Redigerer Helmold av Bosau (avsnitt)

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn===
Helmold ble født i nærheten av [[Goslar]]. Han vokste opp i [[Holstein]] og fikk sin undervisning i [[Braunschweig]] fra Gerold, den senere biskop i Oldenburg (1139-42). Senere kom han under ledelse av Vicelinus, «vendernes apostel», først i [[Augustinerordenen|augustinerklosteret]] Faldera, senere kjent som [[Neumünster]] (1147-53). 

===Prest===
Han ble [[diakon]] omkring 1150 og ble endelig sogneprest i 1156 i Bosau ved [[Großer Plöner See]].

=== ''Chronica Slavorum'' ===
Ved biskop Gerolds tilskyndelse skrev Helmold sin ''[[Chronica Slavorum]]'', en historie om erobringen og konverteringen av de polabiske slavere på [[Karl den store]]s tid, fra ca. 800 til 1171. Formålet med denne krøniken var å demonstrere hvordan kristendommen og den tyske nasjonalitet gradvis fikk fotfeste blant venderne, især i den østlige del av Holstein.{{Tr}}

Som et øyenvitne gir han en klar beskrivelse på flytende [[latin]] av Vicelins misjonsarbeid, om opprettelsen av bispesetet i Oldenburg, om overføringen av dette bispesete til [[Lübeck]], da tysk handel på sistnevnte sted var blitt viktigere enn i Oldenburg, om spredningen av tysk innflytelse blant venderne, den nådeløse undertrykkelse og utryddelse av disse og om tilflyttingen til deres land av utenlandske bosettere, hovedsakelig [[Westfalen|westfalere]] og [[Nederland|hollendere]].{{Tr}}

Verket er oppdelt i to deler: den første dekker en periode som avsluttes med året 1168, mens den andre fortsetter til år 1171. Denne andre del ble senere videreskrevet til 1172.

Helmold var en kritisk historiker som beskylder [[Henrik Løve]] for «pengegriskhet» og kritiserte [[de vendiske korstog]].{{Tr}} Han sa at blant styrkene i Henrik Løves hær under venderkorstogene var det «kun tale om penger, aldri om kristendommen» og misjonens omvendelse av slaverne.

=== Helmold som kilde ===
Helmold utnyttet sitt kjennskap til den tidligste periode fra [[Adam av Bremen]]s kirkehistorie og de saksiske krøniker som vedrører [[Henrik IV av Det tysk-romerske rike|Henrik IV]], foruten [[Willehad]]s ''vita'', skildringen av [[Ansgar]]s ''vita'' og muligens også Vicelis ''vita'', men de resyméer han gjorde av disse opptegnelser er upålitelige.{{Tr}} Han er ikke desto mindre den viktigste kilde til informasjon for hans egen tids historie, hvor hans redegjørelse hviler på Vicelins og Gerolds muntlige opplysninger.{{Tr}} Hans informasjonskilder blir merkbart tynnere etter sistnevntes død i 1163. 

Hans troverdighet ble alvorlig betvilt i det 19. århundre (især Sehirren: ''Beiträge zur Kritik holsteinischer Geschichtsquellen'', Leipzig 1876) på grunn av hans motsetningsforhold til erkebiskopene i [[Bremen]] og hans partiskhet for Oldenburg-Lübecks biskop, men det er ikke grunnlag for å anta at han gjorde seg skyldig i en forsettlig forfalskning av fakta.{{Tr}}

Henrik Løve, hertug av Sachsen, var Helmolds protektor. Krøniken ble fortsatt frem til 1209 av abbed Arnold i Lübeck.