Redigerer Herre Gud, ditt dyre navn og ære (avsnitt)

== Tekst ==

=== Opprinnelig versjon ===
Salmen ble utgitt i [[1715]] i Petter Dass' bok [[Katechismus-sange|''Katekismesangene'']], men man regner med at den var skrevet i slutten av 1690-tallet, hvor den hadde 16 [[vers]].<ref name="SNL">{{Cite encyclopedia|encyclopedia=Store norske leksikon|author=Jon Haarberg|title=Herre Gud ditt dyre navn og ære |date=2017 |url=https://snl.no/Herre_Gud_ditt_dyre_navn_og_%C3%A6re}}</ref> Den finnes dog i en eldre versjon med enten 8 el. 10 vers (hhv. 1 og 2 udaterte håndskrifter), ''Peder Dassis Lovsang''. Denne version har muligvis vært grunnlag for dikterpresten [[Stéfan Ólafsson]]s (1618–1688) islandske gjendikting så tidlig som på [[1680-tallet]], «Herra þér skal heiður og virðing greiða».<ref name="Fiskenes lovsang">{{Cite journal|author=Margrét Eggertsdóttir, Jon Haarberg |date=2010|title=Fiskenes lovsang. Stefán Ólafssons (1618–1688) ukjente gjendiktning av «Herre Gud, ditt dyre navn og ære» |journal=Edda |volume=110 |pages=225–243 |url=http://www.academia.edu/13452750/Fiskenes_lovsang._Stef%C3%A1n_%C3%93lafssons_1618-1688_ukjente_gjendigtning_av_Herre_Gud_ditt_dyre_navn_og_%C3%A6re_}}</ref>
Salmen uttrykker i et enkelt og presist språk den lutherske ortdoksis teologi, og inspiratoren var nok [[Jesper Rasmussen Brochmand|Jesper Brochmand]], som var professor i teologi i København i perioden 1610–1638, og hvis lærebok ''Universae Theologiae Systema'' (1633) var monumental i dansk-norsk ortodoksi.<ref>{{Cite book|author=Aasulv Lande |editor=Alister E. McGrath, Darren C. Marks |title=The Blackwell Companion to Protestantism |chapter=Chapter 10: Nordic Protestantism to the Present Day |pages=130-146|publisher=Wiley-Blackwell| date=2006}}</ref><ref name="Danmarks kirkehistorie">{{Cite book|author=Martin Schwarz Lausten |title=Danmarks kirkehistorie |page=160|publisher=Gyldendal|date=2004}}</ref>

<poem style="padding-left: 1em">
HErre GUD! Dit dyre Navn og Ære
Over Verden høyt i Savn maa være,
Og alle Siæle, og alle Træle
Og hver Geselle de skal fortælle
            Din Ære.</poem>

=== Gustav Jensens versjon ===
I [[1909]] ble Petter Dass' 16 vers omarbeidet av presten og salmedikteren [[Gustav Jensen]] til tre strofer. De fleste kjenner salmen i Jensens versjon:
<poem style="padding-left: 1em">
Herre Gud, ditt dyre navn og ære
over verden høyt i akt skal være,
og alle sjele, de trette træle,
alt som har mæle, de skal fortelle din
ære.</poem>
De vers som Jensen har bevart, er versene 1, 5 og 8. Det første vers er en lovprisning av [[Gud Fader|Skaperen]]. Hans navn skal prises og æres over hele verden. I vers 2 forkynnes det, at Gud eksisterer uavhengig av det skapte og selv om mennesket ikke var mer, så vil hele skapningen (også livskraften, «Guds grøde») prise Gud.
<poem style="padding-left: 1em">
Gud er Gud, om alle land lå øde,
Gud er Gud, om alle mann var døde.
Om slekter svimler - blant stjernestimler
i høye himler utallig vrimler
Guds grøde.</poem>
I vers 3 beskriver Petter Dass [[Eskatologi|verdens undergang]]. Fjellene og de dype daler skal forsvinne (jf. Åp. 21,1), slik at det blir plass til [[Guds rike|Gudsriket]]:
<poem style="padding-left: 1em">
Høye hall og dype dal skal vike,
jord og himmel falle skal tillike,
hvert fjell, hver tinde skal brått forsvinne,
men opp skal rinne, som solen skinne,
Guds rike!</poem>
I Dass' ''Peder Dassis Lovsang'' er det anført i margen, hvilke bibelsteder som ligger til grunn for salmen.<ref name="Fiskenes lovsang"/> Det er spesielt [[Salmenes bok]] i [[Det gamle testamente]], nemlig salme [[Salme 8|8]], [[Salme 63|63]], [[Salme 90|90]], [[Salme 92|92]], [[Salme 96|96]], [[Salme 107|107]], [[Salme 148|148]], [[Salme 150|150]].<ref name="SNL"/>

Gustav Jensens versjon kom inn i norsk salmebokstradisjon med [[Landstads reviderte salmebok]] (nr. 25). I [[Norsk salmebok 2013|den norske salmebok]] har den fått nummer 1, og står som en overskrift til hele salmeboken i en seksjon for seg selv. I [[Norsk Salmebok (1985)|salmeboken fra 1985]] står den på nummer 268, i [[Salbmagirji|Sálbmagirji II]] på nummer 448 (''Hearrá lehkos gudnejahttojuvvon'') og i [[Den Danske Salmebog]] på nummer 7.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dendanskesalmebogonline.dk/salme/7|tittel=Den Danske Salmebog Online - Salme 7|besøksdato=2022-01-25|verk=www.dendanskesalmebogonline.dk}}</ref>

=== Gjendiktninger til andre språk ===
Foruten ovennevnte versjoner, er salmen gjendiktet på [[Sverige|svensk]] av Ole Torvalds 1979<ref>{{Kilde bok|tittel=Svensk psalmbok för den evangelisk-lutherska kyrkan i Finand|etternavn=|fornavn=|utgiver=Församlingsbörbundets Förlags AB|år=2017|isbn=951-550-328-0|utgivelsessted=|side=|sider=|kapittel=Herre Gud, ditt dyra namn till ära, psalm 293|sitat=}}</ref>, på [[Island|islandsk]]<ref>[http://tru.is/salmabok?numer=11 Sálmur 11]</ref> av [[Sigurbjörn Einarsson]], på [[Færøyene|færøysk]]<ref>[http://salmabokin.kirkjan.fo/Webinfo/salmabok/!1.htm Harra Guð, títt dýra navn og æra]</ref> av [[Jákup Dahl]] i [[1925]], på [[Tyskland|tysk]]<ref>{{Kilde www |url=http://www.dks-folkekirken.dk/index.php?id=2355 |tittel=Gott, dein teurer Name soll auf Erden |besøksdato=2017-07-23 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20170915024140/http://www.dks-folkekirken.dk/index.php?id=2355 |arkivdato=2017-09-15 |url-status=død }}</ref>, på engelsk<ref>[http://hymnary.org/text/mighty_god_to_thy_dear_name_be_givenMighty God, to thy dear Name be given]{{død lenke|dato=september 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> og på finsk av Pekka Kivekäs 1997.<ref>{{Kilde bok|tittel=Ruotsin kirkon virsikirja (Den svenska psalmboken 1896 på finska)|etternavn=|fornavn=|utgiver=Verbum förlag AB|år=2003|isbn=91-526-5510-5|utgivelsessted=|side=s 1030.|sider=|kapittel=Nimellesi, suuri Jumalamme, Salme 649|sitat=}}</ref>

=== Ny versjon lansert i 1997 ===
I [[Salmer 97]], på nr. 40, ble en ny versjon av salmen forsøkt lansert. Den hadde 8 vers og var mer trofast mot Dass' originalversjon, om end i moderne rettskrivning. Et av versene som kom med, var det frodige fiskevers, som antyder at målgruppen for Dass' salme er fiskere og bønder ved kysten:
<poem style="padding-left: 1em">Ja, før Gud sin ære skal forlise,
før skal hav og grummen hval ham prise,
samt og tanteien
som løper leien,
stenbit og seien
og torsk og skreien og nise.</poem>
Teksten er tatt inn i Norsk salmebok 2013 på nr. 278.

=== Rimmønstre ===
Den enkelte vers i salmen har en del litterære virkemidler, hvor de mest fremtredende er [[rim]]:<poem style="padding-left: 1em">GUD er GUD, om alle Land laa øde,
GUD er GUD, om alle Mand var døde,
Om Folk forsvimler, i HErrens Himler
Utallig Vrimler, som slaer paa Cimler
            Hin Søde.</poem>
Dass har i sine vers gjort bruk av ulike rimmønstre:

* [[Midtrim]] – eksempel: «Land» / «Mand»
* Parrim – eksempel: «øde» / «døde»
* Tiraderim – eksempler: «forsvimler» / «Himler» «Vrimler» / «Cimler»
* Omsluttende rim – eksempel: «døde» / «søde».

Rimene er ikke helt vellykket i Gustav Jensens versjon, hvor midtrimet i første vers er utelatt, «navn» / «akt».

Rimmønsteret er således (ap)(ap)(CC)(CC)B.<ref>Parentesene angir rim i samme verselinje.</ref>