Redigerer Henry Moseley (avsnitt)

==Liv og virke==

Moseley vokste opp i et hjem med velstående foreldre som begge hadde akademisk familebakgrunn. Faren var professor i biologi ved [[Universitetet i Oxford]], men døde  allerede i 1891. Sønnen vokste opp  sammen med sin mor og utmerket seg tidlig i skolen. Med et stipend begynte han i 1901 å studere ved [[Eton College]], noe som moren hadde ønsket. Han ble ferdig der i 1906 med å vinne utmerkelser i [[fysikk]] og [[kjemi]]. Samme år ble han opptatt ved Trinity College ved Universitet i Oxford. Etter fire år mottok han der en [[bachelor]]-grad i fysikk.<ref name = Heibron-1> J. L. Heilbron, [https://books.google.no/books?id=vO0d-SBw6DEC&printsec=frontcover&hl=no&source=gbs_ge_summary_r&cad=0#v=onepage&q&f=false ''H. G. J. Moseley: The Life and Letters of an English Physicist, 1887–1915''], University og California Press, Berkeley (1974). ISBN 0-520-02375-7.</ref>

Sin første stilling fikk Moseley i 1910 ved [[Universitet i Manchester]] i gruppen til [[Ernest Rutherford]] som arbeidet med utforskning av atomenes egenskaper. I tillegg til å delta i undervisningen begynte han å arbeide med [[betastråling|&beta;-]] og [[gammastråling|&gamma;-stråling]]. På den tiden var det uklart hvor i atomet den oppsto.

Da [[røntgendiffraksjon]] ble oppdaget av [[Max von Laue|Max Laue]] i 1912, ble dette fenomenet hovedinteressen for Moseley og hans jevngamle kollega [[Charles Galton Darwin]]. Moseley fikk skaffet [[røntgenrør|røntgenutstyr]] og ville gjøre sine egne eksperiment. På den tiden var også  [[Niels Bohr]]  i denne forskningsgruppen hvor han begynte på arbeidet med å forstå [[Rutherfords atommodell]].<ref name = Pais> A. Pais, ''Inward Bound'', Oxford University Press, England (1986). ISBN 0-19-851971-0.</ref> 

Høsten 1913  publiserte Moseley sine første resultat fra målinger av den [[karakteristisk røntgenstråling|karakteristiske røntgenstrålingen]] fra mange forskjellige [[grunnstoff]]. De sammenfattet han i det som nå kalles [[Moseleys lov]]. Den viser at  hvert grunnstoff har et  [[atomnummer]] som er lik med antall positive ladninger i dets [[atomkjerne]]. Denne var oppdaget av Rutherford to år tidligere.

Moseley forlot Manchester for Oxford sent på høsten 1913. Her fortsatte han sine målinger på enda flere grunnstoff. Våren 1914 konkluderte han med at [[periodesystemet]] manglet fire slike element. De ble senere funnet med nøyaktig de kjemiske egenskapene som var forventet. Ett av disse var [[hafnium]] som ble påvist i 1923 ved [[Niels Bohr-instituttet|Bohr-instituttet]] i København og ble oppkalt etter det latinske navnet til byen.<ref name = Scerri> E. Scerri,  [https://www.americanscientist.org/article/master-of-missing-elements ''Master of Missing Elements''], American Scientist, '''102''' (5) 358 (2014).</ref>

Høsten 1914 startet [[den første verdenskrig]]. Moseley meldte seg frivillig og falt i  [[slaget om Gallipoli]] året etterpå.