Redigerer Henriette Obermüller-Venedey (avsnitt)

== Liv og virke ==
Henriette var datter av en tjenestemann i [[Karlsruhe]]. Som sine brødre var hun preget av farens kritiske innstilling til adel og presteskap. Faren oppfordret henne til skolegang, og hun tok i perioden 1823-1829 undervisning i naturvitenskap og klassiske språk (Altphilologie). I 1837 giftet hun seg med sin fetter Gustav Obermüller og reiste med ham til [[Le Havre]], der han drev et migrasjonskontor. I 1845 reiste ekteparet tilbake til [[Baden]] og etablerte en vinhandel i Durlach.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://stadtlexikon.karlsruhe.de/index.php/De:Lexikon:bio-0606|tittel=Henriette Obermüller-Venedey|besøksdato=24. mars 2025|dato=26. juli 2022|forlag=Stadt Karlsruhe}}</ref>

I Durlach ble hun leder av det revolusjonære ''Vereins der Demokratinnen Durlachs'' (Foreningen de kvinnelige revolusjonære i Durlach). Før slaget ved [[Waghäusel]] forærte hun den frivillige bataljonen «Durlacher Turner» en rød fane med tittelen «Seier eller død».<ref name=":0" /><gallery>
Fil:Battle of Waghäusel (1849).jpg|Slaget ved Waghäusel 22. juni 1849.
</gallery>I Baden organiserte hun politiske foreninger, møtte i stenderforsamlinger, holdt republikanske taler og forfattet revolusjonære skrifter. Under revolusjonen i Tyskland 1848/1849 deltok hun i oppstanden sammen med radikaldemokratene. Hun flyktet, men ble senere arrestert og satt i husarrest i to år.<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://demokratie-geschichte.de/koepfe/3647|tittel=Henriette und Jakob Venedey|besøksdato=2025-03-24|språk=de|verk=demokratie-geschichte.de}}</ref>

Etter at hennes første mann døde, giftet hun seg på nytt i 1854 med [[Jacob Venedey|Jakob Venedey]] og reiste sammen med ham til Zürich. Sammen med ektefellen åpnet hun i 1860 et vertshus ''Rast- und Pflegehaus Venedey'' som sikret familieøkonomien. Hun ble politisk aktiv igjen og sto i opposisjon til samlingspolitikken til Preussen. Hun var medlem av Association Internationale des Femmes (den internasjonale kvinneorganisasjonen) og skrev for foreningens organ ''Journal des Femmes''. Fra 1869 bodde ekteparet i Berlin. I 1870 reiste hun tilbake til Schwarzwald og holdt sykehus for sårede soldater. Allerede mens den fransk-/tyske krig raste tok hun til orde for forsoning med Frankrike. Etter at Jacob Venedey døde i 1871, trakk hun seg tilbake fra politikken og konsentrerte seg om oppdragelse av barna og driften av vertshuset. Hun engasjerte seg også i forvaltningen av sin manns etterlatenskaper.<ref>{{Kilde www|url=https://www.deutsche-biographie.de/gnd121844137.html#ndbcontent|tittel=Venedey, Henriette (verheiratete) - Deutsche Biographie|besøksdato=2025-03-24|fornavn=Deutsche|etternavn=Biographie|språk=de|verk=www.deutsche-biographie.de}}</ref>