Redigerer Herbert von Karajan (avsnitt)

== Liv ==
[[Fil:Salzburg Karajan-Geburtshaus 2.png|thumb|Herbert von Karajans barndomshjem i [[Salzburg]]]]
[[Fil:Karajans parent.jpg|thumb|Foreldrene Ernst (1868-1951) og Marta (1881-1954) på fotografier fra 1910-årene]]
[[Fil:Karajans childhood.jpg|thumb|Den unge Karajan (barhodet til venstre) med broren Wolfgang og to venner]]
[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-S49781, Athen, Herodes-Attikus-Theater.jpg|thumb|Karajan dirigerer i [[Herod Atticus]] i [[Athen]] 1939{{Byline|Deutsches Bundesarchiv}}]]
[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-S64899, Herbert von Karajan.jpg|thumb|Karajan dirigerer i Madrid i 1940{{Byline|Deutsches Bundesarchiv}}]]

=== Bakgrunn ===
Karajan ble født inn i en overklassefamilie i [[Salzburg]] i [[Østerrike]], hvor faren var [[kirurg]] og ekspert på behandling av [[struma]]. Faren var svært musikkinteressert og spilte både piano og klarinett. Han var også medlem av Salzburg kammermusikkselskap.<ref name="KarajanFamily">{{Cite web
   |url        = http://www.karajan.co.uk/family.html
   |title        = Herbert von Karajan-Karajan Family
   |publisher        = Karajan Family
   |accessdate        = 2010-02-08
   |archive-date        = 2012-02-26
   |archive-url        = https://web.archive.org/web/20120226030037/http://www.karajan.co.uk/family.html
   |url-status        = yes
   }}</ref> Farens slekt kom opprinnelig fra [[Makedonia (Hellas)|gresk Makedonia]] og hadde navnet ''Karajànnis''.<ref name="Osborne" /><ref>[http://books.google.com/books?q=He+is+the+great-grandson+of+Georg+Johann+Karajan-+nis%2C+a+Macedonian+Greek+&btnG=Search+Books ''Current Biography Yearbook 1986''] av H.W. Wilson Company.</ref> I 1767 flyttet Karajans tipp-oldefar Geòrgios Johannes Karajànnis, som var født i [[Kozani]] som da lå i provinsen [[Rumelia]] (dagens [[Vest-Makedonia]]) og da var en del av [[Det osmanske riket]], først til [[Wien]] og noe senere til [[Chemnitz]] i [[Sachsen]] hvor han sammen med broren bygget opp Sachsens tekstilindustri, med vekt på bomull.<ref name="KarajanFamily" /> For sine fortjenester til [[kurfyrste]] [[Fredrik August I av Sachsen]] ble han adlet 1. juni 1792 og som [[Det hellige romerske rike av den tyske nasjon|tysk-romersk]] adelsmann fortysket han da navnet til ''Karajan''.<ref name="KarajanFamily" /> Han flyttet senere til Wien hvor han døde 2. juni 1813. Hans sønn, Karajans oldefar hadde høye stillinger innen embetsverket og i akademia, hvor han ble professor i 1850 i eldre tysk [[filosofi]] og [[historie]] ved [[Universität Wien]]. Han ble 11. juli 1869 tildelt [[Leopoldsordenen (Østerrike)|Leopoldsordenen]]. Både han og hans etterkommere kunne da føye tittelen ''[[ritter]]'' samt adelspredikatet ''[[von]]'' til navnet.<ref name="KarajanFamily" />

Morens familie ''Kosmač''<ref name="KarajanFamily" /> var opprinnelig fra [[Krain]] i dagens [[Slovenia]] og hennes far Mihael Kosmač var født i [[Kranjska Gora]].<ref>{{Cite web|url=http://www.canadafreepress.com/index.php/article/2500 |title=The Shared Slovenian Ancestors of Herbert von Karajan and Hugo Wolf |date=2008-04-04 |accessdate=2010-02-08 |author=Branka Lapajne}}</ref> Han var en offentlig tjenestemann i [[Graz]], men døde bare 46 år gammel da datteren, Karajans mor, var bare tre år gammel.<ref name="KarajanFamily" />

Broren Wolfgang (1906-1987) drev et teknisk laboratorium Salzburg, samt ledet ''Wolfgang von Karajans orgelensemble'' som han også spilte i, sammen med sin hustru. Dette var også på verdensturne og hadde [[Johann Sebastian Bach|Bach]] som spesialitet.<ref name="KarajanFamily" />

=== De første årene ===
Karajan vokste opp i Salzburg, og ble et [[vidunderbarn]] på piano.<ref name="britannica">[http://www.britannica.com/eb/article-9044682/Herbert-von-Karajan Artikkel om Herbert von Karajan på Encyclopædia Britannica]</ref> Fra 1916 til 1920 gikk han ved [[Mozarteum]] i Salzburg, hvor han ble oppmuntret til å studere konsertdireksjon. I 1926 tok han [[matura]] ved det såkalte humanistiske gymnaset i Salzburg, men i de tre følgende semestrene studerte han maskin ved den tekniske høyskolen i Wien, samtidig som han studerte musikkvitenskap ved [[Universität Wien]]. Fra 1929 studerte han klaver og dirigering ved [[Universität für Musik und darstellende Kunst Wien]].

I 1929 debuterte han offentlig som dirigent, da han dirigerte ''[[Salome]]'' ved Festspielhaus hjemme i Salzburg. Fra 1929 til 1934 var han [[kapellmester]] ved Stadttheater i [[Ulm]] i [[Tyskland]].
	
