Redigerer Henriette Bie Lorentzen (avsnitt)

== Bakgrunn og tidlig liv (1911–1937) ==
[[Fil:Paus family portrait NFB-18645.jpg|thumb|Henriettes mor Henriette Wegner Paus (midterst) var lærer ved [[Nissens Pikeskole]]; besteforeldrene [[Bernhard Pauss]] og [[Henriette Pauss]] var begge kjente skolefolk som eide og ledet Nissens Pikeskole og stod i spissen i kampen for [[jenters og kvinners utdanning|jenters og kvinners rett til utdanning]] fra 1870-årene. Onklene [[Augustin Paus]], [[Nikolai Nissen Paus]] og [[George Wegner Paus]] bakerst; tanten Karoline Louise Paus foran i midten.{{foto|[[Gustav Borgen]]}}]]
Anna Henriette [[Wegner (slekt fra Königsberg)|Wegner]] [[Håkås|Haagaas]] ble født i 1911 på [[Frøen]] i daværende [[Vestre Aker]], og vokste opp på [[Briskeby (Oslo)|Briskeby]]/[[Bak Slottet]]. Hun var eldst av fire døtre av matematikeren og skolemannen [[Theodor Haagaas]] (1873–1961) og Henriette [[Wegner (slekt fra Königsberg)|Wegner]] [[Paus]] (1879–1942), som var lærer ved [[Nissens Pikeskole]] og hadde flere års universitetsstudier i filologi. Faren, som ble beskrevet som en særpreget og ukonvensjonell lærerpersonlighet med en skarp humoristisk sans,<ref>«[https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_morgenbladet_null_null_19611227_143_300_1 Lektor Haagaas er død]», ''Morgenbladet'', 27. desember 1961, s. 10</ref> var fra 1913 medeier i [[Frogner skole (Oslo)|Frogner skole]] og [[Nissens Pikeskole]], og grunnla i 1915 [[Haagaas Artiumskursus|Haagaas gymnas]] på Frogner, datidens mest kjente «[[studentfabrikk]]» og ofte omtalt som arvtageren etter [[Heltbergs Studentfabrik]]. Hun ble døpt 3. september 1911 i Vestre Aker, der familien da bodde i ''Villa Sollys'' på Frøen.<ref name=dåp>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=22817&idx_id=22817&uid=ny&idx_side=-143 Oslo fylke, Vestre Aker, Ministerialbok nr. 14 (1903–1921), Fødte og døpte 1911, side 138.]</ref> Familien flyttet i 1912 til [[Riddervolds gate (Oslo)|Riddervolds gate]] 9, en bygård eid av farens kollega ved Frogner skole [[Thorvald Prebensen]]. De bodde i toppetasjen, en fireroms leilighet med balkong mot [[Riddervolds plass (Oslo)|Riddervolds plass]], frem til 1935 (leiligheten ble senere overtatt av [[William Duborgh Jensen]]; [[Märtha Louise]]s «engleskole» holdt senere også til i første etasje). [[Oslo Byes Vel]] satte i 2022 opp et [[Blå skilt|blått skilt]] om henne der.
[[File:Henriette Seyler drawn by her sister Molly Seyler in 1827 (cropped) (cropped).jpeg|thumb|left|Oldemoren [[Henriette Wegner]] (født [[Seyler]]) var medeier i sin families bank [[Berenberg Bank]] og siden en av Norges rikeste kvinner, bl.a. som hovedeier i [[Hafslund hovedgård]] med 340&nbsp;000 dekar skog. Hun arbeidet i flere tiår for bostedsløse og vanskeligstilte kvinner, og stiftet sammen med [[Hedvig Maribo]] Norges første kvinneorganisasjon.]]

Hennes besteforeldre var de kjente skolefolkene [[Bernhard Cathrinus Pauss|Bernhard Pauss]] og [[Henriette Pauss|Anna Henriette Wegner]] som ledet og eide [[Nissens Pikeskole]] i mange tiår, og som stod i spissen i kampen for [[jenters og kvinners utdanning|jenters og kvinners rett til utdanning]] fra 1870-årene. Familien på morssiden eide [[Berenberg Bank]] i [[Hamburg]], og navnet Anna Henriette hadde gått i arv i morslinjen fra tippoldemoren Anna Henriette [[Gossler]] (1771–1836), eldste datter av bankierene [[Johann Hinrich Gossler]] og [[Elisabeth Berenberg]]. Mormoren var født på [[Frogner Hovedgård]] og var medeier i [[Hafslund hovedgård]] til 1894, og familien hadde også store eierinteresser i bergverk og trelasthandel i Norge på 1800-tallet. Hennes oldefar var industrimagnaten [[Benjamin Wegner]]. Oldemoren [[Henriette Wegner]] arbeidet i flere tiår for bostedsløse og vanskeligstilte kvinner, og var sammen med [[Hedvig Maribo]] stifter av Norges første kvinneorganisasjon, [[Foreningen til fattige Barselkoners Understøttelse]]; [[Henriette Wegners paviljong]] i [[Frognerparken]] minner om henne. Hun var niese av president i Norges Røde Kors [[Nikolai Nissen Paus]], fjellklatringspionér og direktør i Norsk Arbeidsgiverforening [[George Wegner Paus]] og industrileder [[Augustin Paus]], kusine til forleggeren [[Henrik Groth]] og tante til [[Joakim Lystad]]. Hennes faddere ved dåpen var bl.a. mormoren [[Henriette Pauss|Anna Henriette Wegner]] som hun ble oppkalt etter, onkelen [[Nikolai Nissen Paus]] og onkelen [[Halfdan Emil Groth|Halfdan Groth]].<ref name=dåp />[[File:Anna Henriette Gossler.jpg|thumb|left|Anna Henriette Wegner Haagaas var oppkalt etter sin [[Hanseater (samfunnsklasse)|hanseatiske]] tippoldemor Anna Henriette [[Gossler]] (1771–1836), eldste datter av bankierene [[Johann Hinrich Gossler]] og [[Elisabeth Berenberg]] i [[Hamburg]]]][[File:Riddervolds gate gate 9 (Frogner, Oslo) med blått skilt til minne om Henriette Bie Lorentzen.jpg|thumb|Barndomshjemmet i [[Riddervolds gate (Oslo)|Riddervolds gate]] 9 med [[Blå skilt|blått skilt]] til minne om Henriette Bie Lorentzen (f. Haagaas). Familien Haagaas bodde i toppetasjen 1912–1935. Den såkalte «engleskolen» til prinsesse [[Märtha Louise]] holdt senere til i første etasje.]]
[[File:Henriette Wegners paviljong, Frognerparken, Oslo.jpg|thumb|[[Henriette Wegners paviljong]] i [[Frognerparken]] minner om oldemoren [[Henriette Wegner]]]]

