Redigerer Hestetrædet (avsnitt)

== Historie  ==
Alle med dette etternavnet tilhører slekten etter Hans Andersen Hestetræet (1864–1938) og Nilsine Hestetræet (1866–1954).<ref>{{Kilde www|url=https://histreg.no/index.php/person/pf01036701001142|tittel=Histreg - Personside|besøksdato=2022-11-27|verk=histreg.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://histreg.no/index.php/person/pd00000001100824|tittel=Histreg - Personside|besøksdato=2022-11-27|verk=histreg.no}}</ref> Nilsine var født Fløksand, og kom fra [[Holsnøy]]. Hans Andersen kom fra den kjente Lavik-slekten gjennom sin oldefar som var født og oppvokst på gården Lavik i [[Eksingedalen]].<ref>Sagaen om Hestetræet, side 12. Nestegard media. ISBN 9788230346181.</ref> Det mest kjente fra Lavik-slekten er [[Andres Lavik]], [[Andres Lavik|Andreas Lavik]], [[Johannes Lavik (1856–1929)|Johannes Lavik]] og [[Dore Lavik|Dorotheus Lavik]]. Disse var firmenninger av Hans Andersen Hestetræet.

Hans og Nilsine kjøpte  i 1889 et stykke utmark fra eierne av Ådlandsvik gård. Området kaltes Hestetræet, og ekteparet tok da dette som etternavn. Hans var av de første i [[Herdla|Herdla kommune]] som anskaffet motorbåt. Fra 1910 begynte han å seile rundt på [[Sørfjorden (Osterøy)|Sørfjorden]] og [[Osterfjorden]] for å selge fersk fisk fra kai, en praksis etterkommerne fortsatte fram til 1980-årene.<ref name=":0" />

Det var eldstesønnen Rasmus Hestetræet som var pådriver for at stedet utviklet seg fra en gård til ei mindre bygd{{uklart|Hva menes egentlig? Ifølge kartverket er det bare et bruk. Fremstår som OR}} ved at han drev butikk og arbeidet for bedre kommunikasjon. Han arbeidet i mange år på sildesalteriet i [[Ådlandsvik]], lenge som formann.<ref>Sagaen om Hestetræet, side 15.</ref> Salteriet var eid av bergenseren J. C. Troye.<ref>{{Kilde www|url=https://runeberg.org/merkbio/0869.html|tittel=781 (Merkantilt biografisk leksikon : hvem er hvem i næringslivet?)|besøksdato=2022-11-25|dato=1935|fornavn=Einar|etternavn=Hoffstad|språk=no|verk=runeberg.org}}</ref>

I 1911 startet Rasmus og en kollega en assortert [[landhandel]] i ei av buene på salteriet. Nærmeste butikk ellers var på Herdla. Det var vanskelig å få varer inn til butikken. For å legge til rette for anløp med [[rutebåt]] gikk 41 [[Oppsitter|oppsittere]] i 1913 i gang med å få på plass en brygge.<ref name=":0">Fossen, Anders Bjarne: «Askøy stolt du stig or bylgja og din skire ynde ter», Bodoni forlag 2011, ISBN 9788271286002, side 191 ff.</ref>

I 1917 flyttet Rasmus flyttet butikken til moderne lokaler i Hestetræet. Det var ingen god landverts forbindelse med Ådlandsvik, og det ble anlagt kai i 1928. [[Alversund og Manger Dampskibsselskab]] fant det imidlertid ikke regningssvarende å opprette fast rute til det nye anlegget. Det gjorde imidlertid den nyetablerte konkurrenten, Alversund og Meland Eimbåtlag.<ref name=":0" />

Virksomheten på Hestetræet ekspanderte etter dette. Ny butikk ble bygd i 1937. Stedet fikk brevhus, seinere poståpneri, og det blei oppført et tankanlegg for motorbåter. Rasmus Hestetræet var medlem av Herdla [[kommunestyre]] i fire perioder. Politisk arbeidet han i hovedsak for framføring av [[elektrisitet]] til nordre Askøy og for vegutvikling, noe som var et langt lerret å bleike. Strøm til bygdene kom i 1953, og veg mellom Ådlandsvik og Store Fauskanger var klar først i 1962.<ref name=":0" />

I tiden før det kom bilvei var fjorden den sentrale ferdselsåren, men også i kulturell og geografisk forstand med tanke på hvor folk hørte til. Derfor fikk landhandelen i Hestetræet relativt stor betydning for de som kom med båt fra omkringliggende bygder for å handle. Avstanden til Herdla den gang var ikke utbetydelig. 

Krigsseileren [[Andreas Ingvaldsen Hestetræet]] vokste opp i bygda, og ble senere med i [[Shetlandsgjengen]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.sjohistorie.no/en/sjofolk/804630/https:/www.sjohistorie.no/en/sjofolk/804630/|tittel=Andreas Ingvaldsen - Sjøhistorie|besøksdato=2022-11-22|verk=www.sjohistorie.no}}</ref> Andreas tjenestegjorde som [[Oerlikon 20 mm maskinkanon|oerlikon]]skytter på jageren Glaisdale under den allierte landgangen i Normandie sommeren 1944.<ref>{{Kilde www|url=https://krigsseilerregisteret.no/no/no/sjofolk/804630/monstringer?slug=804630%2Fmonstringer|tittel=Andreas Ingvaldsen|besøksdato=2022-11-22|etternavn=Krigsseilerregisteret.no|språk=no|verk=krigsseilerregisteret.no|url-status=yes}}</ref>