Redigerer Henrik Wergeland (avsnitt)

== Bakgrunn og oppvekst ==
Henrik Wergeland var eldste barn av [[Nicolai Wergeland]] og [[Alette Dorothea Wergeland|Alette Dorothea]], født [[Thaulow]]. I dåpspapirene hans er navnet angitt som ''Henrich Arnold Vergeland'',<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070607320259.jpg Vest-Agder fylke, Kristiansand, Ministerialbok nr. A 3 (1778-1818), Fødte og døpte 1808, side 602-603]</ref> men senere tok slekten i bruk navnet Wergeland med W.<ref>Om navnet se: https://leksikon.fylkesarkivet.no/article/6290fcb1-a848-4710-bf62-2c17e7af45d7/ {{Wayback|url=https://leksikon.fylkesarkivet.no/article/6290fcb1-a848-4710-bf62-2c17e7af45d7/ |date=20180622111506 }}</ref> Faren var født Niels Lassesen, men latiniserte siden fornavnet, og tok navnet Vergeland etter en onkel. Blant Henriks søsken var søsteren [[Camilla Collett]] og broren, [[generalmajor]] [[Joseph Frantz Oscar Wergeland|Oscar Wergeland]]. Nicolai Wergeland var av bondeslekt fra [[Verkland]]sgårdene i [[Brekke (Gulen)|Brekke]] i [[Ytre Sogn|Sogn]].<ref group="Note">Familienavnet Wergeland går tilbake på gårdsnavnet Verkland, på 1600-tallet skrevet «Verckeland». Det skriver seg fra norrønt, «Verkland» eller «Virkiland», dvs. et stykke land det er lagt mye arbeid i.{{tr}} En eldre slektning av Nicolai Wergeland fortysket navnet til Wergeland på 1700-tallet.</ref> Han hadde også aner fra [[Sunnmøre]] og Hordaland. Thaulowene var en dansk [[embetsmann|embetsmannsslekt]] som slo seg ned i Norge på 1600-tallet. Alettes mor Jacobine Chrystie var datter av Andrew Chrystie, en innvandrer fra [[Skottland]]. Også Jacobines mor var skotte. Nicolai og Alette fikk tilsammen fem barn. Henrik ble oppkalt etter morfaren, Henrik Arnold Thaulow, som var byskriver, kunstsamler og stifter av [[Det dramatiske Selskab]] i Kristiansand i 1787.<ref> «Det var Henrik og Camillas morfar som hadde stiftet det første Dramatiske Selskap i byen. Dette ble revitalisert i 1805 med over hundre betalende medlemmer». Se «Wergelandenes Kristiansand» s. 51, kapittelet «Naturlig liv og teater». utg. 2008 av [[Wergelandselskapet]]. </ref>

Faren [[Nicolai Wergeland]] var [[Liste over eidsvollsmenn|eidsvollsmann]], mens søsteren [[Camilla Collett]], er kjent som kvinnesaksforkjemper og forfatter av blant annet pionérromanen ''Amtmandens Døttre'' og erindringene ''I de lange Nætter.''

[[Fil:Eidsvoll_riksraad_1814.jpeg|thumb|''[[Eidsvold 1814]]'', [[Eidsvollsforsamlingen]] 1814 malt av [[Oscar Arnold Wergeland]], sønnesønn av Henrik Wergelands farbror. Presten i døråpninga bak i salens høyre hjørne er [[Nicolai Wergeland]], Henrik Wergelands far]]

[[Fil:Eidsvollsbygninen.jpg|thumb|Nicolai Wergeland bidro vesentlig til Grunnloven, som ble vedtatt 17. mai 1814. I 1817 flyttet han til Eidsvoll med hustru og barn for å overta som sogneprest. [[Eidsvollsbygningen]]. {{byline|Kjetil Bjørnsrud}}]]
Faren [[Nicolai Wergeland]] var prest, skribent i flere genrer, og altså et virksomt medlem av  Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814.<ref name="Bergsgaard">Bergsgård 1943 s. 274. I et program på NRK 1, sendt fra Eidsvollsbygningen våren 2014, ble de to viktigste grunnlovsframleggene framvist på skjermen. Det ene var Nicolai Wergelands. Programmet ligger ute på [https://tv.nrk.no/serie/1814-paa-24-timar hos NRK]</ref>

