Redigerer
Helsereform i USA
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Debatt og holdninger til helsereform == Temaet for de fleste reformene har vært hvordan helsetjenester i USA skal organiseres og finansieres. Særlig viktig er spørsmålet om hvilken rolle private skal ha i forhold til offentlige myndigheter. [[Velferdsstat]]ene i [[Europa]] legger til grunn at den enkelte borger har en grunnleggende rett til helsetjenester, men dette har ikke vært et allment anerkjent prinsipp i USA. Videre er det uenighet om staten skal ha ansvar for å forsikre alle, eller kun for visse grupper av befolkningen, og om den enkelte borger skal ha ansvar for å sikre egne helsetjenester gjennom egen eller arbeidsgivers forsikring. Diskusjonene om helsereform i USA kretser også omkring spørsmålet om størrelsen på de totale utgiftene til helsetjenester landet i forhold til omfang og kvalitet på tjenestene. Spørsmålet om helseforsikringenes dekningsgrad i befolkningen er også viktig. Dessuten trekkes ofte offentlig finansiering av etisk problematiske tjenester inn, og debatten blir tidvis ganske polarisert.<ref>Tidligere majoritetsleder [[Newt Gingrich]] karakteriserer Obamas reform som «helserasjonering» ([http://articles.latimes.com/2009/aug/16/opinion/oe-gingrich16 LA Times-Gingrich-Healthcare Rationing-Real Scary], 16. august 2009). [[Sarah Palin]] i 2009 trakk fram sin motstand mot reformen ved å peke på seksjonen som gjelder Medicare-kompensasjon til leger som behandler og gir konsultasjon om behandlingsopphør for uhelbredelig syke og komatøse pasienter, med mye siterte påstander om at reformen representerer «downright evil» og et «death panel», og uttalte om den offentlige finansieringen av disse aspektene at «my parents or my baby with Down Syndrome will have to stand in front of Obama's 'death panel' so his bureaucrats can decide, based on a subjective judgment of their 'level of productivity in society,' whether they are worthy of health care». ( [http://www.cbsnews.com/blogs/2009/08/08/politics/politicalhotsheet/entry5226795.shtml Palin Weighs In on Health Care Reform], CBS News 8. august 2009).</ref> Blant de mest kjente forkjemperne for offentlig sykeforsikring har særlig [[Ted Kennedy]], [[Bill Clinton]], [[Hillary Clinton]] og [[Barack Obama]] markert seg blant [[Det demokratiske parti|Demokratene]], mens [[Mitt Romney]] har vært blant de relativt få ledende politikere fra [[Det republikanske parti|Republikanerne]] som støtter sykeforsikring i offentlig regi. <ref>Utover Romney er det vanskelig å finne framstående, republikanske støttespillere for ''offentlig'' allmenn helseforsikring. Senator [[Tom Coburn]] har tatt til orde for privat finansiering med skattefradrag etter sveitsisk modell. ([http://www.nysun.com/opinion/competition-solves-health-care/72610/ Tom Coburn: «Competition Solves Health Care», ''The New York Sun''] {{Wayback|url=http://www.nysun.com/opinion/competition-solves-health-care/72610/ |date=20210302170102 }}, 10. mars 2008).</ref> Presidentkandidat og senator [[John McCain]] arbeidet i valgkampen i [[2008]] for en ''Guaranteed Access Plan'' som baserte seg på privat finansiering med skattefradrag for alle som ikke har dekning gjennom arbeidsgiver. <ref>Robert E. Moffit and Nina Owcharenko, [http://www.heritage.org/Research/HealthCare/upload/bg_2198.pdf «The McCain Health Care Plan: More Power to Families»], The ''[[Heritage Foundation]]'', 15. oktober 2008.</ref> I offentlige meningsmålinger har et flertall av amerikanerne i et par tiår støttet prinsippet om allmenn sykedekning.<ref>Thomas Bodenheimer, [http://content.healthaffairs.org/cgi/reprint/24/6/1426?maxtoshow=&HITS=10&hits=10&RESULTFORMAT=&fulltext=National+health+care+oppose&andorexactfulltext=and&searchid=1&FIRSTINDEX=0&resourcetype=HWCIT «The Political Divide In Health Care: A Liberal Perspective»] {{Wayback|url=http://content.healthaffairs.org/cgi/reprint/24/6/1426?maxtoshow=&HITS=10&hits=10&RESULTFORMAT=&fulltext=National+health+care+oppose&andorexactfulltext=and&searchid=1&FIRSTINDEX=0&resourcetype=HWCIT |date=20090909073043 }}, Health Affairs, November/December 2005.</ref> Også i 2009 var det et stort flertall på 65–66% som støttet prinsippet om at offentlige myndigheter finansierer forsikring for de som ikke har råd til det selv, 55% støttet i oktober 2009 fremveksten av en offentlig helseforsikringsordning, mens 59% mente arbeidsgivere som selv ikke dekker forsikring skal betale inn til et statlig fond for de uforsikrede.<ref>[http://people-press.org/report/551/ Pew Research Institute] - «Mixed Views of Economic Policies and Health Care Reform Persist», 8. oktober 2009.</ref> Men det konkrete reformforslaget som Representantene hus behandlet i 2009 møtte mer motstand enn bifall i befolkningen gjennom året, først i november – etter at det ble vedtatt – snudde stemningen til en overvekt av støtte til reformen.<ref>[http://people-press.org/report/565/abortion-and-health-reform Pew Research Institute] - «Abortion Plays Small Role in Health Reform Opposition», 19. november 2009, helt nederst i artikkelen.</ref> Samtidig svarte et flertall på 55% at de var imot at abortinngrep skal dekkes av offentlig forsikring, og selv blant reformtilhengere var det flere motstandere enn tilhengere av offentlig finansierte abortinngrep.<ref>[http://people-press.org/report/565/abortion-and-health-reform Pew Research Institute] - «Abortion Plays Small Role in Health Reform Opposition», 19. november 2009, omtrent midt i artikkelen.</ref> I desember 2009 svarte imidlertid 48% at de generelt sett var motstandere av forslagene som da lå i Kongressen om helsereform, mot 35% som generelt sett var for.<ref name="Mixed Views">[http://people-press.org/report/572/mixed-views-of-obama-at-year-end Pew Research Institute], «Mixed Views of Obama at Year's End», 16. desember 2009.</ref> En meningsmåling fra desember 2009 viste også at velgerne ikke anså at helsereform var så viktig at budsjettunderskuddet kunne økes. Meningsmålingen fra desember 2009 viste også at 73% ikke trodde at en helsereform lot seg gjennomføre uten å øke budsjettunderskuddet.<ref name="CNSNews">[http://www.cnsnews.com/news/article/59066 CNSNews] {{Wayback|url=http://www.cnsnews.com/news/article/59066 |date=20100102013322 }}, Poll: More Than Half of Americans Say Health Reform Is Not Worth Increasing the Deficit, 29. desember 2009.</ref> 56% av velgerne ønsket ikke å gjennomføre en helsereform som ville øke budsjettunderskuddet.<ref name="CNSNews"/>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 1 skjult kategori:
Kategori:Artikler som trenger referanser
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon