Redigerer Henry Percy (avsnitt)

== Liv og virke ==
=== Tidligste karriere ===
[[Fil:Percy Lucy (C).svg|left|thumb|upright|Hotspurs våpenskjold.]]
Henry Percy ble født i 1364 på enten festningen [[Alnwick Castle]] eller festningen [[Warkworth Castle]] i [[Northumberland]] som den eldste sønn av [[Henry Percy, 1. jarl av Northumberland]], og [[Margaret Neville]], datter av [[Ralph de Neville, 2. lord Neville av Raby]], og Alice de Audley.<ref name="Richardson&Walker">Richardson (2011), III, s. 341; Walker (2004)</ref> Han ble slått til [[ridder]] av kong [[Edvard III av England|Edvard III]] i april 1377 sammen med de framtidige kongene [[Rikard II av England|Rikard II]] og [[Henrik IV av England|Henrik IV]].<ref name="Richardson&Cokayne&Walker">Richardson (2011), III, s. 341; Cokayne (1936), s. 713; Walker (2004)</ref> I 1380 var han i Irland sammen med [[Edmund Mortimer, 3. jarl av March|Edmund Mortimer, jarlen av March]],<ref name="Walker">Walker (2004)</ref> og i 1383 reiste han til [[Preussen]].<ref name="Cokayne&Walker">Cokayne (1936), s. 713; Walker (2004)</ref> Han ble utpekt til [[Lord Warden of the Marches]] («vokter av grensen») i enten 30. juli 1384 eller i mai 1385,<ref name="Cokayne&Walker" /> og i 1385 fulgte han Rikard II i et angrep på Skottland.<ref name="Richardson&Walker" /> Som en anerkjennelse for hvor raskt han rykket fram og hvor ivrig han var å angrip den skotske grensen, ga skottene ham tilnavnet «Haatspore».<ref name="Richardson&Cokayne&Walker" /> I april 1386 ble han sendt til [[Frankrike]] for å styrke garnisonen ved [[Calais]] og lede angrep på [[Picardie]]. Mellom august og oktober 1387 hadde han kommandoen over en marinestyrke i et forsøk på å avlaste beleiringen av [[Brest (Frankrike)|Brest]].<ref name="Cokayne&Walker" /> I anerkjennelse av disse prestasjonene ble han gjort til ridder av [[hosebåndsordenen]] i 1388.<ref name="Cokayne&Walker" /> Da han ble gjeninnsatt som grensevokter, ledet han de engelske styrkene mot [[James Douglas, 2. jarl av Douglas]], i slaget ved Otterburn den 10. august 1388, hvor han ble tatt til fange, men sluppet fri for løsepenger på 7000 mark.<ref name="Richardson&Cokayne&Walker" />

[[Fil:Seated by Gallant Hotspur’s Side.png|thumb|Romantisk framstilling av Henry Percy og Elizabeth Mortimer, 1847.]]
I løpet av de neste få årene vokste Percys omdømme. Han ble sendt på en diplomatisk tur til [[Kypros]] i juni 1393 og ble utnevnt til guvernør av [[Bordeaux]], fullmektig for [[John av Gaunt]], [[hertug av Lancaster]], i [[hertugdømmet Aquitaine]].<ref name="Richardson&Cokayne&Walker" /> Han kom tilbake til England i januar 1395, deltok i Rikard IIs krigføring i [[Irland]], og var tilbake i [[Aquitaine]] den påfølgende høsten. Sommeren 1396 var han igjen i Calais.<ref name="Walker" />

Percys militære og diplomatiske tjeneste skaffet ham betydelig kongelig oppmerksomhet i form av bevilgninger og utnevnelser,<ref name="Cokayne&Walker" /> men til tross for dette besluttet familien Percy å gi sin støtte til Henry Bolingbroke, den framtidige kong [[Henrik IV av England]], i hans opprør mot Rikard II. Da Henry Bolingbroke kom tilbake fra sin landsforvisning i juni 1399, slo Percy og hans far sine styrker som med hans ved Doncaster og marsjerte sørover. Etter at kong Rikard var avsatt ble Percy og hans far «ødselt belønnet» med land og posisjoner.<ref name="Walker" />

Under den nye kongen hadde Percy omfattende sivilt og militært ansvar i både den østlige grensen mot Skottland og i nordlige Wales hvor han ble utnevnt til high sheriff av Flintshire i 1399. I nordlige Wales var under økende press som resultat av opprøret til [[Owain Glyndŵr]]. I mars 1402 utnevnte Henrik IV Percy til kongelig løytnant i nordlige Wales, og den 14. september 1402 var Percy, hans far og [[George av Dunbar, 10. jarl av Dunbar og March|jarlen av Dunbar og March]] seierrike i [[slaget ved Homildon Hill]]. Blant annet tok de [[Archibald Douglas, 4. jarl av Douglas]] til fange.<ref name="Richardson&Walker" />

