Redigerer Hinduisme (avsnitt)

== Grunnleggende trekk ==
Hinduismen har i lang tid utviklet seg gjennom en mengde lokale kulter og trosformer. Det er mulig å hevde at hinduismen ikke er en enhetlig religion, men et fellesnavn for mange av de religiøse tradisjonene på det indiske subkontinentet. Dette mangfoldet omfatter et bredt spektrum av tro og praksis; det finnes både [[monoteisme|monoteistiske]], [[polyteisme|polyteistiske]] og [[ateisme|ateistiske]] utgaver. Disse ulike religiøse uttrykkene bindes sammen av et knippe mytologiske fortellinger, som igjen finnes i et stort antall varianter. De aller fleste som regner seg som hinduer respekterer de [[veda|vediske skriftene]], men også de kan tolkes i mange retninger.

Hinduismen er derfor blitt sammenliknet med en familie, der ingen egenskaper er felles for alle medlemmer, men som likevel utgjør et klart fellesskap.<ref>Flood, Gavin: An Introduction to Hinduism. Cambridge 1996, s.7. ISBN 0-521-43878-0</ref>

Felles for de aller fleste hinduer er likevel en del grunnleggende forestillinger. Man forutsetter at mennesket har en udødelig sjel, ''atman'', som blir født et uendelig antall ganger på jorda, [[reinkarnasjon]], og at forholdene i det enkelte liv er avhengig av ens oppførsel i de tidligere, [[karma]]. Målet i tilværelsen er å bryte ut av denne rekken av gjenfødelser ved å oppnå ekstatisk innsikt, [[moksha]], i livets grunnleggende illusoriske natur; maya.

Videre forutsetter man at individet har en bestemt plass i verden, og plikter knyttet til dette, [[dharma]].

[[Fil:Balakrishna at National Museum, New Delhi.jpg|thumb|left| Krishna er den mest kjente av Vishnus avatarer. Her en dansende ''Bale Krishna'']]
=== Mytologi=== 
De aller fleste hinduer forutsetter eksistensen av en evig og uforanderlig høyeste virkelighet, en guddom opphøyd over alle personlige egenskaper, kalt [[Brahman]]. I et berømt avsnitt i'' Chandogya upanishade'' sammenlikner vismannen Aruni den guddommelige essens med salt oppløst i vann; usynlig, men likevel til stede overalt.<ref>Patrick Olivelle : The Upanishads, Oxford 1966, s 154-155.</ref> I en slik forståelse karakteriseres Brahman som ''nirguni brahman'', brahman uten egenskaper.

Men [[Brahman]] kan også framstå som manifestert, og kalles da ''saguna brahman'', brahman med egenskaper. Siden Brahman omfatter alt det skapte kan de andre gudene oppfattes som aspekter av Brahman. Som ''trimurti'' (treenigheten) viser Brahman seg i tre hovedformer; som [[Brahma]] (skaperen), [[Vishnu]] (opprettholderen) og [[Shiva]] (ødeleggeren). Brahma må ikke forveksles med Brahman. Brahma er en personlig gud, mens Brahman er den guddommelige urkraft som styrer verden.

De personlige gudene trer fram i verden gjennom et antall [[avatarer]] eller inkarnasjoner. De kan representeres av mannlige gudeskikkelser som [[Brahma]], [[Vishnu]] og [[Shiva]] eller gudinner som [[Durga]], [[Kali]] og [[Sarasvati]].

Hinduisk mytologi og praksis deles gjerne i tre hovedretninger: ''vaishnavatradisjonen'' omfatter de mange mytene som handler om guden [[Vishnu]] og hans avatarer ([[Rama]], [[Krishna]]) osv.; en annen hovedgruppe, ''shaivismen'', bygger på mytene rundt guden [[Shiva]] og hans kone [[Parvati]], mens en tredje hovedstrømning, ''shakti-tradisjonen'' knyttes til den store Gudinna, kjent under navn som [[Kali]] og [[Durga]]. Også innen shaivismen og vishnuismen dyrkes gudinner, men de oppfattes der gjerne som underordnet en mannlig motpart.

=== Ritualer ===
Den daglige rituelle praksis er langt viktigere for de fleste hinduer enn metafysiske spekulasjoner. Hinduismen kommer til uttrykk i form av handling og er ikke først og fremst basert på [[Tro (religion)|tro]]. De fleste hinduer har bilder eller statuer av guddommer i hjemmet, og plasserer røkelse, blomster e.l. foran disse hver dag, gjerne ledsaget av en enkel bønn. En slik andakt, eller ''puja'', kan føre til en visjon av guddommen kalt ''darshan''.

En viktig del av hinduisk praksis er ''[[yoga]]'', systematiske anstrengelser for å oppnå åndelig opplysning og forening med det guddommelige. Noen hinduer vier sitt liv til åndelig søken ved å gå inn i en av de mange munkeordnene tidlig i livet, men tradisjonelt har slike anstrengelser tilhørt siste del av livet. Slike asketer kalles ''[[sadhu]]er'' og nyter stor respekt i det indiske samfunnet.

De vediske skriftene, og tradisjonene som knyttes til dem, regulerer mange aspekter av det daglige livet, men tilhørigheten til landsby og [[kaste]] bestemmer de uttrykk religionen får. Å være hindu vil si å akseptere sin [[dharma]], sin plass i samfunnet og i kretsløpet av liv og død. En sentral plikt for en hindu er derfor å videreføre slekten og dermed vise respekt for tidligere generasjoner og plassere sitt eget liv i helheten.

=== Kastesystemet ===
Hindusamfunnet deles tradisjonelt inn i fire klasser som kalles varnaer ("farger"). opprinnelig kan dette ha vært en inndeling basert på yrker, men det har utviklet seg til et system basert på avstamning som regulerer mange sentrale aspekter av hinduenes liv; yrkesvalg, ekteskapspartner, sosial rang og mye annet.
[[Fil:Hindu priest blowing conch during punja.jpg|thumb|En brahminprest spiller på en konkylie]]

I vedaene nevnes fire hovedklasser:
* Brahminer (prester og lærere)
* Kshatriyaer (konger og krigere)
* Vishyaer (bønder og forretningsfolk)
* Shudraer (tjenere og kroppsarbeidere)

Disse fire hovedgrupperingene er i det moderne Sør-Asia splittet opp i hundrevis av underkaster. Kastene regulerer livet på landsbygda i detalj, men har også stor betydning i de moderne byene. I tillegg til de egentlige kastene kommer en stor gruppe som kalles de kasteløse, som står utenfor hinduenes sosiale system, men som kanskje utgjør så mye som 25 % av Indias befolkning. Også en rekke stammefolk i ulike deler av Sør-Asia står utenfor kastesystemet.

Islam, buddhisme og kristendom skal i prinsippet ikke anerkjenne eksistensen av kaster, men systemet videreføres likevel i praksis også blant disse religionenes tilhengere.<ref>http://news.bbc.co.uk/2/hi/south_asia/8090009.stm</ref> Blant kristne i Sørindia sprang den såkalte [[ritestriden]] ut av dette forholdet

Det foregår en løpende debatt om hvorvidt kastesystemet er en viktig del av hinduismen, eller en foreldet sosial struktur. Mange moderne hinduer har tatt skarp avstand fra kastesystemet, heriblant [[Gandhi]] og [[Ramakrishna]].