Redigerer Heroldsfigur (avsnitt)

== Typer ==
Eksempler på heroldsfigurer er skjold delt inn i to like deler, [[vannrett]] [[delt (heraldikk)|delt]] («deling»), [[loddrett]] [[kløvd]] («kløvning») eller [[skrådelt]] (f.eks. [[kommunevåpen]] [[Ørland]] og [[slektsvåpen]] [[Rømer]]). 

Andre heroldsfigurer er [[kvadrert|firedeling]] (også kalt «kvadrering», f.eks. den tyske [[fyrste]]slekten [[Hohenzollern]]), [[skjoldhode]], [[skjoldfot]], spiss, [[flanke]], [[sparre]], [[bjelke]] og [[Stolpe (heraldikk)|stolpe]].

Heroldsfigurer som ikke berører skjoldets eller feltets kanter, blir kalt for «svevende». Svevende heroldsfigurer er på engelsk kalt for «subordinaries».

En heroldsfigurs omriss (silhuett) kan være dannet av et heraldisk [[snitt (heraldikk)|snitt]], bl.a. en bjelke eller en streng dannet av bølgesnitt slik at hele figuren ofte blir kalt for en «bølge», f.eks. i [[Arendal]]s [[byvåpen]] og i [[Grimstad]]s.

Mens [[kors]]former som går fra skjoldkant til skjoldkant (f.eks. i [[Nord-Trøndelag]] [[fylkeskommune]]s skjold) ofte regnes som heroldsfigurer, er dette diskutabelt for kors som svever og ikke berører kantene (f.eks. i [[Rogaland]]s [[fylkesvåpen]]).