Redigerer Henrik Ibsen (avsnitt)

== Familie og barndom ==

[[File:Skien 1822, painted by Jens Severin Schweder.jpg|miniatyr|Skien i 1822]]
Henrik Johan Ibsen ble født i [[Stockmanngården]] i Skien 20. mars 1828; han ble hjemmedøpt 28. mars 1828, og dåpen ble stadfestet i [[Christianskirken (Skien)|Christianskirken]] 19. juni samme år. Han var sønn av [[kjøpmann]] i Skien [[Knud Ibsen|Knud Plesner Ibsen]] (1797–1877) og [[Marichen Altenburg|Marichen Cornelia Martine Altenburg]] (1799–1869). Da Ibsen ble født hadde Skien i tre århundrer vært en av Norges viktigste og mest internasjonalt orienterte byer, og et sentrum for sjøfart, trelasteksport og tidlig industrialisering. Ibsen skrev selv at «mine forældre tilhørte både på fædrene og mødrene side datidens mest ansete familjer i Skien» og at han var nært beslektet med «omtrent med alle de patricierfamiljer, som dengang dominerede stedet og omegnen».<ref>{{Kilde www
 |etternavn=Ibsen
 |fornavn=Henrik
 |url=https://www.ibsen.uio.no/BREV_1880-1889ht%7cB18820921GB.xhtml
 |tittel=Brev til Georg Brandes
 |verk=Henrik Ibsens skrifter
 |utgiver=Universitetet i Oslo
 |dato=1882-09-21
 |besøksdato=2021-02-16
 |arkiv-dato=2021-02-01
 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20210201210328/https://www.ibsen.uio.no/BREV_1880-1889ht%7CB18820921GB.xhtml
 |url-status=yes
 }}</ref> [[Jon Nygaard]] følger i boken ''[[«… af stort est du kommen»: Henrik Ibsen og Skien|«… af stort est du kommen»]]'' Ibsens familie i det han kaller «to selvstendige aristokratier, bypatrisierne i Skien og [[Øvre Telemark#«Embetsaristokratiet» i Øvre Telemark|embetsaristokratiet i Øvre Telemark]]»,<ref name=Nygaard2013>{{ Kilde bok | etternavn1 = Nygaard | fornavn1= Jon |forfatter-lenke=Jon Nygaard |utgivelsesår = 2013 | tittel = «...af stort est du kommen»: Henrik Ibsen og Skien | forlag= Senter for Ibsen-studier |url= http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2018062607584 |isbn= 9788291540122| serie =[[Acta Ibseniania]]|bind=VIII}}</ref> og uttalte at Ibsen har en «enestående overklassebakgrunn» og «en anerekke som er helt usedvanlig spesiell til å være nordmann»,<ref name="Nygaard-foredrag" /> mens [[Jørgen Haave]] skriver at Ibsen «hadde tette slektskapsbånd til de familiene som hadde forvaltet makten og kapitalen i Telemark siden midten av 1500-tallet».<ref name=Haave />

Henrik Ibsens tippoldeforeldre var Birgitte Holtermann (1692-1728) og Peder Ibsen (1690-1766); det var fra den tyskættede [[Holtermann]]-slekten det tyske fornavnet Henrik/Henrich kom inn i Ibsen-slekten. Birgitte og Peder fikk sønnen Henrik/Henrich Ibsen (1726-1765) som ble gift med skotskættede Wenche Dishington (1738-1780) i Bergen. Wench og Henrich var foreldre til [[Henrich Ibsen]] (1765–1797) og Ibsens oldeforeldre; den første Henrich døde samme år som sønnen ble født.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010082422004|tittel=Henrik Ibsen|forfatter=Ferguson, Robert|forlag=Cappelen|utgivelsesår=2006|isbn=8202238757|utgivelsessted=[Oslo]|side=}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2019072307072|tittel=Vendepunktet|forfatter=Landmark, Einar|forlag=Selja forl.|utgivelsesår=2012|isbn=9788282400541|utgivelsessted=Førde|side=}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016030248179|tittel=Slægtsbog for Familjen Holtermann|forfatter=Holtermann, O.|forlag=O. Holtermann|utgivelsesår=1902|utgivelsessted=Trondhjem|side=}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007020901043|tittel=Henrik Ibsen|etternavn=Koht|fornavn=Halvdan|forlag=Aschehoug|utgivelsesår=1954|utgivelsessted=Oslo|side=}}</ref> 
[[File:Rising i Gjerpen.jpg|thumb|[[Rising]], der [[Knud Ibsen]] vokste opp. Gården ble kjøpt av stefaren [[Ole Paus (1766–1855)|Ole Paus]] i 1799, samme dag som han solgte [[Ibsenhuset i Løvestrædet]] som han overtok fra kona [[Johanne Plesner|Johannes]] første ektefelle [[Henrich Ibsen]]. Rising og Venstøp er de viktigste bevarte bygningene fra Ibsens oppvekstmiljø{{efn|[[Rising]] og [[Henrik Ibsen Museum, Skien|Venstøp]] er de viktigste bevarte bygningene fra Ibsens oppvekstmiljø, etter at [[Altenburggården]] brant i 1886. [[Ole Paus (1766–1855)|Ole Paus]] kjøpte Rising i 1799, samme dag som han solgte [[Ibsenhuset i Løvestrædet]] som han overtok fra kona [[Johanne Plesner|Johannes]] første ektefelle [[Henrich Ibsen]]. Stesønnen [[Knud Ibsen]] vokste opp på Rising, og i Henrik Ibsens barndom var det fortsatt besteforeldrenes hjem. Rising ble siden eid av Ibsens onkel [[Christian Cornelius Paus]]. [[Ibsenhuset (Snipetorpgata 27)|Snipetorphuset]] som Ibsens onkel [[Christopher Blom Paus]] eide og der Ibsens foreldre og søsken bodde etter at Ibsen forlot Skien eksisterer også fortsatt.}} og Rising var besteforeldrenes hjem i dikterens barndom.]]

===Storfamilien Paus på Rising og i Altenburggården===

[[File:Colorized version of an older black-and-white image of a painting on ivory of Ole Paus, circa 1790s.jpg|miniatyr|venstre|upright|[[Ole Paus (1766–1855)|Ole Paus]] (1766–1855) var Ibsens sosiale bestefar – og forfar til visesangeren [[Ole Paus]]]]

Ibsens foreldre [[Knud Ibsen|Knud]] og [[Marichen Altenburg|Marichen]] vokste opp som nære slektninger og tilhørte begge den tett sammenvevde [[Paus]]familien på [[Rising]] og i [[Altenburggården]], det vil si storfamilien til søskenparet [[Ole Paus (1766–1855)|Ole Paus]] og [[Hedevig Christine Paus|Hedevig Paus]].

Etter at Knuds biologiske far [[Henrich Ibsen|Henrich Johan Ibsen]] omkom i skipsforlis med skuten «Caritas» utenfor [[Hesnes]] da Knud var nyfødt i 1797 giftet moren [[Johanne Plesner]] seg ett år etter med skipperen Ole Paus. I 1799 solgte Ole Paus på en og samme dag [[Ibsenhuset i Løvestrædet]] som han hadde overtatt fra Johannes første ektemann og kjøpte i stedet lystgården [[Rising]] fra en søster av sin nye svoger [[Didrich von Cappelen]]. Han fikk bygget et nytt representativt våningshus og familien flyttet året etter ut til Rising. Ved folketellingen i 1801 hadde familien på Rising syv tjenestefolk. Der vokste Knud opp som Ole Paus' sosiale sønn. Ole Paus skulle senere også sosialt innta rollen som den eneste bestefaren Henrik Ibsen kjente i barndommen – Ibsens biologiske bestefedre var forlengst døde da han ble født.

[[Fil:Altenburg2.png|miniatyr|[[Silhuett]] av familien i [[Altenburggården]] ca. 1820. Fra venstre pleiebarna Marichen Bomhoff og [[Henrik Johan Paus]], Henrik Ibsens besteforeldre [[Hedevig Christine Paus|Hedevig Paus]] og [[Johan Andreas Altenburg]], tanten Christine og moren [[Marichen Altenburg]]]]
Marichen ble født i [[Altenburggården]] i sentrum av Skien i april 1799. Foreldrene [[Hedevig Christine Paus|Hedevig Paus]] og [[Johan Andreas Altenburg]] giftet seg i 1794. Marichens morfar [[Cornelius Paus (1726–1799)|Cornelius Paus]] døde i Altenburggården et knapt halvår etter at hun ble født. Johan Andreas Altenburg var først skipper, men sluttet tidlig å seile og var siden først og fremst reder og trelasthandler i Skien. Han eide også et stort brennevinsbrenneri på Lundetangen. I 1805 ble han omtalt som en av Skiens velstående menn. Da han døde i 1824 overtok Hedevig hans forretninger.

Søskenene Hedevig og Ole Paus var fra [[Lårdal (tidligere kommune)|Lårdal]] i [[Øvre Telemark]] der familien [[Paus]] hadde vært embetsmenn i århundrer. Ibsenforsker Jon Nygaard skriver at «i Øvre Telemark ble det i løpet av 1600-tallet etablert et aristokratisk samfunnssjikt», et «sammenfiltret embetsaristokrati» der de viktigste familiene var [[Paus]], [[Blom (slekt fra Skien)|Blom]] og [[Ørn (slekt)|Ørn]].<ref name=Nygaard2013/> Mot slutten av 1700-tallet flyttet Hedevig, Ole og søsteren Martha Paus til Skien og etablerte seg i byens borgerskap med hjelp fra slektninger i familien Blom, som hadde foretatt den samme reisen. Barna på Rising og i Altenburggården har blitt beskrevet som en utvidet søskenflokk i sosial forstand. Knuds eldste halvbror [[Henrik Johan Paus]] – oppkalt etter Knuds avdøde far – vokste selv opp i Altenburggården med Marichen. Selv om Ibsen ikke selv het Paus, var begge foreldrene oppvokst i familien og alle de tre besteforeldrene som Ibsen kjente – den sosiale bestefaren Ole Paus og de to bestemødrene Hedevig og Johanne – var født eller gift Paus.<ref name="Haave" /> Navnet Paus stammer fra [[middelalderbyen Oslo]] og betyr [[pave]], brukt som (kanskje ironisk) tilnavn.<ref name="Bakken">Kristin Bakken og Stefka G. Eriksen (2024), «Fortellinger fra Oslo og omegn: Fra rural til urban mentalitet», i Egil Lindhart Bauer (m.fl., red.), ''Det gamle Oslo 1000–1624'', s. 50–65, Cappelen Damm, ISBN 9788202738464</ref>

===Knud gifter seg med Marichen===

[[Fil:Altenburggården i Skien.jpg|miniatyr|Taket og et av vinduene til [[Altenburggården]] ses i midten av bildet. Altenburggården var [[Marichen Altenburg]]s barndomshjem, og Henrik Ibsen bodde der fra han var tre til han var åtte år]]
[[Fil:Venstoep Skien.jpg|miniatyr|Ibsen-familiens landsted på [[Venstøp]], dit familien flyttet i 1836 og der de bodde til 1843]]
I 1825 fikk Knud Ibsen borgerskap i Skien og etablerte selvstendig virksomhet som detalj- og trelasthandler med lillebroren [[Christopher Blom Paus]] som assistent. De to brødrene flyttet inn i [[Stockmanngården]], der de hadde forretning med utsalg av importerte viner og luksusvarer i første etasje, og drev eksport av tømmer sammen med sin fetter [[Diderik von Cappelen (1795–1866)|Diderik von Cappelen]]. 1. desember samme år giftet Knud seg med stefarens niese Marichen, som flyttet inn hos dem. Ekteskapet har blitt beskrevet som «et perfekt familiearrangement».<ref name="Templeton">Templeton, Joan (1997): ''Ibsen's women'', Cambridge University Press, s. 1ff.</ref> [[Jørgen Haave]] skriver at ekteskapet kan ha vært arrangert, men at det også kan ha gått helt av seg selv.<ref name=Haave /> Eldre Ibsenforskning har gjerne kalt ekteskapet et «nesten-incestuøst ekteskap»,<ref>Ferguson s. 280</ref> men Haave har påpekt at denne typen nære forbindelser var vanlig i borgerskapet i Skien på denne tiden og ikke spesielt unikt for Ibsens familie.<ref name="Haave" />

Knud og Marichen fikk seks barn: Johan Altenburg Ibsen (1826–1828), Henrik Johan Ibsen, Johan Andreas Ibsen (f. 1830), [[Hedvig Ibsen]] (f. 1831), Nicolai Alexander Ibsen (f. 1834) og [[Ole Paus Ibsen]] (f. 1835). Henrik ble oppkalt etter farfaren og kanskje også onkelen med samme navn; hans faddere var moren Marichen, tanten [[Mariane Paus]], skipsreder Ulrich Cudrio, skipskapteinene Hans Jacob Bakke og John Stenersen, og materialforvalter Jacob Boysen.

I 1830 overlot Marichens mor [[Hedevig Christine Paus|Hedevig]] Altenburggården og andre eiendommer til svigersønnen Knud, og Knud og Marichen flyttet inn med sine barn i 1831. I årene rundt 1830 var Knud Ibsen blant den rikeste prosenten i Skien; ved ligningen i 1833 var han f.eks. Skiens sekstende største skatteyter. I 1833 kjøpte han lystgården [[Venstøp|Erlands Venstøp]] (også kalt Ibsens Venstøp), med stor, representativ hovedbygning.

===Venstøp===
Før midten av 1830-årene tyder alt på at Knud Ibsen så at forretningene hans var i ferd med å gå under. Han oppsøkte da perifere forretningsforbindelser, folk utenfor sin nærmeste krets i Skien, og tok opp store lån. Brennevinsbrenneriet var belånt med nesten ti ganger verdien da det til slutt ble solgt. For mange av lånene var kreditoren med førsteprioritet hans egen svigermor, [[Hedevig Christine Paus|Hedevig]], og alle de andre kreditorene var satt sjakkmatt uten reell mulighet til å få igjen pengene sine. I 1835 ble Altenburggården solgt, og året etter flyttet Ibsenfamilien ut til lystgården Venstøp. På den tiden satt Knud Ibsen på en kontantbeholdning som tilsvarte åtte årsinntekter fra den tiden han var blant den rikeste prosenten i Skien. Det gjorde det mulig for familien å fortsette et komfortabelt liv i flere år. Etter at de flyttet fast til Venstøp viste folketellingen at familien Ibsen hadde fire tjenestefolk på gården.<ref>[[Jørgen Haave]] (2013): «[https://dev.telemarkmuseum.no/wp-content/uploads/Haave-Jorgen.-Bidrag-til-antologien-Norsk-havekunst-2013.-Utsikten-fra-Ibsens-gutterom-1.pdf Utsikten fra Ibsens gutterom]», i Einar Sørensen (red.), ''Norsk havekunst under europeisk himmel'', Scandinavian Academic Press/Spartacus forlag</ref> Venstøp lå ikke så langt fra Knuds eget barndomshjem [[Rising]], og var større og staseligere enn Rising. I ettertid har Knuds lånopptak blitt kalt svindel, men samtiden så annerledes på det.<ref>{{Kilde www |url =https://ibsen.podbean.com/e/familien-ibsen/ |tittel =Familien Ibsen |dato = 2018-09-10|verk =Ibsens salong }}</ref>

Ibsen skrev om sin egen oppvekst at:
{{sitat|Skien var i mine barneaar en overmaade livsglad og selskabelig by, ganske modsat af hvad den senere skulde blive. Mange højt dannede, velstaaende familjer boede dengang dels i selve byen, dels paa store gaarde i omegnen. Et nærmere eller fjernere slægtskab forbandt de fleste af disse familjer indbyrdes, og baller, middagsselskaber og musikalske sammenkomster afløste hverandre baade vinter og sommer i tæt rækkefølge. [...] Vi havde næsten altid fremmede paa besøg i vor store rummelige gaard og i jule‐ og markedstiden især var huset fuldt og aabent bord fra morgen til aften.|Henrik Ibsen<ref>{{cite web |last1=Ibsen |first1=Henrik |title=Barndomsminder |url=https://www.ibsen.uio.no/SAK_P18810117Barnd.xhtml |work=Henrik Ibsens skrifter|publisher=Universitetet i Oslo|date=1888}}</ref>}}
Haave skriver at de kildene som kjente Henrik i barndommen beskrev ham som «en gutt som ble skjemt bort av sin far, som likte å være kreativ i ensomhet, og som provoserte jevnaldrende med sin overlegenhet og arroganse».<ref name=Haave /> Henrik drev med [[modellteater]], som tidlig på 1800-tallet særlig var en populær syssel for gutter fra borgerlige hjem i Europa.<ref name="Haave" /> I kontrast til faren, som ble beskrevet som selskapelig og spøkefull med et lyst og vennlig uttrykk, ble Henrik beskrevet som en mer innadvendt personlighet, et personlighetstrekk han ble sagt å ha felles med flere slektninger i familien Paus og siden med sin egen sønn [[Sigurd Ibsen|Sigurd]]. [[Johan Kielland Bergwitz]] hevdet at «det er med Slekten Paus at Henrik Ibsen har de mest utprægede Gemytegenskaber fælles».<ref>{{ Kilde bok | forfatter = [[Johan Kielland Bergwitz|Bergwitz, Joh. K.]] | utgivelsesår = 1916 | tittel = Henrik Ibsen i sin avstamning | utgivelsessted = Christiania | forlag = Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017091207110 | side = 44 }}</ref> Med henvisning til Paussiden av familien sa [[Hedvig Ibsen]] at «vi hører til en taus slekt».<ref>Mosfjeld 1949, s. 17.</ref> En av søstrene Cudrio på nabogården som kjente ham i barndommen fortalte at «han var uhyre ful og ondskapsfuld og banket os gjorde han ogsaa. Men da han blev stor, blev han uhyre vakker, men det var ingen som likte ham, for han var saa ful. Det var ingen som vilde være sammen med ham.»<ref name="Haave" />

===Ibsens foreldre flytter til Snipetorp===
[[Fil:Ibsenhuset, Snipetorpsgate 27, Skien kommune, Telemark.jpg|miniatyr|[[Christopher Blom Paus]] kjøpte [[Ibsenhuset (Snipetorpgata 27)|huset på Snipetorp]] i 1843 for at storebroren [[Knud Ibsen]] skulle bo der med familien]]
Knud hadde kjøpt Venstøp med et gjeldsbrev. Kreditorene var de mindreårige arvingene etter Niels Jørgen Hirschholm, som var blitt satt bort til slektninger etter å ha mistet begge foreldrene. Først etter åtte år gjorde de da voksne barna krav på farsarven sin, og Ibsenfamilien mistet Venstøp i 1843.<ref name=Haave /> Noen måneder senere ble Henrik Ibsen konfirmert i Gjerpen kirke 1. oktober 1843. Han flyttet kort etter til Grimstad, og innledet sitt voksenliv.

Ibsens foreldre og yngre søsken flyttet i 1844 til [[Ibsenhuset (Snipetorpgata 27)|et hus på Snipetorp]] som de fikk låne av Knuds lillebror [[Christopher Blom Paus]]. Christopher Blom Paus kjøpte huset i 1843, tilsynelatende for at broren skulle bo i det. Knud forsøkte seg frem til 1850-årene med en viss suksess i ulike forretninger og yrker, men ble fra 1857 registrert som fattig. Selv som fattig hadde han en tjenestejente. Knud og Marichen ble boende i huset på Snipetorp til 1866, da Ibsenfamilien gikk sosialt i oppløsning, Marichen flyttet til datteren Hedvig og Knud ble boende alene på hybler i Skien.<ref name=Haave />

===Betydningen av Ibsens barndom og faglig revurdering===
Ibsens familie og oppvekstmiljø har vært et mye studert emne, både i hans levetid og på 2000-tallet.<ref name="Haave">{{Kilde bok
  | forfatter=[[Jørgen Haave|Haave, Jørgen]]
  | utgivelsesår=2017
  | tittel=[[Familien Ibsen]]
  | utgivelsessted=
  | forlag=Museumsforlaget
  | side=
  | isbn= 9788283050455
  | url=
 }}</ref> Haave skriver at «allerede i hans egen samtid ble begivenheter i livet hans kartlagt og fulgt med stor offentlig interesse».<ref name=Haave/> En viktig grunn til interessen er at Ibsen brukte sine slektninger, barndomsmiljø og familietradisjoner som modeller for personer, miljøer og hendelser i sine skuespill.<ref>[[Robert Ferguson (forfatter)|Robert Ferguson]], ''Henrik Ibsen; mellom evne og higen'', Cappelen, 2006, ISBN 978-82-02-23875-9, s. 16-17</ref> Ibsen bekreftet selv at han hadde brukt sin familie og barndomserindringer som modell for familien Gynt i ''[[Peer Gynt]]''. Også i andre skuespill er det figurer som er inspirert eller oppkalt etter familiemedlemmer, og motiver og hendelser som skal være inspirert av familietradisjoner fra [[Altenburggården]], [[Rising]] og [[Henrik Ibsen Museum, Skien|Venstøp]].<ref>Flere eksempler nevnt i Mosfjeld 1949, passim</ref> Ved siden av ''Peer Gynt'' har litteraturhistorikere og biografer særlig trukket frem ''[[Kongs-Emnerne]]'', ''[[Vildanden]]'', ''[[En folkefiende]]'' og ''[[Hedda Gabler]]''.<ref>[[Francis Bull]], ''Ibsens drama: innledninger til hundreårsutgaven av Henrik Ibsens samlede verker'', Oslo, Gyldendal, 1972</ref> Litteraturhistorikere ble tidlig interessert i hvordan familiebakgrunnen hadde formet Ibsen som dikter; [[Henrik Jæger]] skrev i begynnelsen av sin innflytelsesrike Ibsenbiografi fra 1888 at ikke «en eneste draabe norsk blod» hadde spilt en rolle ved dannelsen av Henrik Ibsens temperament;<ref>[[Henrik Jæger]], ''Henrik Ibsen 1828–1888. Et literært Livsbillede'', s. 3, København, [[Gyldendal (Danmark)|Gyldendal]], 1888</ref> denne noe tvilsomme kommentaren ble sitert i mange senere arbeider og dannet et utgangspunkt for [[Johan Kielland Bergwitz]]' bok ''Henrik Ibsen i sin avstamning: norsk eller fremmed?'' fra 1916.

Historisk ble Ibsens bakgrunn romantisert eller dramatisert for å stemme overens med myten om det selvgjorte geniet. Ibsenforsker [[Ellen Rees]] skriver at den historiske og biografiske forskningen på Ibsen i det 21. århundre har vært preget av en «revolusjon» i forståelsen av Ibsens liv.<ref name=Rees>{{cite journal |last1=Rees |first1=Ellen| author-link=Ellen Rees|title=Tropes Revisited: Evert Sprinchorn's ''Ibsen's Kingdom: The Man and His Works'' and Recent Historical Research in Ibsen Studies |journal=Scandinavian Studies |date=2022 |volume=94 |issue=4 |pages=530–545 |doi=10.5406/21638195.94.4.06 |s2cid=253371741 |url=https://muse.jhu.edu/article/869129 |issn=0036-5637 }}</ref> Eldre Ibsenbiografier har ofte hevdet at Knud Ibsen drev med spekulasjon og gikk konkurs, at han ble en alkoholisert tyrann, at familien Ibsen mistet kontakten med elitemiljøet den opprinnelig tilhørte, og at dette er helt sentralt i å forstå Ibsens biografi og diktning. Fra 1990-årene har Ibsenforskere stilt spørsmål ved og tilbakevist mange antagelser om Henrik Ibsens foreldre, bakgrunn og barndom, og Haave har påpekt at senere biografier ofte ukritisk har gjentatt slike udokumenterte påstander og myter.<ref name="Haave" /> [[Jon Nygaard]] skriver at «de fleste som har skrevet om Ibsen, har hatt påfallende lite kunnskap om hans bakgrunn og oppvekst i Skien og det meste har vært bygget på myter og antagelser».<ref>{{Kilde www |forfatter=[[Jon Nygaard]]|url =https://www.ibsenbyen.no/nygaard-ibsen-skien/skiens-betydning-for-den-ibsen-ble-og-det-han-skrev-om/|tittel =Skiens betydning for den Ibsen ble – og det han skrev om |besøksdato = 2025-05-12 |verk =Ibsenbyen |dato = }}</ref> Et typisk eksempel på slike feilaktige myter er den absurde påstanden i ''[[Norsk biografisk leksikon]]'' om at Ibsens «[vei] til suksess gikk fra ytterste elendighet».<ref>{{NBL|Henrik Ibsen}}</ref> Haave har blant annet kritisert en overdreven og for ukritisk bruk av Ibsens litteratur som kilder til hans biografi hos mange tidligere Ibsenbiografer, der særlig barndommen i mange fremstillinger ble ukritisk sammenvevd med hans verk.<ref name="Haave" /> Ifølge Haave innledet Arvid Høgvoll og Ruth Bærlands bok om Henrik Ibsens familie fra 1996 et paradigmeskifte i forståelsen av Ibsens bakgrunn og barndom, som ble fulgt opp av [[Ivo de Figueiredo]]s Ibsenbiografi fra 2006/2007, [[Jon Nygaard]]s bok om Ibsens familiebakgrunn fra 2013 og hans egen bok ''[[Familien Ibsen]]'' fra 2017.<ref name=Haave /> Haave skriver at Ibsenfamiliens økonomiske problemer i 1830-årene skyldtes de vanskelige tidene og var noe familien hadde til felles med mange andre fra Skiens overklasse på denne tiden, f.eks. naboene på Venstøp, tidligere skipsreder og borgermester i Skien Ulrich Frederik Cudrio og hans familie. Ifølge Haave hadde Henrik Ibsen en komfortabel oppvekst også på Venstøp, og familien hadde en klar tilhørighet i skienseliten og et livlig selskapelig liv. Haave uttaler at «den eliten familien Ibsen var en del av, distanserte seg sterkt fra bondebefolkning, og betraktet seg som en del av en dannet felleseuropeisk kulturkrets» og at «det var Ibsens tilhørighet i dette patrisiatet som skapte hans kulturelle identitet og oppdragelse».<ref>«Ibsens barneår var bedre enn antatt», ''Varden'', 12. mai 2016</ref> Haave viser til flere eksempler på at både Henrik Ibsen selv og hans søsken uttalte seg pussig nedlatende om telemarksbønder og oppfattet dem som en slags urbefolkning de hadde lite eller ingenting til felles med; Haave kaller Ibsens familie «en gammel innvandrer-elite som foraktet primitive norske bønder».<ref name=Haave /> Interessen for Ibsens utenomekteskapelige sønn [[Hans Jacob Henriksen]] gjenspeiler også et anakronistisk ønske om å folkeliggjøre Ibsen; hverken Ibsen selv eller hans familie anså ham som et familiemedlem.

Både Nygaard og Haave fremhever at Skien var en av Norges viktigste og mest internasjonalt orienterte byer, og slett ingen bakevje eller provinsby slik det ofte har blitt fremstilt; frem til ut på 1800-tallet var Skien en viktigere handelsby enn Christiania.<ref name="Nygaard-foredrag" /><ref name="Haave" /><ref name=Nygaard2013 /> Haave påpeker at Ibsenfamilien gikk økonomisk og sosialt i oppløsning i 1850-årene, men at det skjedde lenge etter at Henrik hadde flyttet hjemmefra, på et tidspunkt han var iferd med å slå gjennom som dramatiker. Haave skriver at «historien om familien Ibsen handler om en patrisierfamilie som kollapser under etableringen av den moderne og demokratiske rettsstaten Norge i årene fra 1814 til 1905».<ref name="Haave" /> Ifølge Haave og Nygaard passet den tradisjonelle fortellingen om Ibsen inn i bildet av det store kunstnergeniet som slo gjennom mot alle odds, mens Ibsens borgerlige bakgrunn og antiegalitære sider ble nedtonet for å passe inn i det norske nasjonsbyggingsprosjektet. Nygaard uttalte at Ibsen har en «enestående overklassebakgrunn» og er et resultat av at Norge har vært et rikt land veldig lenge, og oppsummerte omveltningen i forståelsen av Ibsens barndom som at alle de populære forestillingene om Ibsen er feil.<ref name="Nygaard-foredrag">[[Jon Nygaard]] (2016): «[https://www.nrk.no/video/alt-du-vet-om-ibsen-er-feil_261040 Alt du vet om Ibsen er feil]» (foredrag), [[NRK]]</ref> Haave skriver at ingen Ibsenbiografer hittil har tatt konsekvensen av det han kaller en paradigmatisk revolusjon med vidtrekkende konsekvenser for forståelsen av Ibsens liv og verk, og at selv [[Ivo de Figueiredo]]s biografi – som gikk langt i å kritisere den gamle fortellingen om Ibsens barndom som «tynnere enn tevann» – ikke har løsrevet seg helt fra den gamle diskursen.<ref name=Haave/> Nye biografier som Sprinchorns ''[[Ibsen’s Kingdom: The Man and His Works]]'' og Mørkhagens ''[[Ibsen: «… den mærkelige mand»]]'' har blitt sterkt kritisert av norske Ibsenforskere for å videreformidle en utdatert og feilaktig fortelling om Ibsen.<ref name=Rees/><ref>[[Narve Fulsås]]: «[https://morgenbladet.no/boker/2019/12/stakkars-ibsen Stakkars Ibsen: Sverre Mørkhagen let ikkje forsking eller nye kjelder kome i vegen for si gode historie om ein lidande Henrik Ibsen]», ''Morgenbladet'', 13. desember 2019</ref>

Sigurd og Suzannah bidro i stor grad til å skape en myte rundt Ibsen, og i noen grad oppmuntret Ibsen selv dette. På sine eldre dager var Ibsen svært privat, og Sigurd og Suzannah brant alt de kom over av brev og dokumenter da han døde, slik at verkene etter deres mening skulle stå alene. De feilaktige mytene om Ibsens barndom fylte hos biografer og litteraturhistorikere  i en viss grad tomrommet etter ødeleggelsen av Ibsens personlige papirer. Etter at de mange mytene har blitt tilbakevist, står Ibsens slektshistorie igjen som den best dokumenterte delen av hans liv, mens kildene til hans voksenliv fortsatt er nokså begrenset og i hovedsak knyttet til hvordan han presenterte seg offentlig.

=== Personoversikt ===
Ibsen vokste opp i den tett sammenvevde storfamilien til søskenparet [[Ole Paus (1766–1855)|Ole Paus]] og [[Hedevig Christine Paus|Hedevig Paus]], hans sosiale farfar og biologiske mormor. Hans foreldre var i sosial forstand fetter og kusine. Silhuettene er fra portrettet av familien i [[Altenburggården]] fra ca. 1820.
<div style="border: 2px solid #ccc; background-color: #f9f9f9; padding: 10px; margin: 10px 0; font-size: 0.9em; line-height: 1.4em;">
*<span style="display: inline-block; width: 10px; height: 10px; background-color: #d6eaf8; border: 1px solid #ccc; margin-right: 5px;"></span> Blå bakgrunn: bodde i [[Altenburggården]]
*<span style="display: inline-block; width: 10px; height: 10px; background-color: gold; border: 1px solid #ccc; margin-right: 5px;"></span> Gullfarget kant: Ibsens forfedre og -mødre
*<span style="display: inline-block; width: 10px; height: 10px; background-color: #228B22; border: 1px solid #ccc; margin-right: 5px;"></span> Grønn kant: Ibsens ektefelle og etterkommere med svigerfamilie
*'''Fet skrift''': del av Ibsens barndomsmiljø
*''Kursiv skrift'': før Ibsen ble født
</div>

{{Tree chart/start|align=center}}

{{Tree chart| | | | | | | | | | | |C1| 
  |C1=[[File:Cornelius Paus (cropped).jpg|150px|link=Cornelius Paus (1726–1799)]]<br/>''[[Cornelius Paus (1726–1799)|Cornelius Paus]]''<br/><span style="font-size: smaller; white-space: nowrap;">1726–1799</span><br/>fra&nbsp;[[Øvre Telemark]]<br/>&nbsp;dør&nbsp;i&nbsp;[[Altenburggården]]&nbsp;
  |boxstyle_C1=background-color: #d6eaf8; border: 5px solid gold;
}}
{{Tree chart| | | | | | | | | | | | |!| | | | | | | | | | | | }}

{{Tree chart|Ah4|v|Ah5|v|Ol1|~|h|~|Ah6|-|v|-|Ah7 
  |Ah4=''[[Henrich Ibsen|Henrich<br/>Johan Ibsen]]''<br/><span style="font-size: smaller; white-space: nowrap;">1765–1797</span><br/>dør på<br/>sjøen|Ah5='''[[Johanne Plesner|Johanne<br/>Plesner]]'''<br/><span style="font-size: smaller; white-space: nowrap;">1770–1847</span><br/>gift ''Ibsen''<br/>og '''Paus'''<br/><span style="font-size: 1.6em;">↔</span>
  |Ah6=[[File:Altenburg2 (cropped).png|65px|link=Hedevig Christine Paus]]<br/>'''[[Hedevig Christine Paus|Hedevig Paus]]'''<br/><span style="font-size: smaller; white-space: nowrap;">1763–1848</span>|Ah7=[[File:Silhouette of Johan Andreas Altenburg (cropped).png|65px|link=Johan Andreas Altenburg]]<br/>''[[Johan Andreas Altenburg|Johan<br/>Andreas<br/>Altenburg]]''<br/><span style="font-size: smaller; white-space: nowrap;">1763–1824</span>|Ol1=[[File:Colorized version of an older black-and-white image of a painting on ivory of Ole Paus, circa 1790s (cropped).jpg|110px|link=Ole Paus (1766–1855)]]<br/>'''[[Ole Paus (1766–1855)|Ole Paus]]'''<br/><span style="font-size: smaller; white-space: nowrap;">1766–1855</span><br/>selger&nbsp;[[Ibsenhuset i Løvestrædet|Ibsenhuset]]<br/> kjøper&nbsp;[[Rising]]|boxstyle_Ah6=background-color: #d6eaf8; border: 5px solid gold;|boxstyle_Ah7=background-color: #d6eaf8; border: 5px solid gold;|boxstyle_Ol1=border: 5px dashed gold;|boxstyle_Ah4=border: 5px solid gold;|boxstyle_Ah5=border: 5px solid gold;
  }}
{{Tree chart| |,|-|^|-|+|-|^|-|.| | | | | |,|-|-|^|-|-|.}}
{{Tree chart|CBP| |HP| |Ah2|-|v|-|Ah3| | | |CA
  |Ah2='''[[Knud Ibsen]]'''<br/><span style="font-size: smaller; white-space: nowrap;">1797–1877</span><br/>Ole Paus'<br/>stesønn<br/>oppvokst på<br/>[[Rising]]|Ah3=[[File:Marichen Altenburg 2 (cropped).png|65px|link=Marichen Altenburg]]<br/>'''[[Marichen Altenburg|Marichen<br/>Cornelia<br/>Altenburg]]'''<br/><span style="font-size: smaller; white-space: nowrap;">1799–1869</span>|CBP=[[File:Christopher Blom Paus (1810-1898) (cropped).jpeg|80px|link=Christopher Blom Paus]]<br/>'''[[Christopher Blom Paus|Chr. Blom<br/>Paus]]'''<br/><span style="font-size: smaller; white-space: nowrap;">1810–1898</span>|HP=[[File:Silhouette of Henrik Johan Paus (cropped).png|65px|link=Henrik Johan Paus]]<br/>'''[[Henrik Johan Paus|Henrik<br/>Johan<br/>Paus]]'''<br/><span style="font-size: smaller; white-space: nowrap;">1799–1893</span>|CA=[[File:Christine Altenburg (cropped).png|65px]]<br/>'''Christine<br/>Altenburg'''<br/><span style="font-size: smaller; white-space: nowrap;">1798–</span>|boxstyle_Ah2=background-color: #d6eaf8; border: 5px solid gold;|boxstyle_Ah3=background-color: #d6eaf8; border: 5px solid gold;|boxstyle_HP=background-color: #d6eaf8; border: 4px solid gray;|boxstyle_CA=background-color: #d6eaf8; border: 4px solid gray;|boxstyle_CBP=border: 4px solid gray;}}
{{Tree chart| | | | | | | | | | | | |!}}
{{Tree chart| | | |Ol2|~|Hd|~|Ah1|-|ST| | |BB|Ah1=[[File:1 Portrett av Henrik Ibsen 1863-64 nasjonalbiblioteket.jpg|170px|plain]]<br/>'''Henrik Johan Ibsen'''<br/><span style="font-size: smaller; white-space: nowrap;">1828–1906</span>|Ol2=[[File:Ole Ibsen - 2 (cropped 2).jpg|80px|link=Ole Paus Ibsen]]<br/>'''[[Ole Paus Ibsen|Ole Paus<br/>Ibsen]]'''<br/><span style="font-size: smaller; white-space: nowrap;">1835–1917</span>|JAA=Johan<br/>Andreas<br/>Altenborg<br/>Ibsen<br/><span style="font-size: smaller; white-space: nowrap;">1830–</span>|NA=Nicolai<br/>Alexander<br/>Ibsen<br/><span style="font-size: smaller; white-space: nowrap;">1834–1888</span>|Hd=[[Fil:Hedvig Ibsen.jpeg|84px|link=Hedvig Ibsen]]<br/>'''[[Hedvig Ibsen]]'''<br/><span style="font-size: smaller; white-space: nowrap;">1831–1920</span>|ST=[[File:Portrett av Suzannah Ibsen - no-nb digifoto 20150709 00002 bldsa ib1b1003 (cropped 2).jpg|100px|link=Suzannah Ibsen]]<br/>[[Suzannah Ibsen|Suzannah<br/>Thoresen]]<br/><span style="font-size: smaller; white-space: nowrap;">1836–1914</span>|BB=[[Fil:Bjørnstjerne Bjørnson (Stories By Foreign Authors).jpg|65px|link=Bjørnstjerne Bjørnson]]<br/>[[Bjørnstjerne Bjørnson|Bjørnstjerne<br/>Bjørnson]]|boxstyle_Ah1=background-color: #d6eaf8; border: 5px solid #DC143C;|boxstyle_Hd=background-color: #d6eaf8; border: 4px solid gray;|boxstyle_NA=background-color: #d6eaf8;|boxstyle_JAA=background-color: #d6eaf8;|boxstyle_Ol2=border: 4px solid gray;|boxstyle_ST=border: 4px solid #228B22;|boxstyle_BB=border: 4px solid #228B22;}}
{{Tree chart| | | | | | | | | | | | |!| | | | | | | | |!|3g=<span style="font-size: smaller; white-space: nowrap;">[3 generasjoner]</span>|boxstyle_3g=border: 0px;}}
{{Tree chart| | | | | | | | | | | |SI|-|BI|-|-|-|'|SI=[[File:Sigurd Ibsen, 1875 (cropped).jpg|100px|link=Sigurd Ibsen]]<br/>Statsminister<br/>[[Sigurd Ibsen]]<br/><span style="font-size: smaller; white-space: nowrap;">1859–1930</span>|BI=[[File:Ib1b1017. Portrett av Bergliot Ibsen, 1896 - no-nb digifoto 20150410 00092 bldsa ib1b1017 (cropped).jpg|100px|link=Bergliot Ibsen]]<br/>[[Bergliot Ibsen|Bergliot<br/>Bjørnson]]<br/><span style="font-size: smaller; white-space: nowrap;">1869–1953</span>|Ol4=[[File:Ole Paus, visesanger.jpg|85px|link=Ole Paus]]<br/>[[Ole Paus]]|boxstyle_SI=border: 4px solid #228B22;|boxstyle_BI=border: 4px solid #228B22;|boxstyle_Ol4=border: 4px dotted gray;}}

{{Tree chart/end}}

;Utdyping
[[Knud Ibsen]] er biologisk sønn av [[Henrich Ibsen|Henrich Johan Ibsen]] som dør samme år som Knud blir født. Moren [[Johanne]] gifter seg ett år etter med [[Ole Paus (1766–1855)|Ole Paus]], som blir Knuds sosiale far. I 1799 selger Ole Paus på en og samme dag [[Ibsenhuset i Løvestrædet]] som han har overtatt fra Johannes første ektemann, og kjøper lystgården [[Rising]]. Johannes og Oles første biologiske sønn [[Henrik Johan Paus]] blir oppkalt etter hennes avdøde første ektemann, Knuds far. Fra femårsalderen blir Henrik Johan Paus satt bort som pleiesønn eller fostersønn hos tanten og onkelen i [[Altenburggården]], der han vokser opp som sin kusine [[Marichen Altenburg|Marichen]]s «sammenbragte bror». Han er altså bror – biologisk eller sosialt – til begge Henrik Ibsens foreldre. Han er farfar til den pavelige kammerherren og greven [[Christopher Tostrup Paus|Christopher Paus]], som besøker Ibsen i Roma i 1884.
;Andre personer i Ibsens barndomsmiljø:
*Knud Ibsens andre halvsøsken, herunder amtmann [[Christian Cornelius Paus]] og Henrik Ibsens gudmor [[Mariane Paus]]
*Henrik Ibsens andre søsken, to brødre som dro til USA: Johan Andreas Altenborg Ibsen (1830–) og pukkelryggede Nicolai Alexander Ibsen (1834–1888)
*[[Kristine Cathrine Ploug|«Faster Ploug»]], Johan Andreas Altenburgs søster som bodde i Altenburggården
*Johanne Plesners bror, skipsreder [[Nicolay Plesner]], drev rederivirksomhet med svogeren Ole Paus
*Henrik Ibsens fettere og kusiner som han kjente som barn: Bl.a. [[Johan Altenborg Paus]] og Sofie Henriette Paus (1832–1862), siden gift med skipsreder [[Hans Hoell]] på [[Søndre Brekke]]. De yngre fetterne [[Ole Paus (1846–1931)|Ole Paus]] og [[Karl L. Paus]] møtte han som voksen; sistnevnte var en viktig kilde til familiehistorier for Ibsenbiograf [[Oskar Mosfjeld]]
*Eidsvollmannen [[Didrich von Cappelen]], skiensdistriktets rikeste mann, var gift med Johanne Plesners søster Maria Plesner, og var svoger til [[Henrich Ibsen]] og [[Ole Paus (1766–1855)|Ole Paus]], og Knuds onkel. Didrich og Maria var foreldre til [[Diderik von Cappelen (1795–1866)|Diderik von Cappelen]], Knuds fetter og tidlige forretningspartner

===Portretter av personer i Ibsens barndomsmiljø===
Det eldste portrettet av Ibsen er antagelig et fotografi fra tidlig i 1860-årene. Lenge var det antatt at det ikke fantes noen portretter av Ibsens foreldre. Ibsensamlingen fikk i 1930 en kopi av en [[silhuett]] av familien i [[Altenburggården]] fra ca. 1820 som tilhørte den pavelige kammerherren og greven [[Christopher Tostrup Paus|Christopher Paus]], som bodde i Roma og på [[Herresta]], som inneholder det ofte gjengitte portrettet av hans mor. Christopher Paus og hans daværende godsbestyrer [[Herman Paus]] donerte i 1930–31 også Frederik Grandjeans portretter av [[Hedvig Ibsen]] og Christine Altenburg fra 1840 til Ibsensamlingen. Christopher Paus hadde en større portrettsamling fra familien Paus, herunder flere portretter med tilknytning til Ibsens biografi, som var på Herresta. Etter grevens død ble disse portrettene fordelt mellom utvalgte medlemmer av familien Paus. Noen av de eldste portrettene fra samlingen på Herresta, bl.a. portretter av [[Hans Povelsson Paus]] og ektefelle, er idag på [[Ask gods]]. Flere av portrettene ble imidlertid på Herresta, forvaltet av Pausfamiliens Herrestagren som ved siden av å være i slekt med Ibsen også er barnebarn, oldebarn og tippoldebarn av [[Leo Tolstoj]]. Reproduksjoner av mange av portrettene i svart-hvitt ble laget en gang rundt 1900 i familien Paus. I 1935 ble et eget rom på [[Søndre Brekke gård|Brekke museum]] ([[Telemark Museum]]) viet Paus-slekten, beskrevet som «denne embetsmannsslekten som er så gammel i Telemark fylke og som teller så mange kjente embetsmenn. Man vil her finne en rekke slektsportretter i grafisk gjengivelse, for det meste efter originalmalerier».<ref>{{ Kilde avis | dato = 1935-06-06 | tittel =Masse nytt på Brekke museum | avis = Telemark Arbeiderblad | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_telemarkarbeiderblad_null_null_19350606_14_128_1?page=3 | side = 4 }}</ref> Flere av portrettene under var med i utstillingen. De viktigste portrettene av Ibsens familie er i kronologisk rekkefølge:
{| class="wikitable" style="max-width:80em;" 
! Bilde !! Beskrivelse !! Tid !! Informasjon
|-
| [[File:Cornelius Paus.jpg|100px]] || Maleri på [[Herresta]] som er opplyst å være [[Cornelius Paus (1726–1799)|Cornelius Paus]],<ref>{{Kilde www |url =https://www.hembygd.se/stallarholmen/plats/14060/picture/4699362 |tittel = Cornelius Povelson Paus  |besøksdato = 2025-01-05 |utgiver = Sveriges hembygdsförbund |dato = }}</ref><ref name=hembygd-p>{{Kilde www |url =https://www.hembygd.se/stallarholmen/plats/14060/picture/4699343 |tittel = Porträtt |besøksdato = 2025-01-05 |utgiver = Sveriges hembygdsförbund |dato = }}</ref> Ibsens oldefar som døde i Altenburggården i 1799|| 1700-tallet, andre halvdel || Se [[:commons:File:Cornelius Paus.jpg|utfyllende beskrivelse]].
|-
| [[File:Portrait at Herresta described as Christine Paus.jpg|100px]] || Maleri på [[Herresta]] som er opplyst å være Cornelius Paus' ektefelle (Christine Falch),<ref name=hembygd-p/> Ibsens oldemor fra Kongsberg|| 1700-tallet, andre halvdel ||
|-
| [[File:Ole Paus3.jpg|100px]]<hr>[[File:Colorized version of an older black-and-white image of a painting on ivory of Ole Paus, circa 1790s.jpg|100px]] || Maleri på elfenben av (ste)farfaren [[Ole Paus (1766–1855)|Ole Paus]] || ca. 1790-årene || ''Katalog over malede Portræter i Norge'' (1886) nevner portrettet («m. paa Elphenben i yngre Alder») og at det var eid av [[Christian Cornelius Paus|C.C. Paus]] (som døde i 1879).<ref name=Katalog1>{{ Kilde bok | forfatter = Anker, Carl Johan | utgivelsesår = 1886 | tittel = Katalog over malede Portræter i Norge | forlag = Jacob Dybwads Forlag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2021042148722?page=115 | side = 106 }}</ref> Ukjent eier; opplysninger ønsket. Svart-hvitt-bilde fra ca. 1900, fra en samling reproduksjoner som tilhørte cand.theol. [[Bernhard Cathrinus Pauss|B.C. Pauss]].<hr>En lett fargelagt versjon av svart-hvitt-bildet ligger trolig ganske nær originalfargene, som var typiske for akvarellportretter på elfenben på den tiden.
|-
| [[Fil:Johan Andreas Altenburg.jpg|100px]] || Maleri av morfaren [[Johan Andreas Altenburg]] || ca. 1800–1810 || Ukjent eier; opplysninger ønsket. Svart-hvitt-bilde fra ca. 1900, fra en samling reproduksjoner som tilhørte [[Bernhard Cathrinus Pauss|B.C. Pauss]]. En reproduksjon formodentlig av dette maleriet ble stilt ut i Ibsenutstillingen i Universitetsbiblioteket i 1928, og beskrives i katalogen som lystrykk etter oljemaleri.<ref name=katalog1928/>
|-
| [[File:Johan Andreas Altenburg (1763-1824).jpg|100px]] || Maleri av morfaren [[Johan Andreas Altenburg]] || ca. 1800–1824 || Ukjent eier; opplysninger ønsket.
|-
| [[File:Hedvig C Paus2.jpg|100px]] || Maleri av mormoren [[Hedevig Christine Paus|Hedevig Paus]] || ca. 1810–1824 || Ukjent eier; opplysninger ønsket. Svart-hvitt-bilde fra ca. 1900, fra en samling reproduksjoner som tilhørte [[Bernhard Cathrinus Pauss|B.C. Pauss]]. En reproduksjon av maleriet ble stilt ut i Ibsenutstillingen i Universitetsbiblioteket i 1928, og beskrives i katalogen som lystrykk etter oljemaleri.<ref name=katalog1928>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1928 | tittel = Henrik Ibsen | utgivelsessted = Oslo | forlag = Christiania Theaterhistoriske Forening : Gyldendal | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2015111007533 | side = 64 }}</ref>
|-
| [[File:Altenburg2.png|100px]] || Silhuett av familien i [[Altenburggården]] fra ca. 1820 med Ibsens mor [[Marichen Altenburg]], mormor [[Hedevig Christine Paus|Hedevig Paus]], morfar [[Johan Andreas Altenburg]], onkel [[Henrik Johan Paus]], tante Christine Altenburg og morens kusine Marichen Bomhoff || ca. 1820 || Originalen tilhørte grev [[Christopher Tostrup Paus|Christopher Paus]] på [[Herresta]], en sønnesønn av den avbildede [[Henrik Johan Paus]]. Ibsensamlingen fikk i 1930 en kopi. I museets protokoll står det at silhuetten er kommet inn som gave 11. oktober 1930 fra «Chr. Paus» i Nygata 3 i Oslo, som trolig er [[Christopher Blom Paus (1878–1959)]] som eide stålfirmaet [[Ole Paus (firma)|Ole Paus]] som holdt til på denne adressen. Både Christopher Blom Paus og grev Christopher Paus kalte seg ofte Chr. Paus. I Fylkesmuseet for Telemark og Grenlands Tiaarsskrift fra 1934 uttaler konservator [[Rikard Berge]] at frem til museet fikk denne gaven i 1930 hadde biografer og litteraturhistorikere antatt at det ikke fantes noe bilde av noen av Henrik Ibsens foreldre, og at «det var derfor en overraskelse da museet 1930–31 mottok fra Chr. Paus, Oslo, en reproduksjon av en smukk silhuet av frøken Marichen Altenburg.»<ref name=Haavedigitaltmuseum>{{Kilde www|forfatter=[[Jørgen Haave]] |url =https://digitaltmuseum.no/021027948444/bilde |tittel =Marichen Cornelia Martine Altenburg |besøksdato = 2025-01-05 |utgiver = [[DigitaltMuseum]] |dato = }}</ref> Enten originalen eller en kopi var i 1973 fortsatt på Herresta.<ref name=hembygd>{{Kilde www |url =https://www.hembygd.se/stallarholmen/plats/14060/picture/4699358 |tittel =Herresta |besøksdato = 2025-01-05 |utgiver = Sveriges hembygdsförbund |dato = }}</ref>
|-
| [[File:Hedvig Ibsen.jpeg|100px]] || Maleri av [[Hedvig Ibsen]] av Frederik Grandjean || 1840 || Donert 1930–31 av grev [[Christopher Tostrup Paus|Christopher Paus]] og [[Herman Paus]] til Ibsensamlingen<ref name=Haavedigitaltmuseum2>{{Kilde www|forfatter=[[Jørgen Haave]] |url =https://digitaltmuseum.no/021025856223/bilde |tittel =Hedvig Ibsen |besøksdato = 2025-01-05 |utgiver = [[DigitaltMuseum]] |dato = }}</ref>
|-
| [[File:Christine Altenburg.jpeg|100px]] || Maleri av tanten Christine Stenersen f. Altenburg av Frederik Grandjean || 1840 || Donert 1930–31 av grev [[Christopher Tostrup Paus|Christopher Paus]] og [[Herman Paus]] til Ibsensamlingen<ref name=Haavedigitaltmuseum2/>
|-
| [[File:Ole Paus (1766–1855) painted by Mikkel Mandt.jpg|100px]] || Maleri av (ste)farfaren [[Ole Paus (1766–1855)|Ole Paus]] av [[Mikkel Mandt]] || ca. 1842/43 || ''Katalog over malede Portræter i Norge'' (1886) nevner portrettet og at det var eid av [[Christian Cornelius Paus|C.C. Paus]].<ref name=Katalog1/> Enten originalen eller en kopi tilhørte siden etterkommere av Caroline Amalie Paus (1848–1933) og er i privateie i Oslo (Christiane Margrethe Wielgolaski f. Winsnes; siden hos Margaret Rynning); det er dette bildet som er avbildet til venstre. Reproduksjoner er trykket i flere bøker, som J.A. Schneiders ''Fra det gamle Skien''.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Schneider, J.A. | utgivelsesår = 1924 | tittel = Fra det gamle Skien | utgivelsessted = Skien | forlag = Erik St. Nilssens bokhandel | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012060724020 | side = 242 }}</ref>
|-
| [[Fil:Ole Paus Ibsen som rev, malt av Henrik Ibsen.jpg|100px]]<hr>[[File:Johan Ibsen som apekatt.jpg|100px]] || Henrik Ibsens karikaturer av søskenene som dyr på bordpanel på Snipetorp: [[Ole Paus Ibsen]] som rev, Johan Ibsen som apekatt, [[Hedvig Ibsen]] som bjørn og Nicolai Ibsen som gås || Trolig sommeren 1845 || Portrettene av [[Ole Paus Ibsen]] og Johan Ibsen er bevart i Norge. De andre portrettene havnet i Amerika i 1900 og det er usikkert om de fremdeles eksisterer.
|-
| [[Fil:Christian C Paus2.jpg|100px]] || Maleri av onkelen [[Christian Cornelius Paus]] av [[Ragnhild Beichmann]] || 1870-årene || Ukjent eier. Svart-hvitt-bilde fra ca. 1900, fra en samling reproduksjoner som tilhørte [[Bernhard Cathrinus Pauss|B.C. Pauss]].
|-
| [[Fil:Henrik J Paus.jpg|100px]] || Maleri av onkelen [[Henrik Johan Paus]]. Av [[Ragnhild Beichmann]]? || 1870-årene || Ukjent eier. Svart-hvitt-bilde fra ca. 1900, fra en samling reproduksjoner som tilhørte [[Bernhard Cathrinus Pauss|B.C. Pauss]]. Se også fotografi av reproduksjonen av Anders Behr Wilse; denne kopien tilhørte Henrik Johan Paus' barnebarn Aagot («Agga») Selmer-Anderssen f. Paus, en halvsøster av grev Christopher Paus og i samtiden en kjent tennisspiller.<ref>{{Kilde www |url =http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_foto_NF_WB_50173_C |tittel =Henrik Johan Paus |besøksdato = 2025-01-05 |utgiver = Nb.no |dato = }}</ref>
|-
| [[Fil:Christopher Blom Paus (1810-1898).jpeg|100px]] || Maleri av onkelen [[Christopher Blom Paus]] || Trolig 1870–80-årene || Originalen eller en kopi var på [[Herresta]] i 1973<ref name=hembygd/>
|-
| || Maleri av fetteren [[Johan Altenborg Paus]] av [[Nils Gude]]. Han skal ha fisket med Henrik i Børsesjø og ifølge [[Johan Kielland Bergwitz|Bergwitz]] delt hybel med Henrik mens de gikk på Heltbergs studentfabrikk i Christiania i 1850 || 1886 || Ifølge ''Katalog over malede Portræter i Norge'' (1886) ble maleriet eid av [[Christopher Tostrup Paus|Christopher Paus]].<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Anker, Carl Johan | utgivelsesår = 1886 | tittel = Katalog over malede Portræter i Norge | forlag = Jacob Dybwads Forlag | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2021042148722?page=171 | side = 163 }}</ref>
|-
| [[File:Portrait of Karl L. Paus at Herresta.jpg|100px]] || Maleri av fetteren [[Karl L. Paus]], en viktig kilde for Ibsenbiograf [[Oskar Mosfjeld]]. Karl L. Paus vokste opp i Skien og kjente sin onkel [[Knud Ibsen]] da Knud var gammel mann i 1860- og 70-årene, og er kilden til de fleste historiene om ham, og myten om Knud som alkoholiker. Karls far eide [[Ibsenhuset (Snipetorpgata 27)|Ibsenhuset på Snipetorp]] der Ibsenfamilien bodde til 1866. || || Var på [[Herresta]] i 1973<ref>{{Kilde www |url =https://www.hembygd.se/stallarholmen/plats/14060/picture/4699381 |tittel =Herresta |besøksdato = 2025-01-05 |utgiver = Sveriges hembygdsförbund |dato = }}</ref>
|}