Redigerer Hest (avsnitt)

== Taksonomi ==
Det er fortsatt uklart om tamhesten skal regnes som en egen art eller en underart av villhest (''E. ferus''). Moderne forskning med [[DNA]] har imidlertid ført til at flertallet av verdens forskere i dag regner den som en underart, slik det gjenspeiles i det vitenskapelige navnet ''E. f. caballus''. Tamhesten står derfor ikke oppført på [[IUCNs rødliste|IUCNs rødliste over truede arter]].

De første pattedyrene på jorda som gikk på én tå kalles [[pliohippus]] og levde for ca. 12 millioner år siden. De levde på steppene og kunne løpe fort for å unnslippe rovdyrene. De spiste da gress istedenfor løv og var ca. 110 cm – 115 cm høy.

Hesten er et stort [[planteeter|planteetende]] hovdyr som opprinnelig levde naturlig på [[steppe]]ne i [[Eurasia]], fra [[Polen]] til [[Mongolia]]. Etter at hesten ble [[domestisering|domestisert]] ble den etter hvert spredt til nesten hele [[Jorden|verden]] av [[menneske]]t.<ref name="Sorin (2001)"/>  Hesten er yngre som tamdyr enn eksempelvis [[kveg]] og [[sauer]], som ble temmet for cirka 10&nbsp;000 år siden. Trolig levde stammoren til alle tamhester så langt tilbake i tid som mellom 130&nbsp;000 og 160&nbsp;000 år siden. 

Lenge trodde man at hesten kan ha blitt domestisert i [[Ukraina]], der det i [[Dereivka]] er gjort funn som antyder dette.<ref name="Anthony, Telegin & Brown (1991)">Anthony, David W., D. Telegin & D.R. Brown: «The origin of horseback riding». I: ''[[Scientific American]]'' 265(6). 1991.</ref> Disse er imidlertid svært kontroversielle. Lignende funn, datert til omkring 5&nbsp;500-5&nbsp;000 år siden, er gjort i [[Botai]] i [[Kasakhstan]], men også disse er svært kontroversielle.

Ved å følge arvestoffet til [[Mitokondrium|mitokondriene]] i [[hoppe]]r og hvordan dette [[Gen|arvestoffet]] har endret seg ved små [[mutasjon]]er, har forskningen sporet det tilbake til opprinnelsen et sted på det [[Eurasia|eurasiske]] kontinent. Det viser [[Genetikk|genanalyser]] av moderne hester over store deler av verden.<ref name="Forskning.no (2012)"/> Det tidligste bevis man har for domestisering av hester stammer fra funn gjort i [[Krasni Yar]] i [[Kasakhstan]] og dateres cirka {{nowrap|7 000 år}} tilbake i tid. Funnet omfatter hester som kan ha blitt brukt som mat- og melkekilde, snarere enn pakk- og ridedyr.<ref name="Archaeology (2012)"/> Disse hestene er imidlertid ikke synonyme med dagens hester, viser nå ny stor studie, publisert i det renommerte tidsskriftet ''[[Nature]]'' den 20. oktober 2021. Dagens tamhest viser seg nemlig utelukkende å nedstamme fra en gruppe hester som ble temmet og domestiserte på steppene rundt [[Holubice]] i [[Bohemia]], Gordinesti i [[Moldova|Nordre Moldova]] (Gordinesti II) og [[Acemhöyük]] i det sentrale [[Anatolia]] i Vest-Asia for omkring {{nowrap|4 200 år}} siden.<ref name="Librado, Khan, Fages ''et al.'' (2021)"/>

[[Fil:Biandintz eta zaldiak - modified2.jpg|thumb|left|300px|Hester i [[Bianditz]]fjellene i [[Pyreneene]], i [[Navarra]] i [[Baskerland]], [[Spania]]. I bakgrunnen sees [[Aiako]]fjellene.]] Man regner med at hesten nedstammer fra et lite dyr som levde for 60 millioner år siden, som man har gitt navnet [[Eohippus]]. Denne skapningen var ikke større enn 40 cm og levde i store sump- og myrområder. Den hadde føtter som lignet på bjørnelabber med fire tær på forbena og tre tær på bakbena. Den hadde noen få stive hår som man og en kort stiv hale. Eohippus var ikke særlig rask, den var en planteeter som stort sett bare spiste spedeblader fra busker og trær som den kunne nå.