Redigerer Helmut Käutner (avsnitt)

==Liv og virke==
=== Bakgrunn===
Helmut Käutner ble født i Düsseldorf, men vokste opp i [[Essen]]. Han studerte blant annet filosofi og teatervitenskap ved [[Universitetet i München]].

===Teater===
I München var han i 1930 med og dannet en kaberetgruppe som gjennom sin innsats ved feiringen av Goetheåret i 1932 fikk suksess og fikk turnere i den tyskspråklige verden. Gruppen fremtrådte også i filmen ''[[Kreuzer Emden]]'' fra 1932. Käutner ble raskt en etablert skuespiller og regissør på teaterscener.

===Film===
I 1939 regisserte han sin første langfilm, ''Kitty und die Weltkonferenz'', som imidlertid ble forbudt i Tyskland straks etter premieren, med henvisning til «pro-britiske tendenser». Käutner så deretter til å holde sine filmer upolitiske. Med unntak av filmen ''[[På gjensyn, Franziska]]! (Auf Wiedersehn, Franziska)'' fra 1941, der myndighetene fremtvang en krigspropagerende avslutning, er Käutners filmer fra nazistårene utpreget upolitiske. De kjennetegnes i stedet av en poetisk realisme som også vant tilhengere i utlandet. Blant hans viktigste filmer fra den tiden var ''Ronanze in Moll'' (1943), ''Große Freiheit Nr. 7'' (1944) og ''Unter den Brücken'' (1945). Den sistnevnte gikk nesten tapt i [[andre verdenskrig]]s siste fase. Men to kopier ble reddet over til Sverige, og filmen kunne senwre befeste en fremtredende stilling i den tyske filmhistorien.<ref name=filmportal>{{Webbref|url=http://www.filmportal.de/person/helmut-kaeutner_dc43e0d0428247a6ac605e880d18bfcd|titel=Helmut Käutner|språk=tyska|verk=Filmportal.de|utgivare=Det tyske Filminstitutt|hämtdatum=2012-11-24}}</ref>

Etter krigen deltok Helmut Käutner i omorganiseringen av landets teaterverden. Allerede i 1947 var han returnert til filmen, med ''Autostrada'' som var Vest-Tysklands aller første langfilm. Blant hans tyske etterkrigsfilmer er ''[[Den siste broen]]'' (1954), ''Der Teufels General'' (1955) og ''[[Der Hauptmann von Köpenick]]'' (1956), som ble fremgangsrike både i hjemlandet og utenlands. 

Mot slutten av 1950-tallet produserte han også to amerikanske filmer. I Hollywood fikk han egentlig ingen suksess, hvorpå han returnerte til hjemlandet med en mer ujevn produksjon.<ref>{{Kilde www| url=https://snl.no/Helmut_Käutner| tittel=Store norske leksikon | besøksdato=31. januar 2016| språk=Norsk}}</ref>

På 1960-tallet ble Käutners karriere i kinofilmen stadig mer perifer, men han var produktiv innen fjernsyn og radioteater. Käutner sto bak en rekke populære hørespill, først for Radio Hamburg og senere [[Nordwestdeutscher Rundfunk|NWDR]]. Han var også en kjent kabaretartist i Tyskland og skrev teksten til fler av sangene i filmene han regisserte.

I 1977 pensjonerte han seg og slo seg ned i [[Toscana]]. Året derpå ble han utnevnt til æresprofessor av [[Berlins senat]]. 

Han døde i sitt hus i Italia i 1980.<ref name=filmportal />