Redigerer Hertugdømmet Slesvig (avsnitt)

== Historie ==
Fra slutten av 1000-tallet ble Sønderjylland styrt og ikke minst forsvart av egen grensejarl. Da kong [[Nils av Danmark]], på grunn av forræderiet til områdets jarl Elilf, hadde gått på et stort nederlag mot fyrst Henrik av venderne, innsatte kongen i 1115 sin unge nevø [[Knut Lavard]] som grensejarl. Det ble en suksess. [[Vendere|Venderne]] ble drevet ut og Sønderjylland blomstret opp.{{Tr}}

Som den første danske anla Knut Lavard den europeiske [[Føydalisme|føydaltittelen]] hertug. Han hadde vokst opp hos [[Lothar III av Sachsen]] og blitt påvirket av det tyske. Av Lothar fikk han Henriks [[holstein]]sk rike i [[len]], noe som gjorde situasjonen uoversiktlig da Danmarks grensevokter mot syd også ble Tysklands forpost mot nord.

[[Fil:Knut Lavard.jpg|miniatyr|Knud Lavard, den første hertug av Slesvig.]]
Etter at Knud Lavard ble myrdet i 1131 av sin fetter, kong [[Nils av Danmark|Nils]]' sønn [[Magnus den sterke]], som så ham som en farlig konkurrent til tronen, fikk Lothar et påskudd til å blande seg inn i danske forhold. Danmark kom i 50 år under tysk lenshøyhet. Likevel fortsatte praksisen med å gi Slesvig som et hertugdømme til et yngre medlem av kongehuset. Med utnevnelse av [[Abel av Danmark]] i 1232 begynte den tysk innflytelsen i Sønderjylland for alvor.{{Tr}} Abel giftet seg inn i den holsteinske hertugslekten [[Schauenburg]] og støttet sine tyske svogre i kampen mot broren [[Erik Plogpenning]]. Etter at kong Erik var blitt drept ble Abel selv Danmarks konge, mens hans tid ble den korteste av alle danske konger. Han ble drept etter å ha forsøkt å inndrive skatt hos [[Frisere|friserne]] i det vestlige Slesvig. Holsteinerne fikk tvunget igjennom, mot danskekongens vilje, at Abels eldste sønn [[Valdemar III av Slesvig]] skulle arve hertugdømmet. Det ble deretter betraktet som arvelig for Abel-slekten.

Abel-slekten ble en konstant trussel mot den danske tronen, delvis av at de selv mente seg arveberettiget til tronen ved at Abels sønn ble forhindret til å bli valgt, og delvis ved at slekten samarbeidet med de tyske schauenburgerne mot kronen. Den rike holsteinske adelen skaffet seg stadig mer land og gods i Sønderjylland, og ble til [[det slesvig-holsteinske ridderskap]], en militær og økonomisk maktgruppe på begge sider av den danske riksgrense.

Under [[Valdemar Sejer]] ble rettsforholdene organisert og Sønderjylland kom under den [[Jyske Lov]]. Etter 1386 ble navnet Slesvig mere og mere alminnelig,{{Tr}} oppkalt etter hovedbyen [[Slesvig (by)|Slesvig]].

Forbindelsen mellom kongeriket Danmark og hertugdømmet Slesvig ble til både et lensforhold og en personalunion, men samtidig var Eider Danmarks historiske sydgrense.