=== Opprør og død ===
Til tross for den gunst som Henrik IV viste far og sønn Percy på mange vis, ble de i økende grad misfornøyd med ham. Blant deres klagemål var at kongen ikke betalte den lønn som de hadde krav på for å forsvare grensen mot Skottland; kongens favorisering av jarlen av Dunbar og March; hans krav på at de overga sine skotske fanger; hans forsømmelse på å ikke få en avslutning på Owain Glyndŵrs opprør ved å forhandle en mellomkomst; hans økende promotering av sin sønn [[Henrik V av England|Henrik]]s militære autoritet i Wales; og hans forsømmelse over å betale løsepenger for Henry Percys svoger, [[Edmund Mortimer, sønn av den 3. jarlen av March|Edmund Mortimer]], som waliserne hadde tatt til fange i juni 1402.<ref>Walker (2004); Pugh (1988), s. 14, 37; Richardson (2011), III, s. 193–195; Holmes (2004); Tout (2004); Bean (2004)</ref>

Sporet av denne misnøyen, gjorde far og sønn Percy opprør sommeren 1403 og gikk med våpenmakt mot kongen. I henhold til J. M. W. Bean er det åpenbart at familien Percy hadde en hemmelig forståelse med Glyndŵr. Da han kom tilbake til England kort tid etter seieren ved Homildon Hill, utstedte Henry Percy proklamasjoner i Cheshire som anklaget kongen for "tyrannisk styre".<ref name="Walker" /> Med seg fikk hans onkel, [[Thomas Percy, 1. jarl av Worcester|Thomas Percy, jarl av Worcester]], marsjerte han mot [[Shrewsbury]] hvor han aktet å gå i slag med en styrke ledet av kongens sønn Henrik. Hæren til hans far var derimot langsom i bevege seg sørover, og det var uten støtte fra sin fars hær at Henry Percy og Worcester ankom Shrewsbury den 21. juli 1403 hvor de gikk imot kongen med en stor hær. Det påfølgende [[slaget ved Shrewsbury]] var heftig med store tap på begge sider, men da Henry Percy selv ble rammet og drept, gikk hans hær i oppløsning og flyktet.<ref name="Walker" />

[[Fil:A Chronicle of England - Page 349 - The Death of Hotspur.jpg|thumb|Illustrasjon av Hotspurs død, fra ''A Chronicle of England'', 1864.]]
Omstendighetene rundt Percys død adskiller seg i de ulike redegjørelser. Kronikøren [[Thomas Walsingham]] uttalte i hans historieverk ''Historia Anglicana'' at «mens han ledet sine menn i kamp, overilt gjennomboret fiendens linjer, ble Hotspur uventet hogd ned, men av hvis hånd er ukjent.» En annen redegjørelse er at han ble rammet i ansiktet av en pil da han åpnet visiret for å se bedre.<ref>Barratt, John (2010): ''War for the Throne, the Battle of Shrewsbury''. Pen and Sword Books. ISBN 978-1-84884-028-7, s. 97</ref> [[Legende]]n om at han ble drepte av Henrik, kongens sønn, synes å ha blitt gitt kraft av [[William Shakespeare]], som skrev ved slutten av det neste århundret.

Hans onkel, Worcester, ble tatt til fange og offentlig halshogd i Shrewsbury to dager senere mens hans hode ble tatt med til London og satt på stake.<ref>Bean (2004)</ref>

Da Percys lik ble vist for kongen etter slaget ble det sagt at han gråt. Liket ble fraktet av [[Thomas Neville, 5. baron Furnivall|Thomas Neville]] til [[Whitchurch (Shropshire)|Whitchurch]] i Shropshire for begravelse. Imidlertid gikk det rykter om Percy fortsatt levde, og kongen fikk «liket gravd opp og vist fram, satt opp mellom to [[milepæl]]er, i markedsplassen i Shrewsbury».<ref name="Walker" /> Deretter fikk han sendt Percys hode til York hvor det ble satt opp på stake ved Micklegate Bar, en av byens porter, mens resten av hans lik, «fire-femtedeler» av det, ble sendt til [[London]], [[Newcastle upon Tyne]], [[Bristol]], og [[Chester]] før det til sist ble gitt til hans enke som fikk ham gravlagt i [[York Minster]] det samme året.<ref>Cokayne (1936), s. 714.</ref> I januar 1404 ble Percy posthumt erklært som en forræder, og hans land og eiendommer ble inndratt av kronen.