Redigerer Herregård (avsnitt)

== Norge ==
Grunnet de geografiske forholdene i Norge var mye av godset her såkalt ''strøgods'', det vil si jordeiendommer som ikke var sammenhengende, men lå spredt over et stort geografisk område. Et godt eksempel på dette er [[Giskegodset]], som var spredt over hele Skandinavia. Strøgods kunne ikke drives i samlet gårdsdrift, men gav bare avkastning i form av utleie av jorden. Kun i de beste jordbruksområdene fantes det herregårder med sammenhengende gods. I Norge er det [[Østfold]] ([[Borgarsyssel]]) som har flest slike gods.<ref>Norgeshistorie.no, Hans Jacob Orning, «Godset». Hentet 28. nov. 2016 fra http://www.norgeshistorie.no/senmiddelalder/teknologi-og-okonomi/1005-godset.html.</ref>

Eksempler på gamle norske herregårder er [[Hafslund hovedgård|Hafslund]] i [[Østfold]], [[Jarlsberg (gods)|Jarlsberg]] i [[Vestfold]] og [[Stend hovedgård|Stend]] i [[Bergen]].

Endel norske herregårder er i dag museer; det gjelder blant annet [[Ulefos Hovedgaard]] på [[Ulefoss]] i nedre Telemark, som var en av de første private eiendommene i Norge som ble fredet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.telemarkmuseum.no/bokhandel/opphoyd-og-oversett/|tittel=Opphøyd og oversett|besøksdato=2023-08-11|språk=nb-NO|verk=Telemark museum|sitat=Denne boken beskriver en lite påaktet del av norsk kultur- og museumshistorie. Boken handler om de norske herregårdsmuseene og belyser hvordan ulike aktører siden midten av 1800-tallet har skapt en sammensatt norsk museumstype – herregårdsmuseet. Herregårder og aristokrati er fenomener som i Norge har hatt et tvilsomt rykte, siden det var vanskelig å innlemme dem i den store fortellingen om hva som var «norsk».}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.telemarkmuseum.no/arrangementer/ulefos-hovedgaard-fredet-i-100-ar/|tittel=Ulefos Hovedgaard - fredet i 100 år!|besøksdato=2023-08-11|dato=2023|språk=nb-NO|verk=Telemark museum|sitat=Det er i år 100 år siden Ulefos Hovedgaard ble fredet av Riksantikvaren, i den aller første fredningsrunden for profane bygg i Norge.}}</ref>