I 1933 debuterte han på [[Festspillene i Salzburg]] og dirigerte musikken for Walpurgisnacht-scenen i [[Max Reinhardt]]s produksjon av [[Faust]]. Året etter dirigerte han [[Wiener Philharmoniker]] for første gang, også i Salzburg. Fra 1934 til 1941 dirigerte han opera og symfonikonserter ved Stadttheater i [[Aachen]].

I 1935 ble Herbert von Karajan utnevnt til Tysklands yngste «Generalmusikdirektor», og var gjestedirigent i [[Brussel]], [[Stockholm]], [[Amsterdam]] og andre byer.

I 1937 debuterte han med Berliner Philharmoniker og [[Staatsoper Unter den Linden]] med [[Ludwig van Beethoven|Beethovens]] eneste opera ''[[Fidelio]]''. Han gjorde stor suksess med [[Richard Wagner]]s opera ''[[Tristan und Isolde (opera)|Tristan und Isolde]]'', og ble av en kritiker kalt ''Das Wunder Karajan''. Han fikk kontrakt med plateselskapet [[Deutsche Grammophon]], hans første utgivelse var [[ouverture]]n til [[Tryllefløyten|''Die Zauberflöte'' (Tryllefløyten)]], med Staatskapelle Berlin. Mellom 1938 og 1945 hadde han det prestisjetunge vervet å lede Staatsoper Unter den Linden.

=== Forholdet til nasjonalsosialismen ===
Det har hersket en rekke oppfatninger om Karajans forhold til [[nasjonalsosialisme]]n, og det hersker ulike oppfatninger om han meldte seg inn i [[NSDAP]] av ideologiske eller av opportunistiske grunner. Dette skjedde uansett i første halvdel av 1930-tallet (kildene oppgir ulike årstall), noe som blant annet sikret ham stillingen som «Generalmusikdirektor» i Aachen og som åpnet mange karrieremessige dører for ham fram til [[andre verdenskrig]]. Etter krigen ble imidlertid dette en stor hemsko for ham.<ref name="NYT obit" />

I 1939 begikk han en musikalsk tabbe under en gallaoppførelse av [[Richard Wagner]]s ''[[Die Meistersinger von Nürnberg]]''. Til stede blant publikum var en rasende [[Adolf Hitler]] som dermed forbød Karajan å dirigere de prestisjefylte [[Festspillene i Bayreuth]].

Forholdet til det nasjonalsosialistiske regimet forverret seg ytterligere da han i 1942 giftet seg med Anna Maria «Anita» Sauest, født Gütermann, som hadde en [[Jøde|jødisk]] bestefar og var dermed en såkalt «kvartjøde» og ''[[mischling]]'' i den nasjonalsosialistiske klassifiseringen av mennesker. Myndighetene satte ham under etterforskning, mens Karajan på sin side prøvde å melde seg ut av partiet. Han påtok seg imidlertid nye dirigentoppdrag de siste årene i det tyskokkuperte [[Europa]], men fryktet stadig for sitt liv. Sammen med sin kone flyktet han i begynnelsen av 1945 til [[Italia]], først til [[Milano]], deretter til [[Comosjøen]].

I 1946 ble han frikjent av en østerriksk domstol for fortiden innen NSDAP, men den sovjetiske okkupasjonsmakten forbød ham i begynnelsen å dirigere grunnet hans tidligere partimedlemskap. Fortiden som en profilert dirigent i [[Det tredje riket]] kom til å klebe ved Karajan resten av livet. Blant annet ble han nektet innreise i [[Israel]] og fremstående jødiske [[fiolinist]]er som [[Isaac Stern]] og [[Itzhak Perlman]] nektet å spille for ham.

=== Etterkrigsår ===
I etterkrigsårene opplevde Karajan sine største triumfer. Han ble en internasjonalt kjent «stjernedirigent». I 1948 ble han kunstnerisk leder for [[Gesellschaft der Musikfreunde]] i [[Wien]], og arbeidet blant annet med [[Philharmonia Orchestra]] i [[London]]. Han dirigerte også ved [[La Scala]]-operaen. I 1949 innledet han sitt livslange samarbeid med [[Luzern]]-festivalen.<ref>[http://e.lucernefestival.ch/page/content/index.asp?MenuID=3122&ID=3510&Menu=13&Item=16 Luzern-festivalens hjemmeside om Karajan-jubileet i 2008] {{Wayback|url=http://e.lucernefestival.ch/page/content/index.asp?MenuID=3122&ID=3510&Menu=13&Item=16 |date=20070903141430 }}</ref>

I 1951 og 1952 dirigerte han igjen ved [[Bayreuth Festspielhaus]]. Foruten en omfattende turnévirksomhet, opplevde han stor suksess som musikalsk leder for en lang rekke innspillinger av klassisk musikk. De første etterkrigsårene hadde han kontrakt med [[EMI]]. Senere fornyet han sin kontakt med [[Deutsche Grammophon]] og hans navn ble etter hvert nærmest synonymt med dette plateselskapet.

I 1955 etterfulgte han [[Wilhelm Furtwängler]] som musikalsk leder på livstid for Berliner Philharmoniker. I ettertid er det for sitt samarbeid med dette orkesteret at han huskes mest. Sammen turnerte de verden over og skapte sensasjon med sin spesielle musikalske klang og vellyd. De utgav en lang rekke klassiske plateinnspillinger som stadig regnes som uovertrufne av mange musikk-kjennere.

Fra 1957 til 1964 var Karajan kunstnerisk leder ved statsoperaen i Wien. Han samarbeidet nært med [[Wiener Philharmoniker]], [[Philharmonia Orchestra]] i London og [[La Scala]] i [[Milano]]. I samarbeid med Wien Philharmoniker grunnla han de årvisse påskefestspillene i Salzburg.

Karajan fortsatte en intens dirigentvirksomhet helt inn i sitt siste leveår.