Redigerer Heyerdahl (avsnitt)

==Slektsvåpen==
I [[segl]] fra slektsmedlemmer på 1700-tallet, finnes [[slektsvåpen]]et med flere varianter. Den enkleste utgaven som er brukt i de fleste slektsgrenene, har i [[Skjold (heraldikk)|skjold]]et en [[heire]] stående på to berg (små fjelltopper inntil hverandre), som et [[talende våpen]]. Oppe på [[hjelm]]en er [[hjelmtegn]]et tre nedstukne [[sverd]] mellom to nedstukne [[sabel|sabler]].

Grenen etter [[oberst]] Christian [[von]] Heyerdahl (død 1802) har skjoldet to ganger [[kløvd]] i [[blå]]tt, [[sølv]] og blått. I det første av disse tre [[felt (heraldikk)|skjoldfeltene]] er det et [[hest]]ehode over tre (to over en) kuler ([[Skive (heraldikk)|heraldisk skive]]), alt i sølv farge. Det andre feltet har tre blå [[kjelekrok]]er, mens tredje felt har motivet med heiren på bergene, alt sølv. Hjelmtegnet er tre sølv [[struts]]efjær. De to første våpenfeltene er fra familien til oberstens ektefelle, Anne M. Fremming (1. felt), henholdsvis familien til hans [[svigermor]] Catharina [[von Hadeln]] (2. felt).

Grenen etter Erik Heyerdahl (død 1801) har våpen med skjold kløvd i svart og sølv, i 1. felt hestehodet over kulene og i 2. felt heiren på bergene. På skjoldet en [[rangkrone]]. Erik var gift med Maren C. Fremming som var  [[kusine]] til Anne M. Fremming.

[[Eidsvollsmann]]en [[Hieronymus Heyerdahl (1773–1847)|Hieronymus Heyerdahl]] brukte ikke [[våpenskjold]] i sitt [[segl]] på [[Grunnloven 1814]], bare et [[monogram]]segl med bokstavene H og H sammenslynget og i skråskrift. Også enkelte andre eidsvollsmenn som hadde slektsvåpen, brukte monogramsegl, bl.a. [[Christian Magnus Falsen]] og [[Jacob Aall]].