Redigerer Helsingfors-erklæringen (avsnitt)

== Beskrivelse ==
[[Bresjnev]] og ledelsen i østblokklandene ønsket anerkjennelse for todelingen av Europa som oppstod etter [[andre verdenskrig]]. [[Warszawapaktens invasjon av Tsjekkoslovakia|Invasjonen av Tsjekkoslovakia]] noen år tidligere gjorde at østblokklandene var villig til å strekke seg langt i forhandlinger dersom de kunne få erklært anerkjennelse av de sovjetinsatte regimenes rett til å styre. Dette førte til Helsingfors-erklæringen ble kritisert i vestlige land for å legitimere diktatoriske regimer i øst. På den annen side innebar Helsingfors-erklæringen at østblokklandene skriftlig hadde erklært at de var for [[menneskerettighetene]], selv om kommunistpartiene ikke hadde som intensjon å anerkjenne menneskerettigheter reelt. Dissidenter i østblokkland kunne bruke Helsingfors-erklæringen som begrunnelse i sin kamp mot kommunistregimene ved å vise at begrensningene i [[Ytringsfrihet|ytrings-]] og [[reisefrihet]] i østblokken stred mot prinsipper de selv hadde undertegnet.<ref>John Lewis Gaddis ''The Cold War – A new history'' kapittl 5. ISBN 9780241958711</ref> Dette ble inspirasjon til dissidentbevegelser som [[Charta 77]] og [[Moscow Helsinki Group]].