Redigerer Heptarkiet (avsnitt)

==Nyere forskning==

Selv om begrepet fortsatt er i en viss bruk, har nyere forskning vist at det omfatter en sannhet med modifikasjoner. Betegnelsen heptarkiet slår fast at det eksisterte sju kongeriker, men antallet var vekslende da kongene tevlet om overmakt i ulike tider innenfor den konvensjonelle perioden.<ref>Cantor, Norman F. (1993): ''The Civilization of the Middle Ages'', s. 163f.</ref> Dels har man forstått at noen av rikene hadde en betydelig lavere status enn de andre; dette gjelder spesielt [[Essex]] og [[Sussex]]. På slutten av [[500-tallet]] var kongen av [[Kongedømmet Kent|Kent]] en dominerende herre i sør; på [[600-tallet]] var herskerne i Northumbria og Wessex mektige; på [[700-tallet]] hadde [[Mercia]] oppnådd overherredømme over andre overlevende kongerikene, særlig hadde [[Offa av Mercia]] en framherskende posisjon.

Samtidig har man også sett at det var kongedømmer utenom de syv som spilte en betydelig rolle, slik som [[Kongedømmet Lindsey|Lindsey]], [[Hwicce]], [[Magonsaete]], Wihtware (folket på [[Isle of Wight]],<ref>[https://oldenglishwordhord.com/2014/12/04/wiht-ware/ «Wiht-ware»], ''Old English Wordhord''</ref> [[Middle Anglia]],<ref>[http://www.historyfiles.co.uk/KingListsBritain/EnglandMiddleAngles.htm «Middil Engle (Middle Angles)»], ''The History Files''</ref> [[Hæstingas]] og [[Gewisse]] (forløper for Wessex). Selv så sent som styrene til [[Edwy av England|Edwy]] og [[Edgar av England|Edgar]] (955–975), er det mulig å snakke om adskilte kongeriker innenfor den angelsaksiske befolkning.

I dag brukes begrepet først og fremst som et bekvemmelighetsord for å sette navn på en periode i engelsk historie, uten at man legger noen vekt på om det rommer tallet sju eller flere kongedømmer.