Redigerer Herman Severin Løvenskiold (avsnitt)

== Biografi ==
Herman ble født på [[Holden Jernværk]] ved [[Ulefoss]] som sønn av [[Eggert Christopher Frederik Løvenskiold|Eggert Løvenskiold]] og [[Frederikke Løvenskiold]]. Faren, som var direktør, flyttet i 1829 med familien til Danmark. Allerede i svært ung alder viste han stor musikalsk begavelse og i stedet for en militær karriere som faren ønsket så utdannet han seg innen musikk og han ble undervist av komponisten [[Peter Casper Krossing]].

Han gjorde en lovende debut allerede i 1836 med musikken til Bournonvilles ballet ''Sylfiden'', som stadig hører til [[Det Kongelige Teater]]s faste repertoar (og oppføres i London og Moskva) og syngestykket ''Sara'' som ble oppført tre år efter. Han dro til utlandet, studerte hos Seyfried (Ignaz von Seyfried?) i [[Wien]]  og oppholdt seg i [[Leipzig]], hvor [[Robert Schumann]] tidligere hadde gitt flere av hans komposisjoner  litterær omtale. Han nådde også til [[Italia]] og [[St. Petersburg]] i [[Russland]].

Etter tre år vendte han tilbake til Danmark og komponerte musikken til en rekke dramatiske arbeider oppført på Det Kongelige Teater: ''Hulen i Kullafjeld'' (1841), ''Dagen før Slaget ved Marengo'' (1843), ''Konning Volmer'' og ''Havfruen'' (1846), balletten ''Den ny Penelope'' (1847), ''Ildprøven'' (1848) samt operaen ''Turandot'' (1854). Dertil kom to konsertouverturer deriblant ''Fra Skoven ved Furesø'', en del kammermusikk (piano-trio og -kvartet), flere leilighetskomposisjoner, kantater og lignende, flere sangkomposisjoner og en halvt dusin hefter klaverstykker, blant hvilke kan nevnes ''Impromptus'' (op. 8) og ''Albumsblade'' (op. 30).

Løvenskiolds musikk er preget av en egen frisk oppfinnelse og poetisk flukt, men han var ganske ujevn i arbeidet. Siden 1851 var han organist ved [[Christiansborg slottskirke|Slotskirken]] i København.