Redigerer Herlandsfoss kraftverk (avsnitt)

==Historie==
[[Fil:Herlandsfoss gamle kraftverk.JPG|mini|left|Den gamle kraftstasjonen er tegnet av arkitekt Arent Greve som brukte [[Rosenkrantztårnet]] i Bergen som modell.]]
[[Fil:Herlandsfoss kraftstasjon turbiner og generatorer.jpg|mini|left|Interiør, Maskinsal. {{Byline|Norges vassdrags- og energidirektorat}}]]
[[Fil:Herlandsfoss kraftstasjon instrumenter turbiner og generatorer.jpg|mini|left|Interiør, Maskinsal{{Byline|Norges vassdrags- og energidirektorat}}]]

Dammen ved Storavatnet er en massivdam som gir en oppdemming på to meter. Dammen er 3,5 meter på det høyeste og 23 meter lang. Fra dammen går det en 400 meter lang overføringstunnel til inntaksmagasinet Løtveitsvatnet. Fordelingsbassenget er utsprengt i fjell. Herfra går det en 180 meter lang råsprengt (uforet) trykksjakt ned til kraftstasjonens høydenivå, hvor to parallelle rør på 200 meter fører vannet til kraftstasjonen. Fallhøyde er på 138 meter. Fra kraftstasjonen gikk vannet i en 65 meter lang tunnel ned til Herlandselva.

===Hosanger, Haus og Hamre Kommunale Kraftverk===
Kraftselskapet ble etablert av de tre kommunene [[Hamre]], [[Haus]] og [[Hosanger]] 2. oktober 1916. Kraftverket hadde installert 4 francisturbiner fra Myrens Verksted, hver på {{Nowrap|3 MW}}, koblet til 4 generatorer fra Oerlikon, hver på 3,2 MW. Det startet produksjonen i [[1919]]. Kraftverket hadde linjenett både til eierkommunene, [[Nordhordland]] og [[Bergen]]. Som det første i Norge fikk  anlegget en råsprengt trykksjakt og trykktunnel.<ref>{{Cite journal| title = ''Development of Unlined Pressure Shafts and Tunnels in Norway'' i Underground Space| publisher = Pergamon Press Ltd| date = 1984| url = http://www.rockmass.no/filer/Broch_Development_unlined.pdf| format = PDF| isbn = | accessdate = 12. august 2015| archivedate = 2015-11-17| archiveurl = https://web.archive.org/web/20151117024258/http://www.rockmass.no/filer/Broch_Development_unlined.pdf}}</ref> Anlegget fikk oppstartsproblemer på grunn av lekkasjer fra trykktunnelen, der fjelloverdekningen var minst og vanntrykket (140 meter) var størst. Tunnelen ble først forsøkt utstøpt med betong. Da dette ikke var tilstrekkelig ble det nær overgangen mellom sjakt og tunnel støpt en betongpropp med et frittliggende rør som førte vannet fram til turbinene. Sjakten forble uforet.

===Herlandsfoss Kommunale Kraftverk===
Kraftverket skulle levere elektrisitet til gruvene på Nonås, Kristiansand Nikkelraffineringsverk på Litland og De Norske Saltverker (etablert 1918) på Gatland i [[Fotlandsvåg]]. Saltverket skulle med bruk av elektrisk kraft årlig utdampe 100 000 tonn koksalt fra sjøvann. Saltverket gikk konkurs i 1923. Da det etter hvert ble vanskelig å få solgt kraften fikk det interkommunale selskapet også økonomiske problemer. I 1925 ble selskapet oppløst og et nytt selskap ble etablert under navnet «Herlandsfoss Kommunale Kraftverk». På 1930-tallet ble det sammen med BKK inngått avtale med NSB om levering av strøm til [[Hardangerbanen]] (1935–1989).

===Bergenshalvøens Kommunale Kraftselskap===
Den gamle kraftverksbygningen brukes nå til museum.

En ny kraftstasjon ble bygget ved siden av det gamle verket i [[1995]]. Bygget er tegnet av Anne Brith Ege.

Det nye kraftverket har installert en [[francisturbin]] med ytelse på {{Nowrap|13 [[MW]]}}. Midlere årsproduksjon er på {{Nowrap|55 [[GWh]]}}.

Eier er [[Eviny]].

{{-}}