Redigerer Helsepsykologi (avsnitt)

== Overblikk ==

Nylige fremskritt i psykologisk, medisinsk og fysiologisk forskning har gitt et nytt perspektiv i måten vi ser på helse og sykdom. Denne konseptualiseringen kalles den biopsykososiale modellen. Den ser på helse og sykdom som et produkt av en kombinasjon mellom biologiske karakteristikker (f. eks. genetisk predisponering,) atferdsfaktorer (f. eks. livsstil, stress), og sosiale tilstander (f. eks. kulturell påvirkning, familieforhold og sosial støtte). Det er den antatte sammenhengen mellom disse tre faktorene; biologi, adferd og sosiale forhold, som helsepsykologer arbeider med å forstå. Et særskilt mål er å finne ut hvordan denne sammenhengen påvirker menneskers helse og sykdom. 

Helse[[psykolog]]er samarbeider med flere ulike helse[[profesjon]]er (f. eks. [[lege]]r, [[tannlege]]r, [[sykepleier]]er, sosialarbeidere, og farmaseuter) både for å drive forskning, og for å tilby klinisk rådgivning og behandling. Mange fokuserer på forebygging og designer [[Helseintervensjon|intervensjoner]], dvs. lager tiltak for å fremme helse og redusere faren for sykdom. Mens en god del helsepsykologer tilbyr kliniske tjenester som en del av deres arbeid, er andre i ikke-kliniske roller som primært sett innebærer undervisning og forskning.

Helsepsykologi er både et teoretisk og et anvendt fagfelt. Varierte forskningsmetoder og teknikker tas i bruk. Disse inkluderer kontrollerte, randomiserte [[eksperiment]]er, [[kvasi-eksperimenter]], [[longitudinelle studier]], [[tidsseriestudier]], [[krysseksjonelle studier]] og [[case studie]]r, samt aksjonsforskning. Man undersøker et mangfold av variabler, blant annet [[gen]]type, hjerte– og karsykdom, [[tobakk|røykevane]]r, religiøs praksis, [[Etanol|alkohol]]bruk, sosial støtte fra [[venner]] og [[familie]], leveforhold, [[emosjon]]ell tilstand, sosial klasse og mye mer. Noen behandler [[individ]]uelle pasienter med ulike [[avhengighet]]sproblemer, [[søvn]]problemer, eller problemer knyttet til spising og [[kosthold]]. Andre arbeider med [[gruppe]]r eller medlemmer av mindre [[samfunn]] og lokalmiljøer, for å styrke deres kontroll over egen helse og slik forbedre livskvaliteten i hele miljøer. Dette henger blant annet sammen med forståelsen av lav sosio-økonomisk status som en underliggende faktor for [[helseatferd]].