Redigerer Herman Boerhaave (avsnitt)

==Biografi==
Boerhaave ble født i Voorhout ved [[Leiden]]. Han var sønn av Hagar Daelder, en kjøpmannsdatter fra [[Amsterdam]] og presten Jacobus Boerhaave. I 1673 døde moren, og da Herman var seks år gammel giftet faren hans seg på nytt. I fem år, fra han var 12 til han var 17, var han plaget av en [[ulcus]] på det venstre benet. Mange leger ble konsultert, og mange smertefulle behandlinger ble gjennomført. Det antas at disse erfaringene lå til grunn for hans interesse for medisinstudiet, og dessuten økte hans innlevelsesevne i forhold til hvordan hans pasienter erfarte smerte og behandlingene.

I begynnelsen ble han undervist hjemme, hans far ville gjerne at han skulle bli prest som ham selv. Dette hadde som resultat at han ble plassert direkte i fjerde klasse da han begynte på [[latinsk språk|latinskolen]]. Skoleresultatene var meget gode, han var gjentatte ganger klassens beste. 

Da Herman var fjorten år gammel døde hans far uventet og etterlot den nye konen og hennes ni barn med meget lite midler. Boerhaave studerte [[filosofi]], [[teologi]] og [[matematikk]] ved Universitetet i Leiden, delvis finansiert gjennom gaver fra meséner. I 1689 tok han [[doktorgrad]]en med avhandlingen ''De distinctione mentis a corpore'', i denne angrep han [[Epikur]]s, [[Thomas Hobbes]]' og [[Spinoza]]s [[tese]]r. Deretter begynte han å studere medisin. Han tok nok en doktorgrad i 1693, denne gang i [[medisin]] ved [[Universitetet i Harderwijk]]. Det antas at han valgte dette universitetet da det var rimeligere økonomisk sett enn Univerisitetet i Leiden; disse årene var finansielt sett meget magre for ham. Etter dette slo han seg ned i Leiden, og begynte å arbeide som lege der. Boerhaave var meget hjemmekjær – hans reise til Harderwijk var den lengste han kom til å foreta i løpet av livet.

I 1701 ble han utnevnt til [[lektor]] i medisin ved universitetet i Leiden. I sin inaugurasjonsforelesning, ''De commendando Hippocratis studio'', anbefalte han sine studenter å ha denne store læreren som forbilde. Åtte år senere, i 1709 ble han ansatt som professor i [[botanikk]] og medisin ved universitetet i Leiden. I denne posisjonen utrettet han mye, ikke bare for universitetet, men også for den botaniske haven i Leiden. Med hensyn til den botaniske hagen gjennomførte han flere forbedringer og innførte og beskrev han mange nye sorter.
 
14. september 1710 giftet han seg med den sytten år yngre Maria Drolenv(e)aux, datter av en rik kjøpmann og advokat som også var en av byens bestyrere. Sammen fikk de fire barn, men kun et av dem vokste opp og levde lengre enn ham selv, datteren Johanna Maria som ble født 19. mars 1712.

I 1714 ble Herman Boerhaave utnevnt til [[rector magnificus]] ved universitetet. Han etterfulgte også Govert Bidloo som professor i praktisk medisin. Ved dette fakultetet grunnla han et nytt institutt, klinisk undervisning. Fra 1718 var han også professor i kjemi, men i 1722 ble han syk og bestemte seg for å trappe ned. To år senere, i 1724, kjøpte han landstedet Oud-Poelgeest, og dit brakte han plantene som ikke fikk plass i Leidens botaniske have. I 1729 ble han professor emeriteus i kjemi og botanikk. Han døde etter et langt og smertefullt sykeleie i Leiden i 1738.

Boerhave mottok også internasjonale æresbevisninger, han ble valgt inn i [[Académie française]] i 1728 og i [[London]]s [[Royal Society]] i 1730. 

Nederlands vitenskapshistoriske museum, [[Rijksmuseum Boerhaave]] i Leiden, har fått navn etter Boerhaave.