=== Småbarnstid i Kristiansand, barndomsinntrykk som satte varige spor, og forholdet til foreldrene ===
Med tanke på oppdragergjerningen skrev den unge [[adjunkt]]en (senere [[prest]] og [[prost]]) Nicolai Wergeland det året hans førstefødte kom til verden en veiledning for foreldre som han kalte ''Henrikcopedie''. Den inneholdt «Kortfattede Love for Opdragelsen fra den spædeste Alder». Her heter det blant annet «Opdrager ikke den Lille til Ammestuen eller Sophaen; men til Verden», og videre «indskrænk den Lilles Selvvirksomhed saa lidet som mueligt».<ref> Se Jahn Holljen Thon i «Wergelandenes Kristiansand» 2008, s. 22, kapittelet «Oppdragelse».</ref> I alt besto Henrikcopedien av 43 læresetninger, først og fremst inspirert av [[Jean-Jacques Rousseau|Rousseaus]] tanker om oppdragelse. Mye tyder imidlertid på at Wergelandbarna har hatt relativt frie tøyler. «Alle vi 5 ville Børn» skriver lillesøsteren [[Camilla Collett]] i sin skildring av barndommen. <ref> Her sitert etter professor Leiv Amundsen i et særtykk av hans Wergelandbiografi, utg. på Aschehoug i 1977. Framstillingen er fra ''Norsk Biografisk Leksikon'' s. 479: "Alle vi 5 ville Børn ere opvoxede paa Landet, og vore Tilbøieligheder og Anlæg, vore Feil og Lidenskaber trivedes frodig som Trærne...".</ref> Da Henrik nærmet seg fem år, noterte faren i dagboka: «Henrik har et besynderligt Glimt i Øjnene, som jeg ikke ser hos mine andre Børn. Han skjønnede meget tidlig; han røbede tidlig en stor Hukommelse og fatter meget let.»<ref>H.Lassen 1877 «Henrik Wergeland og hans Samtid» s. 4. </ref>

I livsskissene fra dødsleiet, ''[[Hassel-Nødder]]'', kap IX, gjengir Wergeland noen minner fra sine første år i fødebyen, blant annet sin opplevelse ved «[[Kjos (Kristiansand)|det yndige Kjos]]» da han skal ha vært tre år gammel, en «lodrett Klippevæg, der glimrede i alle Farver af store Chrystaller». Wergeland hentet flere ganger sine dikteriske bilder fra [[krystall]]enes og [[edelsten]]enes verden. I farsen ''Vinægers Fjeldeventyr'' (1841) opptrer for eksempel kvinneskikkelsen «Krystalline» som dikterens [[genius]] og forståelsesfulle publikum. Sommereventyret ''[[Svalen]]'' fra samme år har utpregede visjonære trekk. Her skildres hvordan dikterens ytre øye i en forstand blindes mens den synske sjelen fortaper seg i det «Rosenhegn» som danner grensene for «Engens lille Eden»:

{{Sitat|Ha, derunder Buskens Nat<br />hvor det glimred, hvor det gløded,<br />hvor det lyste i det dunkle<br />Tusmulm i det tætte Hegn!<br />Som om alle Qviste bløded,<br />draabemodne Rosenknopper<br />overaltifra fremfunkled,<br />ludende mod Jorden ned<br />liig en Regn<br />af Rubiner og Koral<br />Karneoler og Agat,<br />tryllebundne i sit Fald.|Fra ''Svalen''}}

Forholdet mellom far og sønn var preget av gjensidig respekt og hengivenhet selv om sønnens mange prosjekter i blandt kunne være utfordrende. Henrik overlot til sin far å svare på Welhavens angrepsskrift, utgitt i 1832. Tilsvaret som kom  året etter, er preget av saklighet og lærdom. Det ble gjenutgitt med innledning og kommentarer i 1995, 150 år etter Henrik Wergelands død. Forholdet mellom mor og sønn har også vært godt, noe som framgår flere steder i Wergelands produksjon. 

Alette Dorothea Wergeland var i ungdommen skuespiller ved Det dramatiske Selskab i Kristiansand, og Henrik opplevde henne på scenen ved flere anledninger. I ungdommen hadde hun ry for sin skjønnhhet. I sin erindringsbok ''[[I de lange Nætter]]'' karakteriserer Camilla Collett sine foreldre. Om moren skriver hun bl.a.: «Hun havde været Christiansands Skønhed i Byens Velmagtstid»,<ref> Camilla Collett 1912, Samlede verker, bd. 1, s. 32. </ref>