretrukket fordi man kunne ha mindre parti (to og to om gang) og mindre arbeidsintensitet under monteringsarbeidet. Salget tok seg opp i 1977, men fremdeles ikke nok for å fortsette virksomheten på Kalbakken så selskapet måtte overtas av RSA, [[Rutebileiernes Standardiserings-Aksjeselskap]] i 1980. Dette hendt som et resultat av en tilbakegang i lastebilmarkedet som tvunget RSA til å ha bredere tilbud i lastebilmodeller og mindre ledig kapasitet i importanlegget. Man hadde ikke modell på 7,5 til 11 tonn totalvekt i sitt tilbudet ovenfor kundene, og Hino lastebilene skulle dekke dette gapet. Dette fulgt til et brudd mellom den nederlandske lastebilprodusenten [[DAF]] og RSA, som dermed måtte gjør en sterk innsats for å øke salget av Hino i Norge. Monteringsfabrikken ble åpnet på Gulskog i [[Drammen]]<ref name=Lastebilleksikon174/> Hino-modellene hadde begrenset appell i markedet, men dette endret seg i 1982 med innfasingen av F-serien. F-serien vist seg å være fortreffende som distribusjonsbiler ved å være driftssikre og slitesterkt. I de første fem år var det solgt et par hundre biler, men delesalget for vedlikeholdsbehovet var på et minimum. Det eneste problemet som ikke kunne løses, var rustangrep som gav Hino lastebiler (og busser) begrenset levetid.<ref name=Lastebilleksikon174/> Monteringsarbeidet opphørt i 1985 da fraktratene for transport av lastebiler var redusert slik at det ikke lenge var lønnsomt med sammensetning av de importerte kjøretøyer. To år senere, 1987, hadde registreringsarkivet 435 kjøretøyer i Norge av merke Hino. I 1997 opphørte importen av Hino lastebiler og busser til Norge etter innføringen av avgassnormen Euro 2. Fabrikken i Drammen hadde ikke motorer som kunne tilfredsstille de nye kravene.<ref name=Lastebilleksikon174>Norsk lastebilleksikon II, s. 174</ref> ===Hino lastebiltyper i Norge=== 465 Hino lastebiler skal ha blitt montert i regi av Hino Motor Norge A/S, samtidige av disse merkene i K-serien og F-serien. * Hino KM på 7,5 tonn * Hino KL på 7,5 til 11 tonn * Hino KB på 16,5 tonn * Hino FD på 7,5 til 9,9 tonn * Hino FF på 13 til 14 tonn ===Hino busser i Norge=== Buss ble også sendt til Norge som SKD fra Japan. I 1982 kom det første busschassiset av type Hino RJ til monteringsfabrikken i Drammen, en 35-seters buss med hekkmotor.<ref>Made in Norway, s. 128</ref> Norskbygde karosserier for de importerte busschassisene var en del av hverdagslivet, og Hino-bussene var intet unntak. KATEK (A/S Karosserifabrikk) i [[Larvik]] hadde spesialisert seg på mindre buss i tillegg til vanlige rute- og turbuss, og dermed bygd karosseri for Hino busschassis fram til 1984.<ref>Håndverk på hjul, s. 523</ref> Andre karosserimakerne hadde også bygd på Hino busschassis, deriblant Arna Busser A/S som stengt i mars 1997. ===Galleri=== <gallery mode="packed" heights="150px"> Hino_Rainbow_RB145SA_-_low-entry_conversion.jpg|Hino Rainbow RB145SA hos TIMEbussen, 2007. Hino_RR172SB_-_Arna_M91S_-_Telemark_Bilruter.jpg|Hino RR172SB med Arna M91S karosseri, retirert fra Telemark Bilruter 2007. </gallery>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon