Redigerer Henrik I av Champagne (avsnitt)

==Liv og virke==
===Bakgrunn===
Han var den eldste sønnen til grev [[Thibaut II av Champagne]] (som også var grev Thibaut IV av Blois).

Henrik I deltok i det [[andre korstog]] i den [[Frankrike|franske]] hæren under ledelse av [[Ludvig VII av Frankrike]]. Han fraktet med seg et anbefalingsbrev fra [[Bernard v Clairvaux]] adressert til [[Alexios I Komnenos]], [[Liste over østromerske keisere|den bysantinske keiser]]. Henrik I er nevnt blant de som var til stede ved et møte som ble holdt av [[Balduin III av Jerusalem]] i [[Akko]] den [[24. juni]] [[1148]].

===Hersker over Champagne===
Ved sin fars død valgte Henrik å ta [[Champagne (historisk region)|Champagne]] og overlot familiens øvrige besittelser, inkludert [[Blois]], [[Chartres]], [[Sancerre]], og [[Chateaudun]], til sine yngre brødre. I samtiden kan dette ha bli sett på som et overraskende valg da de øvrige områdene var både rikere og bedre utviklet, men muligens hadde Henrik sett de økonomiske mulighetene som lå i Champagne, og det var under hans styre at landet oppnådde den høye posisjon som et av de rikeste og sterkeste av de franske fyrstedømmene.

Henrik etablerte et velordnet styre over Champagnes adel, og kunne ha tillit til at han hadde støtte fra rundt 2000 [[vasall]]er, noe som i seg selv gjorde ham bortimot likestilt med den franske kongen i militær makt. Dette gjorde i sin tur Champagne til et bra sted for leiesoldater å samles og under grevens beskyttelse ble markedsplassene i Champagne en sentral del for langdistansehandel og finans i [[middelalderen]]s Europa.

I tillegg ble grevens hoff i [[Troyes]] et litterært senter. [[Walter Map]] var blant de som fant gjestfrihet her. Den lærde [[Stefan av Alinerre]] var blant Henriks hoffmenn, og ble [[kansler]] av grevskapet i [[1176]].

I [[1179]] dro Henrik til [[Jerusalem]] på nytt sammen med en gruppe franske riddere, blant annet hans slektninger [[Pierre av Courtenay]] (bror av Ludvig VII av Frankrike) og [[Filip av Dreux]], biskop av [[Beauvais]]. Han reiste tilbake gjennom Europa via landruten over [[Lilleasia]] og ble tatt til fange for løsepenger av [[Kilij Arslan II]], [[seldsjukkene]]s sultan av [[Rüm]]. Den bysantinske keiseren betalte løsepengene og Henrik ble løslatt, men han døde deretter kort tid etterpå.

===Familie===
I [[1164]] hadde Henrik giftet seg med [[Marie Capet, grevinne av Champagne|Marie Capet]], datter av Ludvig VII av Frankrike og [[Eleanora av Aquitaine]]. De fikk fire barn:

* Scholastique av Champagne (død 1219), giftet seg med Vilhelm IV av Macon
* [[Henrik II av Champagne]] (1166–1197)
* [[Marie av Champagne]] (død 1204), gift med [[Balduin I av Konstantinopel]]
* [[Theobald III av Champagne|Theobald]] (1179–1201)

Henrik I ble etterfulgt av sin eldste sønn Henrik II. Etter at Henrik II ble [[Kongedømmet Jerusalem|konge av Jerusalem]] var det hans yngste sønn Theobald som ble greve av Champagne.