Redigerer
Hertugdømmet Slesvig
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Historie == Fra slutten av 1000-tallet ble Sønderjylland styrt og ikke minst forsvart av egen grensejarl. Da kong [[Nils av Danmark]], på grunn av forræderiet til områdets jarl Elilf, hadde gått på et stort nederlag mot fyrst Henrik av venderne, innsatte kongen i 1115 sin unge nevø [[Knut Lavard]] som grensejarl. Det ble en suksess. [[Vendere|Venderne]] ble drevet ut og Sønderjylland blomstret opp.{{Tr}} Som den første danske anla Knut Lavard den europeiske [[Føydalisme|føydaltittelen]] hertug. Han hadde vokst opp hos [[Lothar III av Sachsen]] og blitt påvirket av det tyske. Av Lothar fikk han Henriks [[holstein]]sk rike i [[len]], noe som gjorde situasjonen uoversiktlig da Danmarks grensevokter mot syd også ble Tysklands forpost mot nord. [[Fil:Knut Lavard.jpg|miniatyr|Knud Lavard, den første hertug av Slesvig.]] Etter at Knud Lavard ble myrdet i 1131 av sin fetter, kong [[Nils av Danmark|Nils]]' sønn [[Magnus den sterke]], som så ham som en farlig konkurrent til tronen, fikk Lothar et påskudd til å blande seg inn i danske forhold. Danmark kom i 50 år under tysk lenshøyhet. Likevel fortsatte praksisen med å gi Slesvig som et hertugdømme til et yngre medlem av kongehuset. Med utnevnelse av [[Abel av Danmark]] i 1232 begynte den tysk innflytelsen i Sønderjylland for alvor.{{Tr}} Abel giftet seg inn i den holsteinske hertugslekten [[Schauenburg]] og støttet sine tyske svogre i kampen mot broren [[Erik Plogpenning]]. Etter at kong Erik var blitt drept ble Abel selv Danmarks konge, mens hans tid ble den korteste av alle danske konger. Han ble drept etter å ha forsøkt å inndrive skatt hos [[Frisere|friserne]] i det vestlige Slesvig. Holsteinerne fikk tvunget igjennom, mot danskekongens vilje, at Abels eldste sønn [[Valdemar III av Slesvig]] skulle arve hertugdømmet. Det ble deretter betraktet som arvelig for Abel-slekten. Abel-slekten ble en konstant trussel mot den danske tronen, delvis av at de selv mente seg arveberettiget til tronen ved at Abels sønn ble forhindret til å bli valgt, og delvis ved at slekten samarbeidet med de tyske schauenburgerne mot kronen. Den rike holsteinske adelen skaffet seg stadig mer land og gods i Sønderjylland, og ble til [[det slesvig-holsteinske ridderskap]], en militær og økonomisk maktgruppe på begge sider av den danske riksgrense. Under [[Valdemar Sejer]] ble rettsforholdene organisert og Sønderjylland kom under den [[Jyske Lov]]. Etter 1386 ble navnet Slesvig mere og mere alminnelig,{{Tr}} oppkalt etter hovedbyen [[Slesvig (by)|Slesvig]]. Forbindelsen mellom kongeriket Danmark og hertugdømmet Slesvig ble til både et lensforhold og en personalunion, men samtidig var Eider Danmarks historiske sydgrense.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler som mangler etikett på Wikidata
Kategori:Artikler som trenger referanser
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon