Redigerer Henrich Gerners gate 23 (Moss) (avsnitt)

== Historie ==
Henrich Gerners gate 23 ble opprinnelig oppført på 1700-tallet, som en av flere bygårder i det som tidligere ble kalt "Briskebakken". Disse bygårdene var i starten eid av byens [[Høker|høkere]], som regel i forbindelse med møllerdriften. <ref name=":0">{{Kilde www|url=https://www.mosshistorielag.no/images/Kulturminner/1045050-Thorbjrngrden-nedlastet-2016-09-04.pdf|tittel=Thorbjørngården|besøksdato=13. september 2021|forfattere=Karin Behn Skjævestad}}</ref>  

I 1807 startet det en brann som gjorde at alle husene fra Henrich Gerners gate 6 og lenger ned i bakken, brant ned. Brannen spredte seg oppover Briskebakken, gjennom Møllergate, Konggaten og ned Mellom-Bjergstræde. Dette resulterte i at 34 hus brant ned, og at 200 mennesker ble husløse. <ref>{{Kilde www|url=https://www.mosshistorielag.no/artikler-samla-fra-strandsittaren/543-noen-glimt-fra-livet-i-moss-rundt-1814|tittel=Noen glimt fra livet i Moss rundt 1814|besøksdato=2021-09-14|verk=www.mosshistorielag.no}}</ref> <ref>{{Kilde www|url=https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Bybrannen_i_Moss_1807|tittel=Bybrannen i Moss 1807 – lokalhistoriewiki.no|besøksdato=2021-09-14|verk=lokalhistoriewiki.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.mossbyleksikon.no/index.php?title=Bybranner|tittel=Bybranner – Moss byleksikon|besøksdato=2021-09-14|verk=www.mossbyleksikon.no}}</ref> Henrich Gerners gate ble bygd opp igjen etter kort tid, allerede i 1808. I 1996 brant huset igjen, da en russebil rygget inn i husveggen. <ref name=":0" />      

Høker Torbjørn (f. 1757) var den første dokumenterte eieren (ut ifra kildene som ble tatt i bruk under denne artikkelen), i år 1796.  <ref name=":0" /> Familien besto av Høker Torbjørn, Torbjørns hustru Ingeborg Christophersdatter (f. 1771) og deres sønn Johan Henrich Torbjørnsen (f. 1776). Sammen med familien bodde tjenestepiken deres Anne Cathrine Olsdatter, Blondine Maria Christophersdatter, som var husbondens svigersøster og Christopher Nielssen som var husbondens svigerfar. På samme adresse bodde også Amund Jacobsen sammen med hans kone Gjertrud Pedersdatter og deres datter Anne Amundsdatter. <ref>{{Kilde www|url=https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01058192000453|tittel=001 Torbiørn Henrichsen - 0042 Møller Gaden - 001 Byen - Tellingskretsoversikt - Folketelling 1801 for 0104P Moss prestegjeld - Digitalarkivet|besøksdato=2021-09-14|språk=no|verk=www.digitalarkivet.no}}</ref>   