Henriette Haagaas tilhørte en familie med et langvarig engasjement i [[jenters og kvinners utdanning]]. Moren var oppvokst i toppetasjen på Nissens Pikeskole (senere [[Bokhandelens hus]]), et sentrum for kvinnesaken på 1800-tallet. Som eier/bestyrer for Nissens Pikeskole la morfaren i 1877 frem lovforslaget om [[middelskole]]eksamen for jenter, som ble startskuddet for en omfattende åpning av adgangen til høyere utdanning for kvinner i løpet av få år og dermed også ledet til etableringen av [[Norsk Kvinnesaksforening]] i 1884. Mormoren var også [[Gina Krog]]s venninne siden tenårene, og de hadde vokst opp som nærmeste naboer i bygården som stod der [[Domus Juridica]] står nå. Moren tilhørte den første generasjonen kvinner som vokste opp med foreldre som peilet dem inn på løpet mot artium og universitetsstudier allerede i oppveksten; moren hadde flere års universitetsstudier og arbeidet som lærer ved Nissens Pikeskole frem til hun giftet seg.

Som sin mor og lillesøstrene Ingrid, Nora og Louise gikk Henriette Haagaas på Nissens Pikeskole. Hun tok deretter [[examen artium]] ved [[latin]]linjen ved Frogner skole i 1930.<ref>«[http://www.nb.no/nbsok/nb/5ba221d8c6406a86005e07d2792a3caf?index=2#273 Bie Lorentzen, Anna Henriette Wegner]», ''Studentene fra 1930; biografiske opplysninger, statistikk og artikler samlet til 25 års jubileet 1955'', s. 226, Oslo, 1955</ref> Hun studerte [[litteraturhistorie]], tysk og filosofiens historie ved [[Universitetet i Oslo|Det Kongelige Frederiks Universitet]], og ble [[mag.art.]] i litteraturhistorie med avhandlingen ''Hebbel og Ibsen'' i 1937.<ref>«Ny magister», ''Aftenposten'' 27. mai 1937</ref><ref>{{ Kilde tidsskrift | utgivelsesår = 1937 | tittel = Det kongelige Frederiks universitets aarsberetning for beretningsaaret 1936–1937 | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2020090881496_001?page=103 | side =102 }}</ref>

Hun ble gift i 1938 med forretningsmann og historiker [[Øyvind Bie Lorentzen]], sønn av ingeniør, oppfinner, industrileder og grosserer [[Hans Bie Lorentzen]]. Ektemannen tilhørte skipsrederslekten [[Lorentzen (slekt fra Sjælland)|Lorentzen]] og var en slektning av [[Øivind Lorentzen|Øivind]] og [[Erling Lorentzen]]; hans farfar var en av forfatterne av slektsboken ''Holmestrandsfamilien Lorentzen: En borgerslekt gjennem 300 aar'' (1913).<ref>I. F. Lorentzen (1913). ''Holmestrandsfamilien Lorentzen. En borgerslekt gjennem 300 aar''. Kristiania.</ref> Øyvind Bie Lorentzen var en sosialt engasjert mann som i 1930-årene hoppet av forretningskarrieren for å studere historie, og skrev hovedoppgave om Bjørnsons forhold til arbeiderklassen. De fikk en sønn og en datter.<ref>Sofie Rogstad: Henriette Bie Lorentzen, i: ''Norsk biografisk leksikon</ref> Hun fortsatte i stor grad å bruke navnet Henriette Haagaas som offentlig person i et par år etter at hun giftet seg, og ble først kjent under ektemannens navn i etterkrigstiden; Bie Lorentzen er et dobbelt slektsnavn uten bindestrek. I familien var hun kjent som [[Lillemor]], men hun brukte ikke dette private [[tilnavn]]et i sitt offentlige virke. Grunnen til at hun hadde dette tilnavnet i familien, et tradisjonelt kallenavn for en (liten) jente, var at hun hadde samme navn som sin mor og mormor, og at hun var den første datteren.