Redigerer Henry Rinnan (avsnitt)

== Bakgrunn ==
Rinnan ble født på et soverom i andre etasje i Kirkegata 63 i Levanger, første barn av ekteparet Margit og Johannes Rinnan. Etter hvert kom det syv barn til: Marit, Ruth, Erling, Rolf, Odd, Gisle og endelig Tor Ingar i april 1927, like før Henry fylte tolv år. Johannes (1892–1954) var [[skomaker]], en dyktig [[bridge]]spiller og i starten av 1930-tallet medlem av [[Bertram Dybwad Brochmann|Dybwad Brochmann-bevegelsen]] som senere godtok den tyske okkupasjonen av Norge. Selv var Johannes sønn av [[skredder]] og salmedikter 
Malakias Mikalsen Rinnan (1851–1939).<ref>[[Aage Georg Sivertsen]]: ''Rinnanbanden'' (s. 27-28), Kagge forlag, ISBN 978-82-489-2989-5</ref>

Henry Rinnan var liten av vekst (159&nbsp;cm<ref>159 cm er høyden ifølge politiets landssvikkartotek</ref>), replikksikker, forfengelig og sjarmerende. Han gikk på Mule skole i en liten bygd i Levanger, der han var en vanlig god elev. 

Det var harde tider på 1920- og 1930-tallet, men hjemme hos Rinnans var det alltid mat på bordet, siden besteforeldrene på begge sider hadde gård. Henry Rinnan var akseptert på skolen og fikk noe over middels karakterer. Klassekameraten [[Jens Bolling]] skrev om sine barndomsminner at det «''finnes det ikke noe negativt å si om ham''». En annen klassekamerat var enig i at Rinnan «''var en likandes kar som var en del av kameratflokken''». Læreren deres, Elisabeth Lerseth, fortalte i 1971 i et NRK-intervju som ikke ble publisert, at hun ikke husket at Rinnan noen gang hadde oppført seg dårlig på skolen.<ref>Aage Georg Sivertsen: ''Rinnanbanden'' (s. 28-29)</ref>

Rinnan arbeidet først i sin fetters sportsforretning, frem til han solgte et par hansker og stakk pengene i egen lomme, noe som ble oppdaget da kunden kom tilbake og ville bytte hanskene. Rinnan måtte gå på dagen. Han og hans kone Klara endte på fattigkassa, og fikk ikke beholde andre møbler enn sengen. Så ble Rinnan ansatt som bilselger i Trondheim, og mens Klara lå på klinikken og fikk deres første barn, Roar, dro Rinnan på tur med en annen kvinne og kom først tilbake etter to uker. Også denne gang ble han oppsagt, siden han ikke holdt avtaler. Deretter var han lastebilsjåfør en stund.<ref>Aage Georg Sivertsen: ''Rinnanbanden'' (s. 32-34)</ref>