Bernt Wold (f. 1827) sto oppført som eier fra folketelling i 1870.<ref>{{Kilde www|url=https://www.digitalarkivet.no/census/person/pf01053319000787|tittel=001 Bernt Wold - 054* Møllergade 68 a - 001* - Tellingskretsoversikt - Folketelling 1870 for 0104 Moss kjøpstad - Digitalarkivet|besøksdato=2021-09-13|språk=no|verk=www.digitalarkivet.no}}</ref> Sammen med ham bodde hans kone Maren Olsen (f. 1828) og deres to barn Axel Wold (f. 1854) og Valborg Wold (f. 1865). Bernt Wold arbeidet på den tiden som [[møller]], som kan være en god forklaring på hvorfor de valgte å bosette seg der de gjorde. I 1848 var det ti møller ved Mossefossen <ref>{{Kilde www|url=https://www.mossbyleksikon.no/index.php?title=Moss_Aktiem%C3%B8ller|tittel=Moss Aktiemøller – Moss byleksikon|besøksdato=2021-09-13|verk=www.mossbyleksikon.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://mossehistorien.blogspot.com/p/mllene-i-moss.html|tittel=Mossehistorien: Møllene i Moss|besøksdato=2021-09-13|verk=Mossehistorien}}</ref>, og Wold arbeidet sannsynligvis på en av disse. Møller fikk et stort omfang på 1800-tallet, og ble i stor grad benyttet i byer og industriområder der vann rant gjennom. Da kunne møllene drives av vannkraften i området. Gjennom [[Moss]] renner [[Vansjø]] ut i havet gjennom en kanal. Dette førte til at Moss var et attraktivt område å plassere møllene i. Fossen i Moss er spesielt sentral i industrien i byen, da de fleste næringsvirksomhetene ble drevet av vannkraften herfra. Sagbruket, jernverket, bryggeriene, brenneriene, mølledriften cellulose- og papirindustri, skipsbygning og glassverket ble alle drevet av vannkraften fra [https://www.mossbyleksikon.no/index.php?title=Mossefossen Mossefossen]. <ref>{{Kilde www|url=https://www.mosshistorielag.no/fossen|tittel=Fossen|besøksdato=2021-09-27|verk=www.mosshistorielag.no}}</ref> <ref>{{Kilde www|url=https://www.mossbyleksikon.no/index.php?title=Mossefossen|tittel=Mossefossen – Moss byleksikon|besøksdato=2021-09-27|verk=www.mossbyleksikon.no}}</ref> På grunn av så stor utbygging av møllene rundt området ved [[Mossefossen]] ble det bygget flere hus slik at alle som jobbet i møllene skulle få husholdning nært Mossefossen. <ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=mølle – anlegg|url=http://snl.no/m%C3%B8lle_-_anlegg|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2021-02-01|besøksdato=2021-09-20|språk=nb|fornavn=Audun|etternavn=Dybdahl}}</ref>      

I år 1893 står Olaf Olsen for første gang oppført som eier i Møllergade 2. <ref name=":4" /> I 1900 står sagmester Olaf Olsen stadigvekk oppført som eier, men denne gangen sammen med sin kone og syv barn.<ref name=":5" /> Ettersom sagbruket lå i nærheten av fossen, var dette et gunstig område for Olaf og familien å bosette seg i. [[Sagbruk|Sagbruket]] dukket opp fra omtrent 1530 i [[mosseelva]].<ref name=":6" /> Den gangen (slutten av 1500 tallet) var det "utømmelige" kilder med trær i området og det oppsto raskt lønnsom aktivitet. Bøndene kom med tømmer, fikk betalt, og handlet med seg varer og utstyr. I første halvdel av 1600-tallet (1632) var det over 50 sagbruk knyttet til fossen. I andre halvdel av 1600-tallet (1661) var det 36 sagbruk og 12 kverner. Sagbruksvirksomheten sank, men antall kverner økte på 1700-tallet i Moss. Dette skyldes betydelige militære forretninger og en livligere handel med omegnen. Det var tilgangen på korn i Moss som gjorde at militæret befant seg rundt i byen. Allikevel ble dette sett som en negativ ting ettersom innbyggerne ble tvunget til å gi fra seg korn hver gang det var krig og uro. På 1800-tallet økte møllerdriften igjen, ettersom det i 1811 var registrert 10 møller langs fossen, mens det i 1882 var registrert 14 møller i Moss.<ref name=":6">{{Kilde www|url=http://mossehistorien.blogspot.com/p/mllene-i-moss.html|tittel=Mossehistorien: Møllene i Moss|besøksdato=23.09.2021|forfattere=Arve Tomt Gundersen|sitat="1811 10 møller langs fossen" "1882 14 møller er registrert i bruk."}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.mosshistorielag.org/artikler-samla-fra-strandsittaren/569-vannsjovassdraget-mossefossen-regulering|tittel=Vannsjøvassdraget - Mossefossen - Regulering|besøksdato=2021-09-27|verk=www.mosshistorielag.org}}</ref>