Redigerer Hilmar Reksten (avsnitt)

== Unge år ==
Hilmar Reksten ble født i Bergen og vokste opp i bydelen [[Nordnes]] i enkle kår. Han var eldstemann i en søskenflokk som ellers bestod av Hjalmar (1900–1961) og Sofie (1899–1974). Moren, Helene Monsen Søndervåg (1869–1902), døde da Hilmar Reksten bare var fire år gammel. Faren, Erik Reksten (1873–1963), var [[fyrbøter]] og senere maskinist og tilbragte mesteparten av tiden til sjøs. Derfra sendte han penger hjem til barnas forsørgelse.<ref>{{Kilde bok
| forfatter= Kristian Ilner
| redaktør= 
| utgivelsesår= 2006
| artikkel=
| tittel= Reksten
| bind=
| utgave=
| utgivelsessted= Bergen
| forlag= Vigmostad & Bjørke| side= 17
| isbn= 
| kommentar=
| url=
}}</ref>

Først i 1907 hadde faren spart opp nok penger til at han kunne tilbringe mer tid med familien. Samme år giftet han seg med den jevnaldrende Hanna Gregoriussen (1873–1947), som Hilmar Reksten etter hvert begynte å kalle for «mor», og som skapte et enda tryggere hjem for barna. Sammen med Erik Reksten fikk hun sønnen Karl (1909–1999).<ref>{{Kilde www| utgiver=| forfatter=Arkivverket/Digitalarkivet| utgivelsesdato=| tittel=Folketellingen i 1910| url=http://da.digitalarkivet.no/ft/person/pf01036708036734/| besøksdato=23. desember 2011| kommentar=}}{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Som ansatt hos en kjøpmann tilførte hun også familien en noe bedre økonomi, mens Erik Reksten fortsatte med å arbeide til sjøs.
[[Fil:Reksten.buekorps.jpg|thumb|Hilmar Reksten (bak i midten) som fanebærer i det tradisjonsrike buekorpset Nordnæs Bataillon, ca. 1918.]] Nettopp sjøen fanget tidlig Hilmar Rekstens oppmerksomhet og beholdt grepet om ham livet ut.

=== Fra folkeskolen til handelskolen ===

Fra 1904 gikk Reksten på [[Nordnes skole]] og deretter på Baldersheim middelskole på [[Sydnes (Bergen)|Sydnes]]. Han tilhørte riktignok ikke noe akademisk miljø, men viste seg som en begavet elev. Likevel valgte han å prøve seg i yrkeslivet allerede etter avsluttet middelskoleeksamen i [[1912]]. Han klarte å få arbeid i det velrenommerte grosserer- og eksportfirmaet Johan C. Martens & Co. I fritiden engasjerte Reksten seg i [[buekorps]]et [[Nordnæs Bataillon]], hvor han ble faneoffiser i 1916, for deretter å være fanebærer de tre påfølgende årene, en bragd han oppnådde som førstemann.<ref>Arnljot Strømme Svendsen: ''Hilmar Reksten: stridbar, raus, elsket'' (Bergen, 1997), s. 7; Gunnar A. Olsen: ''Nordneskorpsets merke: Historien om gamlekarmusikken i Nordnæs Bataillon'' [[Bodoni]] (1999), s. 8-9</ref> Årene hos Martens & Co. overbeviste Reksten om at praksis alene ikke var nok dersom han skulle gjøre forretningskarriere. Tilstrekkelige teoretiske kunnskaper måtte også til, særlig følte han behov for å lære fremmedspråk.<ref name="ReferenceA">Fjernsynsintervju med Per Øyvind Heradstveit, NRK, 12.06.1975</ref> I 1915 begynte han derfor som elev ved [[Bergen Handelsgymnasium]], hvor han lærte seg å beherske språkene engelsk, tysk og fransk. To år senere tok Reksten sin avsluttende eksamen. Han innstilte seg deretter på å gjøre karriere innen shipping.

