Redigerer Herjingene på Öland (avsnitt)

==Flåteangrepet på Kalmar==
Etter [[slaget ved Møn]] og [[slaget ved Køge bukt]] hadde danskene sammen med nederlenderne sikret sjøherredømmet i [[Østersjøen]]. Lederne for den dansk-nederlandske flåten var [[Cornelius Tromp]] og [[Niels Juel]]. Neste skritt var å angripe de mest utsatte delene av Sverige. Høsten 1676 hadde man vært opptatt med å landsette styrker i [[Skåne]] og [[Blekinge]] for å besette viktige holdepunkter. Dette for å nøytralisere Öland og Kalmar, som lå utsatt til mellom Skåne og [[Gotland]].

Etter det svenske nederlaget ved Køge bukt besluttet den nye riksadmiral [[Hans Wachtmeister]] å føre en vesentlig del av den svenske flåten inn i [[Kalmarsund]] mellom Småland og Öland. Kalmar ble en viktig base for minst 16 orlogsskip. Det grunne og uryddige farvannet supplert med det sterke festningsartilleriet i Kalmar skapte et trygt tilfluktssted. Wachtmeister, som hadde overtatt som riksadmiral, ønsket derfor å ha en sjøstyrke der. Men det betød at danskene og nederlenderne rettet oppmerksomheten mot Öland. Som mottiltak mot et alliert angrep ble det reist [[skanse]]r ved Färjestaden på vestsiden og i Kårehamn på østsiden, i tillegg til festningen Borgholm. Dette var imidlertid utilstrekkelig på den langstrakte øya med 13 havner og flere steder som var gunstige for landstigning.<ref name=StoraCronan174>Stora Kronan, s. 174</ref>

Den 9. juli 1677 kom ordre fra København om å angripe Öland fra København. Men [[Niels Juel]] fikk ikke lettet anker med sin danske del av den allierte flåten før den 20. juli. Den forente flåten på 35 orlogsskip og 13 mindre farkoster, delt i to danske og en nederlandsk eskadre, kom til [[Bornholm]] den 25. juli. Den svenske eskadren på 16 skip ved Kalmar var et ettertraktet bytte som de allierte håpet å finne og erobre. Niels Juel la fram en plan om å stenge begge ender av Kalmarsund. Ifølge planen skulle den nederlandske eskadren komme sydfra inn i sundet under admiral Bastiansen. De skulle angripe den svenske eskadren på ankringsplassen ved Kalmar festning og Grimskär. Juel med de to danske eskadrene skulle gå nord om Öland og inn i sundet.<ref>Niel Juel s. 79</ref>

I løpet av de første dagene av august måtte de allierte innse at inngangen til Kalmar var umulig å forsere. Det ukjente farvannet med rev, klipper og batterier ble for vanskelig å forsere. Selv om nederlenderne og danskene kontrollerte Kalmarsund var det ikke mulig å nærmere seg Kalmar som lå ved det smaleste sundet mellom [[Småland]] og Öland. Svenskene hadde senket mindre fartøy som blokade mot de allierte [[krigsskip]]ene på vei fra sør. De hadde også anlagt en skanse på Varvsholmen. Batteriet her kunne skyte rett ut i Kalmarsund der de hindret videre bevegelser inn mot Kalmar. Den svenske eskadren lå på reden, beskyttet mellom batteriet på Grimskär og slottet, med en ekstra beskyttelse på øya Skallö.<ref name=NielJuel80>Niel Juel, s. 80</ref>

8. august ble mellom 2 og 3 000 mann landsatt av danskene ved Jutnabben på nordsiden av Kalmar by.<ref name=StoraCronan174/><ref name=NielJuel80/> Der vant de flere trefninger og kastet svenskene tilbake mot bymurene. I løpet av kampene ble to herregårder, 150 bygninger og 11 [[mølle]]r ble ødelagt. I tillegg var det brent to andre herregårder videre vestover. Kalmar by var nå nesten omringet av de overlegne danske styrkene. De samlet seg på Spännarebacken mens en budbringer ble sendt inn til Kalmar. Her ble svenskene overrakt krav om kapitulasjon. Den svenske garnisonen besto av bare 450 til 700 soldater, men Wachtmeister avslo anmodningen. Like etter at budbringeren hadde returnert, startet han et meget intenst bombardement mot danskene i de nordlige forstedene. Dette var et desperat forsøk på bløff, for det var lite krutt og ammunisjon tilbake. Men skytningen var overbevisende nok. Danskene mente motstanden ville være for sterk, så all forberedelse på angrep ble gitt opp. På mindre enn to dager trakk danskene seg over til Öland.