Redigerer Hervors saga (avsnitt)

== Sammendrag ==
[[Fil:Peter Nicolai Arbo-Hervors død.jpg|thumb|300px|Hervor dør.]]
Sagaen handler om sverdet Tyrving og om hvordan det ble smidd og forbannet av dvergene [[Dvalin (mytologisk dverg)|Dvalin]] og [[Durin]] for kong Svaverlame ([[Svafrlami]])<ref>Personnavnenes skrivemåte er hovedsakelig støttet på gjengivelsen av Tacitus.nu: ''Hervars och Hedreks saga''</ref>. Han gifter bort datteren [[Eyfura]] (Øyfura)<ref>I en annen versjon av sagaen blir Svafrlami drept av Arngrim, som så bortfører Eyfura og tar med seg sverdet Tyrfing</ref>, som er den vakreste av alle møyer, samt gir han bort det mektige sverdet til [[Arngrim på Bolm]]. De reiser til øya Bólmr, identifisert som [[Bolmsö]] i [[Småland]] – skjønt i senere utgaver av sagaen hevdes det å være en øy ved navn «Bolm» i [[Hålogaland]]. 

Arngrim ga sverdet til sin sønn Angantyr. Angantyr døde i en kamp på den [[Danmark|danske]] øya [[Samsø]] mot den svenske helten [[Hjalmar den hugstore]]. Imidlertid blir Hjalmar så sterkt såret at også han dør. Hjalmars venn [[Orvar-Odd]] begravde det forheksede sverdet i [[gravhaug]]en sammen med Angantyr. Fra gravhaugen ble sverdet tatt tilbake av Angantyrs datter, [[skjoldmø]]en [[Hervor]] som stevnet sin døde far for å kreve sin arv. 

Deretter fortsetter sagaen med Hervor og hennes sønn Heidrek, konge av Reidgotaland («goternes land»). Mellom Heidreks sønner Angantyr og Lad (Hlod, Hlöd) skjer det en stor kamp om deres fars arv, og Lad får støtte fra [[hunerne]]. Imidlertid blir Lad beseiret og drept.

Mot slutten av sagaen fortelles det at Angantyr hadde sønnen Heidrek Ulveham (''Heidhrekr Ulfhamr''), som siden var konge av Reidgotaland i lang tid. Han hadde datteren Hild som var mor til Halvdan Raske<ref>Snorre nevner Halvdan kun ved fornavn i ''[[Ynglingesagaen]]'', side 34</ref> som igjen var far til [[Ivar Vidfamne]]. Etter Ivar Vidfamne er det en liste av svenske semilegendariske konger opp til [[Filip av Sverige|Filip Halstensson]]. Dette var sannsynligvis skrevet ved et langt senere tidspunkt enn resten av sagaen og lagt til av en senere redaksjon<ref>A. Hall (2005): [http://eprints.gla.ac.uk/archive/2889/ «Changing style and changing meaning: Icelandic historiography and the medieval redactions of Heiðreks saga»], Scandinavian Studies 77: at p. 14.</ref>