=== Inn i yrkeslivet ===

[[Første verdenskrig|Den første verdenskrig]] pågikk fortsatt og skapte ustabile forhold i shippingbransjen. Det var vanskelig, særlig for en nyutdannet uten kontaktnett, å få arbeid i bransjen. Reksten prioriterte derfor å få arbeidspraksis i stedet. Han henvendte seg til flere rederier og tilbød seg å arbeide for dem som [[volontør]]. Positivt svar fikk han fra det nystartede bergenske smårederiet A/S D/S Birkelund.<ref>{{Kilde bok
| forfatter= Kristian Ilner
| redaktør= 
| utgivelsesår= 2006
| artikkel=
| tittel= Reksten
| bind=
| utgave=
| utgivelsessted= Bergen
| forlag= Vigmostad & Bjørke| side= 27
| isbn= 
| kommentar=
| url=
}}</ref> Der begynte Reksten som praktikant i 1917. Rederiet ble kjøpt opp av skipsrederen [[Thoralf Holta]] i [[1918]] og Reksten fulgte med på flyttelasset til [[Nordstrand]], denne gangen som ansatt. Holta ga dessuten Reksten en plass i styret i sitt rederi, og skulle mer enn 55 år senere omtale Reksten som det største aktivum han fikk gjennom sin investering i Bergen. Men rederiets konkurs i 1919, fremkalt av den økonomiske nedgangstiden som shippingbransjen opplevde etter den første verdenskrig, tvang Reksten til å søke andre utfordringer.[[Fil:Rekstensbdh.JPG|thumb|Hilmar Rekstens barndomshjem i Tyskesmauet 14 (nå Strangebakken) på [[Nordnes]], slik det fremstår idag. Familien bodde i andre etasje.]]

Han gjennomførte Marinens Befalskole, der ble han uteksaminert som [[premierløytnant]], og gikk inn i intendanturkorpset. Gjennom tjenesten i marinen ble det tallrike reiser til sjøs for Reksten. Etter at tjenestetiden var over i [[1920]], forsøkte han forgjeves å få arbeid igjen. De neste ni månedene var Reksten arbeidsledig. I denne vanskelige perioden ba han Holta om råd. Det endte med at han søkte og fikk studieplass ved Handelshochschule, [[Universität zu Köln]].<ref>{{Kilde bok
| forfatter= Kristian Ilner
| redaktør= 
| utgivelsesår= 2006
| artikkel=
| tittel= Reksten
| bind=
| utgave=
| utgivelsessted= Bergen
| forlag= Vigmostad & Bjørke| side= 34
| isbn= 
| kommentar=
| url=
}}</ref> 5000 kroner ble gitt ham i stipend fra [[Hans Westfal-Larsen]]s rederi. Men denne kapitalen ble snart, mot slutten av 1921, kraftig forringet i verdi som følge av [[hyperinflasjon]]en i Tyskland.<ref>Jens Kristian Thune og Kristian Roll: ''Sluttberetning til Bergen Skifterett i konkursbo nr.34/80'', del 1 (2003), s. 17</ref> Tross akutte økonomiske problemer klarte Reksten seg likevel gjennom de tre gjenværende årene av økonomistudiene. Litt inntekt skaffet Reksten seg gjennom en rekke korrespondentbrev som han skrev fra Tyskland og fikk publisert i [[Bergens Tidende]] i studietiden. Han bodde i Trajanstrasse i [[Köln]]s gamle romerbydel. Det var her hans livslange fascinasjon for [[Romerriket]] ble vakt.

Som ferdigutdannet diplomøkonom reiste Reksten tilbake til Bergen høsten 1924, men arbeidsmarkedet viste seg fortsatt svært vanskelig. Nok en gang kom Thoralf Holta ham til hjelp. Reksten fikk arbeide på rederikontorene ved Borgestad i Skien, først som sekretær og siden som kontorsjef for Holta.