Redigerer Henriette Pauss (avsnitt)

== Bakgrunn og oppvekst ==
[[Fil:Henriette Seyler drawn by her sister Molly Seyler in 1827 (cropped).jpeg|thumb|left|Moren [[Henriette Wegner|Henriette Seyler]] tilhørte bankierdynastiet [[Berenberg]] i Hamburg og var medeier i familiens bank, [[Berenberg Bank]]. Hun arbeidet i flere tiår for bostedsløse og vanskeligstilte kvinner, og var sammen med [[Hedvig Maribo]] stifter av Norges første kvinneorganisasjon, [[Foreningen til fattige Barselkoners Understøttelse]].]]
Anna Henriette Wegner, i familien kalt Jette, ble født i 1841 på [[Frogner Hovedgård]] i [[Aker]] og vokste opp der og i Christiania. Hun var datter av godseier og verkseier [[Benjamin Wegner]] (1795–1864) og [[Henriette Wegner|Henriette Seyler]] (1805–1875). Faren var fra [[Königsberg]] og flyttet til Norge i 1822 da han ble administrerende direktør og medeier i [[Blaafarveværket]], og ble senere også eier av [[Frogner Hovedgård]], lystgården [[Dronninghavn]] på [[Bygdøy]] og [[Frognerseteren]], samt medeier i [[Hafslund hovedgård]], [[Hassel Jernværk]] og trelastfirmaet [[Juel, Wegner & Co.]] Moren tilhørte en av [[Hamburg]]s fremste [[hanseater (samfunnsklasse)|hanseatiske]] familier og var datter av mangeårig medeier i [[Berenberg Bank]] [[Ludwig Erdwin Seyler|L.E. Seyler]] og barnebarn av en av 1700-tallets mest kjente teaterledere, [[Abel Seyler]].
[[Fil:Frogner Hovedgård 20090208.jpg|thumb|[[Frogner Hovedgård]], der hun ble født]]
[[Fil:Henriette Wegners paviljong, Frognerparken, Oslo.jpg|thumb|[[Henriette Wegners paviljong]] i [[Frognerparken]] minner om foreldrenes bryllup. Paviljongen er formet som et klassisk åttekantet «rundtempel» med søylegang, etter forbilde av byggverk fra den gresk–romerske [[antikken]], men utført i norske materialer. Taket er en malt kopi i miniatyr av kuppelen over [[Pantheon (Roma)|Pantheon-tempelet]] i [[Roma]]. Paviljongen ble flyttet fra [[Blaafarveværket]] da familien flyttet inn på [[Frogner Hovedgård]].]]
[[Fil:Kristian Augusts gate 17–19.jpg|thumb|Anna Henriette Wegner bodde som tenåring og ung voksen i bygården som stod der [[Domus Juridica]] står nå. [[Gina Krog]] bodde i naboleiligheten. Sett fra [[Nasjonalgalleriet]]. Familien hadde også et landsted på [[Bygdøy]], [[Dronninghavn]].]]

Hun var oppkalt etter mormoren Anna Henriette [[Gossler]], datter av bankierene [[Johann Hinrich Gossler]] og [[Elisabeth Berenberg]]. Hennes mor var en periode medeier i Berenberg Bank og var kusine til [[Hermann Gossler]] som var førsteborgermester, dvs. [[statsoverhode]] i byrepublikken Hamburg.<ref>[[Rolf B. Wegner (1898–1986)|Rolf B. Wegner]] (d.e.): ''Familien Wegner'', Halden, 1963</ref>

Hennes faddere ved dåpen var Norges mest fremtredende kvinne, grevinne og overhoffmesterinne [[Karen Wedel-Jarlsberg]] (faren eide [[Hafslund hovedgård]] sammen med hennes ektemann [[Herman Wedel-Jarlsberg]]), Marie Schjøtt, [[Frederik Michael Frantz Wilhelm Løvenskiold|Henriette Benedicte Løvenskiold]], førstestatsråd [[Nicolay Johan Krog]], stortingspresident [[Søren Anton Wilhelm Sørenssen]], grosserer [[Johannes Heftye (1792–1856)|Johannes Heftye]], advokat, senere statsminister [[Frederik Stang]], og oberstløytnant og adjutant for kongen [[Hans Christian Rosen]].<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7705&idx_id=7705&uid=ny&idx_side=-168 Oslo fylke, Aker, Ministerialbok nr. 16 (1827–1841), Fødte og døpte 1841, side 217.]</ref>

Hun gikk aldri selv på skole, men fikk privatundervisning slik det var vanlig i høyere samfunnslag på den tiden. Allerede oldemoren [[Elisabeth Berenberg]], som var partner i [[Berenberg Bank]] fra 1790, hadde vært svært velutdannet og opptatt av å sikre døtrene en god utdanning. Begge hennes foreldre var liberale, og opptatt av døtrenes utdanning og arverettslige likestilling med brødrene.

I 1860-årene bodde hun i en bygård i [[Kristian Augusts gate (Oslo)|Christian Augusts Gade]] 17–19, som stod der [[Domus Juridica]] står nå. Den litt yngre venninnen [[Gina Krog]], som også ble lærer, bodde i naboleiligheten. I den andre naboleiligheten bodde [[Frederik (Fritz) Joachim Wedel Jarlsberg|Fritz Wedel Jarlsberg]] og [[overhoffmesterinne]] [[Juliane Cathrine Wilhelmine Wedel Jarlsberg]], med sønnen [[Fritz Wedel Jarlsberg]]. Familien hadde også et landsted på [[Bygdøy]], eiendommen [[Dronninghavn]] på rundt 250 mål, der de bodde om sommeren. De eide også fortsatt [[Frognerseteren]] og Frognerseterskogen, som faren hadde skilt ut fra Frogner Hovedgård da han solgte hovedgården i 1849, og var hovedeiere av Hafslund hovedgård med 340&nbsp;000 dekar skog i Østfold og Østerdalen.

Henriette Wegner var en av deltagerne i Hans Fayes mye omtalte og nøye innøvde maskeradeball med kostymer fra [[Ludvig XIV av Frankrike|Ludvig XIV]]s og [[Ludvig XIV av Frankrike|Ludvig XV]]s regjeringstid i [[Gamle Logen|Logen]] i 1859, et høydepunkt i selskapslivet i Christiania på 1800-tallet.<ref>Merete Lie Hoel, «[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010121605016#57 Gullalderens gullsal: Prinds Karneval og Dovregubbens Datter]», i Dag Andersen (red.), ''Et Hus i Europa : bilder av en fantastisk historie : Gamle Logen 150 år : elleve essays'', C. Huitfeldt Forlag, Oslo, 1994, s. 62</ref> Et malt portrett av henne eies av [[Oslo Museum]]. Det skal også eksistere et barneportrett av henne av [[Johan Gørbitz]] fra 1846/47, men maleriets skjebne er ukjent.