Redigerer
Helligtrekongersaften (skuespill)
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Kontekst, tid og tittel == === Tilblivelse === Stykket er sannsynligvis skrevet mellom 1600 og 1601 og ble utgitt for første gang i [[William Shakespeare]]s ''[[First Folio]]'' i 1623. Den første kjente framføringen skjedde [[2. februar]] [[1602]].<ref>Datoen er kjent fra den engelske jusstudenten John Manninghams dagbok, han hadde sett stykket samme dag, men sier ikke noe som kan fastslå at det var snakk om en premiere.</ref> === Elementer i handlingen === Stykket inneholder de fleste av de faste elementene i en [[komedie]] i [[engelsk renessanseteater]] i [[elisabethansk tid|elisabetansk tid]]. Disse elementene er blant annet * adskillelse og gjenforening * identitetsforvirring, personforveksling * ubesvart kjærlighet eller andre prøvelser for de elskende * en handlekraftig tjenestepike Shakespeare for sin del forsynte ofte sine stykker med små [[ordspill]], blødmer og vittigheter som sparker i flere retninger, både på og utenfor scenen. Dertil kom også innslag av grov [[farse (teater)|farse]], karakterkomikk eller lavkomikk, beregnet på den folkelige delen av publikum.<ref>[[Kristian Smidt]]. «Innledning» I: William Shakespeare. ''Skuespill''. Gyldendal, 1974. I serien ''[[Mesterverk fra verdenslitteraturen]]''. ISBN 82-05-05645-5.</ref> === Tittelen === Tittelen er etter [[helligtrekongersaften]] i den kristne [[juletiden|julehøytiden]]. Det er ingen ting i handlingen som knyttet an til årstiden eller den kirkelige høytiden. Denne helligdagen hadde imidlertid i Shakespeares tid forandret seg til en maskeradefestaften hvor tjenere kledde seg ut som herskapet, menn som kvinner og videre. Det er kjent at man hver år framførte et nyskrevet skuespill for dronning [[Elisabeth I av England|Elisabeth I]] på denne dagen,<ref name="WW" /> og enkelte litteraturhistorikere antyder at stykket kan blitt vist første gang under en fest på slottet [[Whitehall]] i London på helligtrekongersaften 1601.<ref>Den amerikanske litteraturhistorikeren Leslie Hotson i boka ''The first night of Twelfth Night'' (1954), her sitert etter Olav Lausunds etterord til 1997-utgaven på Aschehoug forlag.</ref> Blant de forhold som taler for dette er at det er kjent at Shakespeare og hans teaterkompani opptrådte på den aktuelle festen, uten at man vet hvilket stykke de framførte. En av prominente gjestene ved denne festen var til overmål en navnebror av hovedpersonen, den italienske hertugen Virginio Orsino av Bracchiano (1572–1615). === Undertittelen === Undertittelen antas å være en replikk til [[John Marston]]s skuespill ''What You Will'', som hadde premiere mens Shakespeare arbeidet med sitt stykke. Undertittelen kan også innebære en uhøytidelig, leken tilnærming til dialogen med publikum og dets møte med stykket: «dere får det som dere vil ha det».<ref name="OL" /> Undertitler var forøvrig på moten på denne tiden. === Forelegg/inspirasjonskilder === Skuespillet er inspirert av [[novelle]]n ''Apolonius og Silla'' av [[Barnabe Rich]], utgitt i samlingen ''Riche his farewell to the military profession'' (1581), både med hensyn til forliset, tvillingforveksling og en kvinne kledd som mann. Riche hadde for sin del lånt historie av den italienske forfatteren [[Matteo Bandello]] romantiske fortelling ''Niculo'' (1554). Bandello var forøvrig også opphavsmann til den første kimen til historien om ''[[Romeo og Julie]]''. Bandello bygget for sin del på det italienske skuespillet ''Gl’Ingannati'' (1530-årene), som Shakespeare også kan ha kjent og lånt direkte fra. Her forekommer både tvillingforveksling og trekantforviklinger, og flere av karakterene har samme navn som i Shakespeares stykke. Et annet teaterstykke, ''Laelia'', som hadde mye av den samme intrigen, ble framført på [[latin]] i Cambridge i 1590 og 1598.<ref name="WW" /> Det er karakteristisk for Shakespeares tidlige forfatterskap at han låner intriger og motiv fra andre forfattere, og forståelsen av «opphavsrett» var heller ikke utviklet i den grad at slike lån ble oppfattet som uetiske. Karakteren Malvolios person og skjebne finnes ikke i noen av de ovenfor nevnte tekstene som har vært Shakespeares inspirasjon til stykket. Malvolio er således Shakespeare egen idé. Flere har pekt på at karakteren kan inneholde hentydninger til faktiske personer ved hoffet og annetsteds i Shakespeares egen tid.<ref name="OL">Olav Lausund «Etterord» I: ''Helligtrekongersaften''. Aschehoug, 1997/2002. ISBN 82-03-20688-3.</ref>
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 3 skjulte kategorier:
Kategori:Anbefalte artikler
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon