Redigerer Hiiumaa (avsnitt)

== Historie ==
Arkeologiske funn viser at det har bodd mennesker på Hiiumaa minst siden det 4. århundre f.Kr. Øya ''Dageida'' er først nevnt i skrevne dokumenter i [[1228]], på en tid da øya sammen med resten av Estland var besatt av [[Tyskland|tyske]] [[korsfarer]]e. I [[1254]] ble øya delt mellom bispedømmet [[Saare-Lääne bispedømme|Øsel-Wiek]] og den [[Livland|liviske]] delen av [[den teutonske orden]].

I 1557 kom Dagø under [[Danmark|dansk]] kontroll, og mellom [[1563]] og [[1710]] tilhørte øya [[Sverige]]. Mellom 1710 og [[første verdenskrig]] var Estland en del av [[Russland|det russiske imperiet]]. Under første verdenskrig var Hiiumaa okkupert av [[Tyskland]]. Etter krigen ble øya del av det uavhengige Estland. Øya ble annektert av [[Sovjetunionen]] i [[1940]], og okkupert av Tyskland igjen i [[1941]]. Fra [[1944]] var øya og resten av Estland en del av Sovjetunionen fram til Estland ble selvstendig igjen [[20. august]] [[1991]], etter at Sovjetunionen brøt sammen.

=== Svensk befolkning ===
Hiiumaa var lenge et viktig sentrum for den [[estlandssvensker|den svenske minoriteten i Estland]]. På slutten av 1700-tallet bodde det ca. 2&nbsp;000 svensker på Hiiumaa. De store svenskebygdene var [[Reigi]] (Röicks) og [[Kärdla]] (Kärrdal). I 1781 ble de fleste svenskene i Reigi forvist til [[Ukraina]]. De få som overlevde den lange vandringen grunnla [[Gammalsvenskby]]. De fleste gjenværende svenskene på Hiiumaa ble assimilert inn i den estisktalende majoritetsbefolkningen, eller de flyttet til øya [[Vormsi]] etter at godset Hohenholm ble oppløst på 1800-tallet.

De estiske dialektene på Hiiumaa er fortsatt mer påvirket av svensk enn dialektene på fastlandet eller det estiske standardspråket.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Björklöf, Sofia|år=2017|artikkel=Svenska lånord i den västra gruppen av estniska kustdialekter|redaktør=Östman, Jan-Ola, Sandström, Caroline, Gustavsson, Pamela og Södergård, Lisa|tittel=Ideologi, identitet, intervention|serie=Nordisk dialektologi|bind=10|side=369–394|utgivelsessted=Helsingfors|forlag=Nordica|isbn=978-951-51-2996-3|språk=svensk|url=http://hdl.handle.net/10138/224299}}</ref>